Portrettbilde av en kvinne i politiets blå uniformsskjorte. Kvinnen ser i kamera og har kort mørkebrunt hår.
Beredskapsdirektør Tone Vangen
FotoPolitiet

Rapporten gir et bilde av tilgjengelige årsverk (kapasiteten) på det politioperative området da dataene ble samlet inn i 2018 og 2019. Det er videre estimert hva tjenestepersoner brukte tiden på i dette tidsrommet. 

Det er viktig å understreke at tilgjengelige årsverk ikke er det samme som antall ansatte, men er relatert til hele årsverk.

Hovedfunnene i rapporten:

  1. Antall tilgjengelige årsverk (introduksjon):

Kunnskap om hvor mange årsverk politiet har tilgjengelig på det politioperative området er viktig, og gir oss et godt utgangspunkt for å vite noe om hvor godt politiet er rustet til å ivareta sine oppgaver.

  • Da rapporten ble utviklet var det på det politioperative området 4.083 hele årsverk, etter en har trukket fra årsverk som er dedikert til ledelse. Noe av denne kapasiteten avgis også til andre virksomhetsområdet, som for eksempel til straffesaksarbeid, slik at det ble estimert at til sammen var det 3. 344 hele årsverk til å gjennomføre politioperativt arbeid.

Dette fordelte seg med:

  • 2 187 årsverk tilgjengelig til patruljemannskap
  • 608 årsverk tilgjengelig til operasjonssentralen
  • 310 årsverk tilgjengelig til støttefunksjon politioperativt
  • 239 årsverk tilgjengelig til UP/trafikkorps

  • For hvert årsverk må det trekkes fra noe tid til trening og opplæring, ferie, lunsj og sykefravær samt administrative oppgaver. Etter fratrekkene ble det estimert at for hvert årsverk hadde i gjennomsnitt rollene patruljemannskap, operasjonssentral og UP/trafikkorps 6 av 10 timer tilgjengelig til å gjennomføre politioperativt arbeid.

– Kunnskap om antall tilgjengelige årsverk på det politioperative området vil framover jevnlig oppdateres, slik at vi kontinuerlig har et bilde av kapasiteten i etaten. Dette er viktig for god styring og utvikling av det politioperative området, og vil være en viktig støtte i arbeidet med å sørge for at vi gir innbyggerne best mulig tjenester og utøver våre oppgaver på best mulig måte.

Tilstedeværelse og synlighet av politioperativt mannskap

  • Av tiden patruljemannskapet ble estimert å ha tilgjengelig til politioperativt arbeid, ble det anslått at ca halvparten  av tiden ble brukt til patruljering, og i overkant av en tredjedel av tiden gikk med på å håndtere oppdrag. Til sammen anslås det at patruljemannskapet er ute på patrulje eller i oppdrag i    ca 85 % av denne tiden. Tiden patruljemannskapet ikke var tilgjengelig for innbyggerne, ble brukt til forarbeid for å sette mannskapet i stand til å utføre patruljetjeneste.

– Det å ha et tilgjengelig politi er en viktig målsetning for etaten, sier Vangen.

– Dette viser at de patruljemannskapene politiet har til rådighet jobber aktivt med oppdrag og patruljering, og er tilgjengelig for innbyggerne mesteparten av tiden de bruker til politioperativt arbeid. Det er også viktig med forberedelser for at politiets arbeid skal kunne gjennomføres på en best mulig måte.

  • Av patruljens tid til politioperativt arbeid, er patruljen estimert å være engasjert i arbeidsoppgaver der de er synlig for innbyggerne i snitt 80 % av tiden.

– Disse funnene peker på forhold som er viktig for oss i politiet. Politiet nyter stor tillit blant befolkningen, og denne tilliten kan blant annet basere seg på innbyggernes opplevelse av et tilgjengelig og synlig politi.

  • I tråd med politiets hovedstrategi viser funn fra undersøkelsen at patruljemannskapet bruker mye tid på arbeid av forebyggende karakter. I overkant av halvparten av tiden som er estimert å være tilgjengelig til politioperativt arbeid, ble brukt på oppgaver av forebyggende karakter.

– Det er viktig at patruljene vi har tilgjengelig jobber proaktivt, da forebygging er vår hovedstrategi. Jo mer tid politiet har til nettopp dette, jo mer kriminalitet kan man forhindre at i det hele tatt skjer.

  • Rapporten viser at sett opp mot antall hendelser som registreres, bruker politiet relativt sett like mye tid på oppdrag i byer og tettbygde områder som i områder der det bor få folk.

– Dette resultatet bygger opp under at vi er ett politi. Det er viktig for oss å klare å prioritere oppdrag både i byen og på bygda, med de ressursene vi har. Undersøkelsen viser at politiet bistår innbyggerne også i hendelser med lavere hastegrad, det vil si oppdrag som politiet vurderer som mindre tidskritiske. Opp mot halvparten av tiden brukt på politioperative oppdrag, var i oppdrag som hadde lav hastegrad.

