En rapport fra Riksrevisjonen konkluderer med at politiets evne til å avdekke og oppklare IKT-kriminalitet har vesentlige svakheter. Riksrevisjonen peker på behov for å bedre kapasiteten og kompetansen innen etterforskning av IKT-kriminalitet, styrke samordningen på tvers av etaten og sikre bedre kunnskap rundt kriminalitetsutviklingen.

− Vi tar funnene i Riksrevisjonens rapport på største alvor, og kjenner oss igjen i utfordringene som beskrives. Riksrevisjonen peker på flere områder hvor vi må bli bedre, og vi er i gang med å følge opp anbefalingene i rapporten. Det gjenstår fortsatt arbeid, men jeg mener vi er på rett vei, sier avdelingsdirektør Bjørn Vandvik i Politidirektoratet.

Politiets prioriteringer

Rapporten gjelder politiets innsats i perioden 2016 – 2019. I denne perioden har det skjedd en betydelig endring i kriminalitetsutviklingen. I dag bruker politiet rundt 30 prosent av etterforskningsressursene på knapt 3 prosent av de mest alvorlige sakene. Det fører til at de fleste politidistrikter ikke har god nok kapasitet til å forfølge så mange anmeldelser som man skulle ønske. Dette gjelder på tvers av flere kriminalitetsområder.

− Funnene i Riksrevisjonens rapporten gir grunnlag for viktig læring. Samtidig må anbefalingene vurderes i sammenheng med andre kriminalitetsområder, og den helhetlige utviklingen av politiet. Slik situasjonen er, mener jeg vi gjør en riktig prioritering i bruken av politiets ressurser. Samtidig er det rom for forbedring med hensyn til hvordan ressursene våre kan utnyttes mer effektivt, sier Vandvik.

Oppfølging av rapporten

De siste årene er det tatt flere viktige grep som er i tråd med anbefalingene fra Riksrevisjonen, og som forventes å bidra til å bedre situasjonen fremover.

− I 2019 ble det opprettet et nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) hos Kripos. Dette vil sette Kripos i bedre stand til å støtte politidistriktene med spisskompetanse innen bekjempelse av IKT-kriminalitet. Det er også etablert egne enheter med kompetanse innen digitalt politiarbeid i alle politidistrikt. Det å samle og styrke kompetansemiljø forventes å bidra positivt fremover, forklarer Vandvik.

I 2019 ble politiets kapasitet til å sikre elektroniske spor styrket gjennom etablering av et lagringsnett for digitale spor og beslag. En felles infrastruktur for håndtering og utveksling av digitale beslag bidrar til en mer effektiv utnyttelse av politiets ressurser. Det pågår et prøveprosjekt for å se på muligheten til å utvide bruken av dette lagringsnettet.

− Fremover blir det viktig å jobbe systematisk med hvordan vi kan utnytte og utvikle ressursene våre for å bidra til en bedre bekjempelse av trusler og kriminalitet i det digitale rom. Vi vil ta med oss funnene fra Riksrevisjonen inn i det videre arbeidet, sier Vandvik.

Satser på samarbeid

En viktig satsning i politiet er at vi skal jobbe mer forebyggende, alene og sammen med andre. Det gjelder også innenfor IKT-kriminalitet. Økt digitalisering og ny teknologi skaper komplekse utfordringer som ikke kan løses av enkeltaktører. Bekjempelse av IKT-kriminalitet krever felles innsats og samarbeid mellom offentlige og private aktører, og vil stå sentralt i det videre arbeidet.

− Økt digitalisering og ny teknologi gir mange muligheter, men gjør samtidig samfunnet som helhet mer sårbart. Bekjempelse av IKT-kriminalitet påvirkes i stor grad av samfunnets samlede evne til forebygging. Både virksomheter og privatpersoner kan bidra gjennom å redusere egen sårbarhet. En måte å beskytte seg på er å øke bevisstheten rundt bruk og utskifting av passord, benytte tofaktor-autentisering for pålogging og ha gode systemer for datasikkerhet og personvern. Dette er komplekse utfordringer samfunnet må ta grep om i fellesskap, avslutter Vandvik.