Overvekt av kvinnelige studenter på Politihøgskolen

51,1 prosent av studentene som ble tatt opp på Politihøgskolen (PHS) i 2020 var kvinner. I 2014 var prosentandelen på 39,5 prosent. Rektor Nina Skarpenes forteller at dette er en ønsket utvikling, og at det i nyere tid har vært en bevisst strategi å øke antall kvinnelige studenter.

– Det er en politisk målsetting at norsk politi skal speile befolkningen. Da er det viktig at begge kjønn er likt representert, sier Skarpenes.

Andelen kvinnelige politiledere skal opp

Ledelsen har troen på at et høyere inntak av kvinnelige politistudenter på sikt vil kunne bidra til et høyere antall kvinnelige operative politiledere. Selv om andelen kvinnelige ledere i politiet totalt er på 37 prosent, viser statistikken at blant medarbeidere med politiutdanning er andelen kvinnelige ledere i etaten langt lavere. Ved utgangen av 2020 var tallet på 24 prosent, mot 16 prosent i 2014. Til tross for vekst, er tallet lavere enn politiets ledelse ønsker seg.

-Det går den riktige veien, men andelen kvinnelige ledere i disse stillingene skal opp. Det er et lederansvar på alle nivå i politiet å jobbe for en bedre kjønnsbalanse - også i vårt ytterste ledd. Mangler vi balanse i rekrutteringen går vi glipp av viktig kompetanse, kommenterer politidirektør Benedicte Bjørnland.

40 prosent kvinnelige politiledere innen 2027

En god og balansert fordeling av kvinner og menn påvirker arbeidsmiljøet positivt, bidrar til mangfold og bringer ulike perspektiver. Ved utgangen av 2020 var 46 prosent av medarbeiderne i politiet kvinner. Blant juristene var 63 prosent kvinner, blant de sivile var 66 prosent kvinner, mens i politistillinger var kun 34 prosent kvinner.

-Det viktig å minne om at det ikke handler om hvilket kjønn man er når man jobber på gaten. Der handler det om personlighet, sier Gry Lene Sem. Hun jobber som tjenesteleder i Oslo politidistrikt.

Hun er en av de første kvinnene som ble en del av Utrykningsenheten til politiet. Da Sem ble en del av dette miljøet følte hun at hun tråkket inn i et domene hun ikke skulle. I en lang periode var hun den eneste kvinnen. Her har hun sett en forbedring de siste årene, men hun er tydelig på hva som skal til for å nå målet om 40 prosent kvinnelige ledere i politistillinger med personalansvar innen 2027.

-Å ha ledere som stoler på, og respekterer deg er av stor betydning. Selv er gode ledere grunnen til at jeg er der jeg er i dag. Jeg har fått både støtte og muligheter, kommenterer Sem.

Må legge forhold mer til rette for kvinner i førstelinjen

Politimester Ida Melbo Øystese i Øst politidistrikt peker på viktige grep som politiledelsen må ta for å øke kvinneandelen blant lederne.- Skal vi lykkes med å få flere kvinnelige politiledere, må vi begynne med førstelinjen, politipatruljene. Operativ erfaring er viktig for å kunne kvalifisere seg til lederjobber på høyere nivå i politiet senere i karrieren. Kvinner bringer viktige perspektiv, kunnskap og erfaring inn i sitt politiarbeid som skaper mangfold og bedre polititjenester. Derfor må vi legge forholdene bedre til rette for at kvinner i operativ virksomhet forblir i sitt arbeidsmiljø uavhengig av livssituasjon som graviditet og fødselspermisjon, kommenterer Øystese.

Mangfold er en styrke

Siden 2014 har andelen kvinnelige ledere i politiet økt med åtte prosentpoeng. Blant de sivile lederne har andelen kvinnelige ledere vært nokså stabil de siste årene, og ligger nå på 61 prosent. Blant juristene er 51 prosent av lederne kvinner. Dette er en økning på 19 prosentpoeng siden 2014.

-Dette viser at målrettet innsats bærer frukter. Av erfaring vet vi at dette fordrer kontinuerlig fokus samt evne og vilje til å arbeide langsiktig for å motivere ledertalenter til å ta det første viktige steget på en lederkarriere, sier Bjørnland.

Hun fremhever at ledergrupper med god kjønnsbalanse, men også sammensatt av personer med ulik kompetanse, og med variert aldersspenn, samlet sett sørger for best beslutningsstøtte, hvor flere og ulike perspektiver blir belyst før beslutningen fattes.

Flere kvinner inn i nøkkelposisjoner i politiet

I fjor ble noen av nøkkelposisjonene i politiet bekledd av kvinner. Etaten fikk sin første kvinnelige beredskapsdirektør i Tone Vangen, Kristin Kvigne ble første kvinne til å lede Kripos og Cathrine Jansen ble ansatt som ny IKT-direktør. Kjønnsbalansen i toppledelsen i norsk politi er et resultat av langsiktig innsats. Disse kvinnene har bygget unik fag- og lederkompetanse over mange år og kvalifiserer dermed til disse tunge lederstillingene.

-Jeg er glad for den utviklingen vi nå ser, og er overbevist om at en god kjønnsbalanse i politiet gjør oss til et bedre politi. Selv om øyeblikksbildet viser god kjønnsbalanse i lederstillinger blant juristene og sivile, krever det fortsatt bevisst arbeid for å legge til rette for neste generasjons toppledere. Kvinnedagen er en fin påminnelse om dette viktige arbeidet, avslutter Bjørnland.