-Det er gledelig at det konkluderes med at barnehusene leverer et godt tilbud til volds- og overgrepsutsatte barn. Vi takker NOVA for et godt og grundig arbeid. Vi er også fornøyd med at rapporten er så tydelig og konkret i sine observasjoner og anbefalinger, kommenterer seksjonssjef John-Magnus Løkenflaen i Politidirektoratet.

Politidirektoratet vil nå gå grundigere gjennom rapporten sammen med Justis- og beredskapsdepartementet, Bufdir, Helsedirektoratet og deres ansvarlige departementer.

-Sammen vil vi bruke evalueringsrapporten i arbeidet med å videreutvikle statens barnehus, kommenterer Løkenflaen.

Positive utviklingstrekk


NOVA peker på flere positive utviklingstrekk i sin rapport.

  • Barnehus er nå opprettet i alle landets regioner. Det innebærer at de aller fleste som skal benytte seg av barnehusets tilbud ikke har for lang reisevei.
  • De ansatte har høy kompetanse og det er stor kontinuitet i staben.
  • Mange barn får et helhetlig oppfølgingstilbud.
  • Tilbudet har blitt mer regulert og ensartet.
  • Det er utarbeidet retningslinjer som har tydeliggjort barnevernets rolle i barnehuset. Oppfølging skjer i tråd med retningslinjer.
  • Barneverntjenesten er en viktig samarbeidspartner for barnehusene, og de to instansene utfyller og supplerer hverandre – særlig i fasen etter avhør.
  • Barnehusene har utviklet gode rutiner for koordinering av saker i straffesakssporet og nyter høy legitimitet hos samarbeidende instanser.
  • Barnehusene jobber mer på tvers nå enn ved forrige evaluering i 2012. Det er etablert kompetansenettverk på tvers av barnehusene på viktige områder, og barnehusene preges av en delingskultur, noe som gjør at gode rutiner og praksiser utviklet i ett barnehus raskt kan tas i bruk i andre. Dette var særlig tydelig under Covid-19-pandemiens første fase, da samfunnet stengte ned.

Utfordringer NOVA peker på

  • Det strafferettslige og barnefaglige arbeidet ved barnehusene fremstår som to separate spor. Dette utfordrer helhetstanken om barnehusene.
  • Flere barnehus opplever stramme økonomiske rammebetingelser. Dette fører til strengere prioritering og et tydelig fokus på å følge opp aktiviteter begrenset til den aktuelle straffesaken. Dette kan føre til at barn og unge ikke får den oppfølgingen de kan ha behov for når politiavhørene ved barnehusene er ferdig.
  • Den medisinske fagkompetansen fremstår som lite integrert. Bare et fåtall barn får vurdert behovet for medisinsk oppfølging i etterkant av avhør på barnehuset.
  • Det koordinerende organet for barnehusene fungerer ikke etter hensikten. Mye tyder på at det ikke er satt av nok ressurser for å ivareta det løpende faglige og administrative ansvaret for barnehusene.

Rapporten kan lastes ned i sin helhet her.

NOVA foreslår følgende tiltak

  1. Opprette nytt barnehus i Nord-Norge.
  2. Utvide målgruppen til barnehusene til å også gjelde mistenkte barn, i utgangspunktet i saker som omhandler vold og overgrep.
  3. Fristene for avhør av barn bør revurderes og praktiseres noe mer fleksibelt. Det bør også prøves ut en samrådordning for å sikre bedre sortering av saker inn i barnehus.
  4. Organisering:
    1. Barnehusene beholder sin forankring i justissektoren og politiet.
    2. Barnehusene organiseres som egne enheter i politidistritkene som legges direkte under politimesteren.
    3. Det etableres en tverrdepartemental styringsgruppe for barnehusene.
    4. Barnehusrådet opprettholdes som et saksdrøftende saksforberedende organ til styringsgruppen på departementsnivå. Rådet koordineres av POD.
    5. Oppfølging og behandling registreres på en enhetlig måte. Barnehusene rapporterer om dette på lik linje med antall avhør og klinisk rettsmedisinske undersøkelser.
    6. Det foreslås to nye stillinger i POD til koordinering og oppfølging.
  5. Medisinske undersøkelser:
    1. Kapasiteten for sosialpediatriske undersøkelser økes. Samtidig vurderes det om det er hensiktsmessig at alle barn skal få tilbud om dette på barnehusene, eller om det er tilstrekkelig med oppfølging i etterkant.
    2. Etablere et fast system der barnehuset konsulterer sosialpediater i alle saker hvor det ikke gjøres klinisk rettsmedisinsk undersøkelse.
    3. Det foreslås en endring i straffeprosessloven for å sikre at sosialpediater kan være tilstede under samrådsmøtet og konsulteres i spørsmålet om det bør gjennomføres klinisk rettsmedisinsk undersøkelse i den aktuelle saken.
    4. RA igangsetter et utviklingsarbeid rettet mot politijuristene med hensikt å forbedre kvaliteten på mandatene for klinisk rettsmedisinsk undersøkelse, og at dette implementeres på en hensiktsmessig måte i samarbeid med POD.
    5. Helsedirektoratet setter i gang et utviklingsprosjekt som har til hensikt å etablere standarder for opplæring og kvalitetssikring av sosialpediatrisk arbeid som de regionale helseforetakene må følge.
    6. Helsedirektoratet og Bufdir ser nærmere på rutiner som skal sikre at opplysninger om barnets helse kommer vider til de instansene som har ansvar for å følge dem opp.
    7. POD tildeles midler til en rask oppgradering av IT-system og nettløsninger. Det foreslås også en gjennomgang av det medisinske utstyret, behov for flere undersøkelsesrom og andre forhold som kan påvirke kvaliteten på legenes undersøkelser – og dermed den rettsmedisinske erklæringen.
  6. Oppfølging, behandling og fagutvikling
    1. Det foreslås at oppfølgingsarbeidet reguleres tydeligere enn i dag.
    2. Bemanningen ved barnehus med underavdelinger foreslås økt, slik at barn som er avhørt der kan få oppfølgingstilbud.
    3. Det settes av tilstrekkelig økonomiske ressurser til at alle barnehus på lik linje kan drive nødvendig fagutvikling.
    4. Bufdir i samarbeid med POD og Helsedirektoratet utarbeider en veiledende standardavtale for samhandling mellom barnehusene og barneverntjenestene som barnehusene i samarbeid med barnverntjenestene kan tilpasse lokale forhold.
    5. Konkrete samarbeidsprosjekter bør gjøres gjenstand for evaluering.
  7. Regulering av virksomheten i barnehus
    1. Rettsavklaring av spørsmål gjeldende for barnehus. Det skaffes en fullstendig oversikt og juridisk vurdering over de viktigste rettslige problemstillingene med behov for avklaring.
    2. JD avventer spørsmålet om innføring av ny barnehuslov. Iverksetter også et utredningsarbeid som innhenter andre lands erfaringer med lovfesting.
  8. Myndighetene setter av ressurser til videre forskning på barnehusene.

Om rapporten

Rapporten er utarbeidet Ellisiv Bakketeig, Kari Stefansen, Lotte Cathrin Andersen og Tonje Gundersen, alle forskere ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet