Første mars presenterte NRK en nyhet om at statsminister Erna Solberg i forbindelse med en tur til Geilo i februar ved to anledninger gjennomførte arrangementer som på grunn av antall kunne være i strid med de gjeldende nasjonale koronaforskriftene. 19. mars ble det besluttet etterforskning av saken, basert på de opplysningene som fremkom i media, inkludert uttalelser fra Solberg selv.

Saken er nå ferdig etterforsket.

I det følgende skal jeg kort gjennomgå faktum som er lagt til grunn, og hvilket regelverk dette er vurdert mot. Videre vil jeg si noe om politi- og påtalemyndighets rolle i pandemien, og hvordan vi på grunnlag av det har praktisert dette regelverket i Sør-Øst politidistrikt. Det er viktig for å forstå de konklusjoner vi har kommet til. Til slutt vil jeg redegjøre for konklusjonene.

Først faktum, og jeg redegjør kun for de delene av faktum som anses relevant for avgjørelsene:

I dagene frem mot den siste helga i februar reiste Solberg med sin ektemann, og en rekke andre familiemedlemmer til Geilo. Fredag 26. februar på kvelden spiste de middag sammen på Hallingstuene. De praktiske avtalene for alle gjestene ble gjort av Solbergs mann, men etterforskningen har avklart at Solberg var med på beslutningen om at de skulle spise ute, hun kjente til hvor mange som skulle delta, og valgte selv hvilken restaurant de skulle bestille bord på. På grunn av uforutsette hendelser som fant sted i siste liten, deltok imidlertid ikke Solberg selv på denne middagen. Det var til sammen 13 personer som deltok, de var fra ulike husstander og de satt i et eget rom i restauranten. Det er ut over det ikke fremkommet opplysninger om at dette for øvrig ikke ble gjennomført på en smittevernmessig forsvarlig måte.

Lørdag kveld spiste familien igjen middag sammen, denne gangen i en leilighet Solberg og hennes mann hadde leid. Til sammen deltok det 14 personer fra ulike husstander på denne middagen, herunder Solberg selv.

Det var ingen lokale forskrifter som regulerte dette på det aktuelle tidspunktet. Forholdene er derfor vurdert etter de gjeldende nasjonale forskriftene. Etter forskriftens § 13 bokstav f er det klart at også sammenkomster for familie er å regne som arrangementer.

Det er imidlertid ikke alle typer lokaler som er omfattet av bestemmelsen. For å kunne anvende straff, er det et krav om at reglene må være tilstrekkelig klare. Det er tilstrekkelig uklart om reglene kan omfatte middagen på lørdag som fant sted i en leid leilighet. Denne delen av saken kan følgelig ikke anses som en straffbar overtredelse av forskriften.

Det er helt klart at middagen på fredag fant sted i et lokale som omfattes av bestemmelsen. Dette utløser en rekke plikter for den eller de som gjennomfører arrangementet. Forskriftens § 14a andre ledd inneholder også et forbud mot at serveringssteder serverer private sammenkomster med flere enn 10 personer. Både det å gjennomføre slike arrangementer, og for et serveringssted å servere til et slik arrangement, er overtredelser som er belagt med straff etter forskriftens § 24.

Det er svært uklart om forskriften rammer bare det å delta på slike familiesammenkomster. Siden dette er så uklart, har etterforskningen i denne saken kun omfattet Solberg og hennes mann som arrangører, samt Hallingstuene som serveringssted.

Så litt om politi og påtalemyndighetens rolle. Pandemien er en helsekrise. Politiets rolle er følgelig å støtte helsemyndighetene i deres håndtering av krisen. Helsekriser løses best med forståelse og samarbeid, noe som understøttes av at veldig mange av tiltakene som er vedtatt ikke er straffesanksjonerte. Vår primære tilnærming har derfor vært å gi råd og veiledning. Tvang og straff har først en funksjon når dette ikke er tilstrekkelig. Det vil være tilfeller der råd og veiledning ikke har ført frem, eller der det å unnlate å bruke straff vurderes å ha en negativ effekt på befolkningens oppslutning om smitteverntiltakene.

