Det er bred enighet i samfunnet om at barn og unge har det best når hverdagene på skole og fritidstilbud er mest mulig normale. De fleste har gjennom pandemitiden fått øynene enda mer opp for skoler og barnehagers grunnleggende posisjon i samfunnet.

Enkelte samfunnsdebattanter trekker faktiske tall om forekomst av vold i nære relasjoner i tvil og latterliggjør det hele, med å uttale "at da må det bety at skoleferiene er livsfarlige for titusenvis av barn" (Aftenposten 26.12.21). Sannheten er at det er den.

Vi som etterforsker saker med vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd har konkret innsikt i hva de voldsutsatte barna blir utsatt for, og kan ikke tillate oss å se bort fra realiteten og bortforklare at barn opplever vold og at mishandling i hjemmene skjer.

Det forundrer meg at de som har uttalte meninger om tematikken, ikke nevner avvergningsplikten som vi alle er underlagt med et ord, eller at mishandling i hjemme ikke omtales som kriminalitet, da det faktisk er en av de aller mest alvorlige kriminalitetsformer vi har. Gjennom mange år i praksisfeltet, vet vi at barn betror seg til personer de har tillit til. Dette er ofte en lærer, en sosiallærer eller en helsesykepleier på skolen. Når eksempelvis skolene og andre steder barn er tilstede med trygge voksne er stengt, hvem skal barna da betro seg til?

Erfaringsmessig vet vi som jobber med slike saker at det meste som skjer av vold og overgrep nå, trolig ikke vil bli oppdaget eller sagt fra om før om 7-10 år. Seksjon for etterforskning av vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd i enhet øst har allikevel allerede sett en økning på 20 % av mishandlingsforhold i hjemmene under pandemien. Erfaringer fra andre etater som står i praksisfeltet melder om det samme.

Vi erfarer at når voldsutøver har mindre sjanser for å bli oppdaget, øker volden. Vi erfarer at når økonomien blir dårligere og trangboddheten føles uutholdelig, øker volden. Vi erfarer at de voldsutsatte ofte føler skyld og skam for det som skjer og derfor heller ikke ønsker å fortelle om det. Vi erfarer fra avhør av barn at de i hovedsak underdriver mer enn de overdriver og at barn snakker sant når de først forteller.

Når man forsøker å skille kun utdanning i skoleverket fra det å varsle, stoppe og forhindre alvorlig og gjentagende vold mot barn som, blir det virkelighetsfjernt og lite pedagogisk. Skal man lære, må man være trygg.

Vi takker for at det finnes mange kloke, gode og handlekraftige lærere, miljøarbeidere, veiledere, helsearbeidere og ansatte i ulike utdanningsinstitusjoner som både kjenner sin avvergningsplikt og handler deretter. Vi takker alle ansvarlige medborgere, som forstår og har tatt innover seg at vold i hjemmet foregår, og for at de er gode naboer som bryr seg og melder fra når barn opplever vold og overgrep fra sine nærmeste.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/8QWK32/mishandling-i-hjemmet-skjer-vi-kan-ikke-se-bort-fra-realiteten