Redusert kapasitet hos flere kriminelle

A-krimsentrene gjennomførte 42 aksjoner og over 2550 virksomheter ble kontrollert i 2020.

Sentrale trusselaktører er den aktørgruppen innenfor a-krim som kan forårsake mest skade i samfunnet. Disse har stor evne til å organisere kriminalitet og maksimere sin profitt, som igjen kan brukes til å finansiere annen kriminalitet.

Totalt har a-krimsentrene oversikt over 126 aktive sentrale trusselaktører. Dette inkluderer også trusselaktører identifisert av sentrene tidligere år.

A-krimsamarbeidets innsats mot sentrale trusselaktører har i 2020 ført til at ca. 40 % av aktørene har fått sin kapasitet til å begå kriminelle handlinger redusert. Det anslås at i underkant av 10% har økt kapasiteten sin.

Innsatsen mot sentrale trusselaktører er som regel en kombinasjon av umiddelbare virkemidler, som stans av arbeid og tvangsmulkt, og mer tidkrevende virkemidler, som etterberegning og innfordring av skatter og straffeforfølgning mv. Det er den samlede innsatsen over tid som gir redusert kapasitet og intensjon.

Utenlandske arbeidstakere

Der sentrenes kontroller avdekker arbeidsgivere som ikke oppfyller sine plikter, gis det sanksjoner.

A-krimsentrene bruker også kontrollsituasjoner til å informere og veilede utenlandske arbeidstakere. Flere sentre viser til gode erfaringer med oppfølging av arbeidstakere gitt utenfor arbeidsstedet, f.eks. hos Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA).

I tillegg til å være en viktig møteplass for informasjon og veiledning, er SUA også et sted hvor utenlandske arbeidstakere kan melde fra om kritikkverdige arbeidsforhold.

Fortsatt satsning på kunnskap

Det er viktig med en kunnskapsbasert tilnærming og etatene jobber med å forbedre sine prosesser knyttet til kunnskaps- og informasjonsinnhenting. Etatenes begrensende muligheter til å dele, sammenstille og lagre informasjon trekkes fortsatt frem som den sentrale utfordringen for det tverretatlige a-krimsamarbeidet, spesielt i arbeidet med kunnskapsbygging. Dette vanskeliggjør både samarbeidet og gjennomføring av konkrete aktiviteter, og er et hinder for måloppnåelsen på a-krimområdet.

A-krimsentrene jobber godt med å utarbeide ulike kunnskapsprodukter, både om konkrete trusselaktører og mer generelle a-krimtrusler. Dette gir god beslutningsstøtte.

Koronaens påvirkning

A-krimsentrene følger med på koronasituasjonens innvirkning på kriminalitetsbildet i arbeidslivet. Sentrene har blant annet bidratt til å avdekke saker hvor det har vært mistanke om utnyttelse av permitterings- og dagpengeordningene.

Av hensyn til smittevern er omfanget av utekontroller- og aksjoner noe redusert sammenlignet med tidligere år.

Les hele rapporten her

Hva er a-krim?

  • Arbeidslivskriminalitet innebærer handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen 
  • Arbeidslivskriminaliteten er sammensatt og må bekjempes gjennom felles innsats fra flere offentlige myndigheter. Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og politiet har etablert et omfattende og systematisk samarbeid på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Det er etablert sju a-krimsentre hvor etatene er samlokalisert.
  • Også andre steder i landet er det etablert samarbeid mellom etatene uten at de er fast samlokalisert. I tillegg er det samarbeid med en rekke andre myndigheter som har sanksjoner og virkemidler i innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.