– Dette viser at politiet har kapasitet til å prioritere også de mer hverdagslige hendelsene. Dette  er positivt da innbyggernes behov for hjelp og bistand fra politiet favner mye mer enn de mest alvorlige oppdragene som haster mest, men som allikevel kan oppleves som viktig for innbyggerne. 

Utvikling i antall årsverk

  • I tråd med målsettingen for reformen om økt spesialisering i etaten, underbygger resultatene i rapporten en slik utvikling i politiet, deriblant på det politioperative området. Undersøkelsen viser en endring for generalistrollen lensmannsbetjent (kombinert rolle), da de nå i større grad er spesialisert innenfor fagfeltene patrulje, etterforskning, forebygging og etterretning. , Det har vært et av målene med reformen at flere rendyrker kompetanse og tidsbruk innenfor ett fagfelt. Det estimeres å være det samme antall årsverk på politioperativt område i 2019 sammenlignet med 2015.

– Dersom en går bak tallet og ser på oppgavene til patruljemannskapene har det skjedd mye positivt: politiet har gått fra å ha stor grad av generalister, til i dag å ha større grad av rendyrkede spesialister, sier Vangen.

– Der politiet før måtte prioritere tiden sin på en rekke ulike fagfelt og oppdrag, rendyrker man i dag kompetansen og tidsbruken. Ressurssøkning i politidistriktene i 2020 og 2021 skal styrke politiets tilstedeværelse, herunder antall patruljer.

Patruljemannskapene: Tid til trening og opplæring

  • Estimatene presentert i rapporten viser at patruljemannskapene i gjennomsnitt brukte i overkant av 20 % av et tilgjengelig årsverk på aktiviteter utover politioperativt arbeid, som trening, opplæring, møter og administrative oppgaver. Rapporten peker på noe mangelfull registrering og oversikt over kompetanseheving og kursing.

– Vi har et godt trent politi, og trening er viktig for at politiet skal kunne møte innbyggerne og løse oppdragene på en faglig god måte. Trening og øving er helt avgjørende for å få et godt forberedt politi som er satt i stand til å løse oppgavene sine på en trygg og sikker måte. Politiet trener blant annet på alt fra arrestasjonsteknikk for å unngå skader, til hvordan man går i dialog for å ta ned en situasjon.

– Det er imidlertid behov for å se på hvordan vi registrerer kompetanseheving og kursing. Det er et mål framover å i større grad sørge for at tiden som benyttes til trening må være basert på en  helhetlig og tilpassetplan, for å få maksimalt ut av tidsbruken.

Bemanning patruljemannskap og operasjonssentral

  • Funnene i rapporten går i retning av at bemanningen hos patruljemannskapet, sammenlignet med dagtid ukedag, er relativ lav på ettermiddagen i ukedagene, og kveld og natt i helgen, selv om arbeidstrykket per tjenesteperson da er størst.

– Det er viktig å huske på at ettermiddag ukedag, og kveld, natt i helg er tider på døgnet der patruljemannskapene i stor grad bruker tiden på å løse oppdrag fra operasjonssentralen. På dagtid ukedag, vil en andel av patruljemannskapene være opptatt med trening, øving og administrative oppgaver.

Vangen er glad for at gjennomsnittlig responstid på hasteoppdrag på kveld og natt i ukedagene samt i helgene ikke øker, selv om bemanningen er lavere.

– Dette viser at politiet klarte å prioritere å rykke ut på disse hendelsene til tross for lavere bemanning. Det kan imidlertid være svært hektisk på enkelte vaktsett og utfordrende for mannskapene å håndtere mange oppdrag.

– En kommende pilot har som mål å se nærmere på en bedre ressursutnyttelse gjennom tjenesteplanlegging, understreker hun.

  • Når det gjelder bemanningen av operasjonssentralene peker rapporten på det samme mønsteret: sammenlignet med dagtid ukedag var det lavere bemanning på ettermiddag i ukedagene, og kveld og natt i helgen, selv om arbeidstrykket per tjenesteperson da er størst.

Rapporten anbefaler å se på mulighetene til å bemanne sentralbordene også utenom ordinær arbeidstid der det ikke gjøres i dag, samt å se på andre tiltak, som for eksempel teknologiske løsninger som kan avlaste operasjonssentralene.

Veien videre

Undersøkelsen gir politidistriktene og POD et godt utgangspunkt for å se nærmere på kapasiteten på det politioperative området i etaten, og hvordan patruljemannskapet benytter tiden sin.

– Vi ser at de operative ressursene vi har, bruker tiden sin fornuftig og godt, sier Vangen.

Bemanningsøkning i 2020 og 2021 forventes å styrke bemanningen i geografiske driftsenheter.  

– Vi har de siste årene bygget grunnmuren i et moderne politi, og nå er det på tide å bygge videre og justere der det trengs. Undersøkelsen gir i tillegg et godt grunnlag for en kunnskapsbasert styring og ledelse av etaten på det politioperative området, både nasjonalt og lokalt. Vi vil bruke denne kunnskapen til å sikre god kvalitet i de tjenestene vi leverer til innbyggerne, avslutter hun.