Oslo Politidistrikt på tverretatlig kontroll med Kulturhistorisk museum

Under brukthandelkontrollen ble det avdekket 10 stykk proveniensløse norske middelaldermynter for salg. Disse stammer fra forskjellige personer/virksomheter og ble tatt i beslag. Undersøkelsessak er opprettet for å få avdekket om disse opprinnelig er lovlig anskaffet eller går inn under løse kulturminner som tilfaller staten etter kulturminnelovens §12.

Kulturhistorisk museum innehar stor ekspertise på dette fagfeltet og har uttrykt bekymring rundt mangel på innrapportering av myntfunn og omsetting av mynter uten kjent proveniens (eierhistorikk). Velger man å kjøpe kulturgjenstander så har man også plikt til å forsikre seg om at de er lovlige å omsette. Mynter eldre enn 1650 og andre kulturminner kan ikke omsettes fritt. De kan skades/forringes dersom de håndteres på ukyndig vis.

Oslo politidistrikt har tatt ti mynter fra middelalderen i beslag. De oppbevares av kulturhistorisk museum så de ikke blir ødelagte/forringet. Politiet undersøker om dette er et straffbart forhold. De som finner gamle mynter eller andre kulturminner kan ha krav på finnerlønn hvis de varsler funnet, hvis de derimot ikke varslet eller tar kulturminnet selv risikerer de straff.

Hvis en finner løse kulturminner så må en vite at mange arkeologiske funn er svært sårbare og kan bli skadet eller gå helt tapt dersom de ikke håndteres riktig etter at de er funnet. Dette kan gjelde alt fra ravperler som smuldrer opp, jerngjenstander som korroderer, tynt glass som knuses, eller bein som «smelter» i lufttette poser.

Viktig kulturhistorisk informasjon kan også gå tapt gjennom for eksempel fjerning av tekstilrester fra smykker og lignende, gjerne forårsaket ved vasking eller ukyndig rensing. Mange gjenstander har det derfor best om de blir liggende urørt inntil de blir tatt hånd om av kyndige fagpersoner. Hvis finneren er uforsiktig og skader gjenstanden som er funnet, kan finnerlønnen bli avkortet. 

Dersom funn av en gjenstand som etter loven er innmeldt kulturminnemyndighetene, fører til at det gjennomføres en nærmere undersøkelse av funnstedet. Det samlete funnets verdi vil bli vurdert, og finnerlønnen vil bli utbetalt til den som fant den første gjenstanden. Dette vil særlig være aktuelt der det mistenkes at funnet stammer fra en grav, en nedgravd skatt eller et depot.

Finnerlønnen deles likt mellom finner og grunneier. En avkortning eller bortfall av finnerlønn kan imidlertid vurderes dersom finner av en gjenstand fortsetter å grave videre på funnstedet og tar opp flere gjenstander. En slik opptreden kan også vurderes som så alvorlig at det fører til en politianmeldelse.

 

Kulturminneloven § 12. Eiendomsretten til løse kulturminner

Når det synes klart at det ikke lenger er rimelig mulighet for å finne ut om det er noen eier eller hvem som er eier, er følgende løse kulturminner som kommer for dagen tilfeldig, ved funn, ved utgravninger eller på annen måte statens eiendom. Ting fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) som våpen, redskap, kultgjenstander samt steiner, trestykker eller gjenstander av annet materiale med innskrifter eller bilder, bygningsrester uten samhørighet med bygninger eller rester av disse, innbo, kirkeinventar, smykker, arkivsaker, skjeletter og skjelettrester o.l.b. Mynter fra før år 1650.c. Samiske kulturminner av den art som er nevnt under a og som er fra år 1917 eller eldre.