Den mest inngripende og ødeleggende kriminaliteten skjer hjemme, hos dem som fysisk og psykisk bryter ned sine nærmeste og tar fra dem tryggheten gjennom sosial kontroll, materiell, fysisk og psykisk vold, der de er aller mest sårbare og skulle fått den beste støtten og kjærligheten. Mørketallene vet vi er store, uavhengig av pandemi og isolasjon.  Samtidig vet vi at de som har det dårlig fra før, får det verre i slike tider.[1]

Politiet opplevde allerede de første ukene stor pågang av telefoner både fra kjente brukere og nye. Mange hadde mistet et sårt tiltrengt hjelpetiltak for barn i egen bydel. Politiet gjorde mange små og store grep på kort tid ila de første ukene og har jobbet kontinuerlig med oppfølging og forebygging i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Først og fremst ble saker hvor det var høy risiko for gjentatt vold prioritert.

Politiet har over tid jobbet målrettet med samarbeid internt og på tvers av etater for at ressursene skal finne hverandre. Da Norge stengte ned ble patruljene, de forebyggende enhetene og operasjonssentralen enda viktigere for å kunne avdekke og fange opp kriminalitetstypen mishandling i nære relasjoner. Derfor ble kunnskapsdeling og formidling av fenomenforståelsen for mekanismer og aktuelle problemstillinger knyttet til denne alvorlige kriminalitetstypen prioritert høyt. Dette har medført at politiet selv har startet langt flere saker på mishandling i nære relasjoner gjennom pandemi-perioden enn ellers. Anmeldte straffesaker etter straffelovens §282/283 i Oslo politidistrikt er således ikke vesentlig avvikende fra året før. Det har kun vært en marginal nedgang på 11 saker fra 2019 (771 saker) til 2020 (760 saker). Tallene er altså ganske stabile. 

Dette kan skyldes flere forhold, som økt fokus fra egne mannskaper, flere akutte, alvorlige forhold av mishandling i nære relasjoner som gjør at de involverte selv tar kontakt med oss, og eller at flere naboer / vitner i større grad enn tidligere melder fra om sine bekymringer til politiet som igjen fører til at politiet starter en etterforskning. Vi som samfunn i stort har erfart hvor viktige samfunnsaktører som barnevern, barnehager, skoler, bibliotek og andre tilbud til barn og unge er, og da i særdeleshet for våre aller mest sårbare, som kanskje ikke selv en gang vet at de er nettopp det.

Det beste forebyggende arbeidet vi kan gjøre, er å gi barn og unge kunnskap om hvor lite de skal tåle og hvilke forhold som er gode for dem å vokse opp i. I tillegg til dette må kontaktinformasjon foreligge, slik at de vet hvor de kan henvendelse seg. På den måten kan de selv ta kontakt og varsle om mishandling og vold i hjemmet, få hjelp og volden kan opphøre. Dette er saker som vi etterforsker med høy prioritet og hvor strakstiltak er satt inn av enten barnevernet eller oss, eller begge deler.

Vi har behov for aktive medborgere som tar ansvar og bidrar positivt. Dette gjøres aller best med å bry seg om naboer og folk som man møter og eller ser og som man av en eller annen grunn blir bekymret for. Vår oppfordring er; Meld ifra til politiet ved bekymringer – du kan utgjøre en forskjell!

[1] https://www.nkvts.no/rapport/barn-ungdom-og-koronakrisen-en-landsomfattende-undersokelse-av-vold-overgrep-og-psykisk-helse-blant-ungdom-i-norge-varen-2020-delrapport-1-av-3/).