Rettslig er dette forankret i det såkalte opportunitetsprinsippet; Det er ikke alle forhold som teknisk sett rammes av en straffebestemmelse som skal lede til reaksjoner. Påtalemyndigheten må på en klokt og saklig praktisere reglene på en måte som bidrar til å løse det problemet straffebestemmelsen er innrettet mot å håndtere.

I Sør-Øst politidistrikt har vi vært veldig tydelige på en slik tilnærming. Målet har hele tiden vært å bidra til størst mulig etterlevelse, og dermed minst mulig smitte. Et høyest mulig antall straffereaksjoner har ikke på noe tidspunkt vært en målsetning, men vi har hele tiden vært tydelige på at vi skal reagere strengt der vi mener det er nødvendig.

Så til konklusjonene.

Først for restaurantens del: Dersom vi hadde kommet over en hendelse som dette mens den fant sted, ville vi ha tydeliggjort regelverket og om nødvendig gitt pålegg om å avslutte arrangementet. En straffereaksjon ville blitt vurdert først dersom arrangementet ble gjennomført på en klart smittefarlig måte, eller det var snakk om en gjentatt overtredelse. Det er ikke registrert noen tidligere hendelser knyttet til smittevernreglene på Hallingstuene. Selv om det å servere middagsselskapet på fredag vurderes å være over grensen for den som er straffbart, blir saken henlagt fordi det ikke anses hensiktsmessig å gi en foretaksstraff.  

Når det gjelder Solberg og hennes mann har etterforskningen vist at hun deltok i beslutningen om arrangementet på fredag og deler av planleggingen, mens han gjennomførte det meste av de praktiske oppgavene. Det er lagt til grunn at begge har hatt roller som naturlig faller inn under begrepet arrangør slik det naturlig må forstås, og at begge ved det har gjennomført eller medvirket til å gjennomføre arrangementet. Som redegjort for i saken mot restauranten ville en overtredelse som dette primært vært søkt løst med veiledning, og ikke straff. I det videre redegjøres det for vurderingene mot hver enkelt av dem.

For Sindre Finnes er det som nevnt lagt til grunn at han gjennomførte de praktiske arrangøroppgavene i forbindelse med arrangementet fredag. Disse handlingene utgjør en overtredelse av bestemmelsene i forskriften, men ville etter vår praksis ikke medført straff med mindre særlige forhold tilsa det. Det foreligger det ikke her. Saken er overfor Finnes derfor avgjort med en påtaleunnlatelse. I praksis er det en konstatering av straffansvar, uten at det ilegges noen reaksjon.

For Erna Solbergs del er det lagt til grunn at hun deltok i beslutningen om at middagen skulle gjennomføres, herunder å velge restaurant, men at hun selv ikke deltok. Disse handlingene ville heller ikke normalt medført straff, med mindre særlige hensyn tilsier det. Som nevnt anses straff tjenlig der det enten er snakk om grove overtredelser, eller der en unnlatelse av å reagere vil kunne ha negative konsekvenser for befolkningens etterlevelse av smitterverntiltakene. Selv om loven er lik for alle, er ikke alle like. Solberg er landets fremste tillitsvalgte, og har ved en rekke anledninger frontet regjeringens beslutninger om tiltak for å motvirke pandemien. Det vurderes derfor som riktig å reagere med straff, for å opprettholde publikums tillit til smittevernreglene. Solberg er derfor i dag ilagt et forelegg på 20 000 kroner for sin rolle i å gjennomføre middagen fredag 26. februar.

Det kan opplyses at både Hallingstuene, Finnes og Solberg i dag er meddelt de respektive avgjørelsene.

 

Ole Bredrup Sæverud,
Politimester,
Sør-Øst politidistrikt

  • Koronaviruset