Riksadvokaten peker i undersøkelsen på at:

det materielle kravet om skjellig grunn til mistanke i all hovedsak er oppfylt i sakene der det er foretatt ransaking og kroppslig undersøkelse og mistankegrunnlaget er forholdsvis godt beskrevet i saksdokumentene. Det synes imidlertid å foreligge en viss usikkerhet om forholdsmessigheten rundt bruk av tvangsmidlene. Dette gjelder særlig adgangen til å ta urinprøver utelukkende for å bekrefte eller avdekke bruk av narkotika. Det er også påvist usikkerhet om reglene for når politiet kan beslutte ransaking på egen hånd uten å kontakte påtalemyndigheten i politiet. Usikkerheten knytter seg særlig til hva som er å regne som "ferske spor" etter straffeprosessloven § 198 første ledd nr. 2.

Riksadvokaten understreker at resultatene må sees i lys av at vurderingen av hva som er å anse som forholdsmessig bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler beror på til dels subjektive vurderinger som kan endre seg over tid.

- Et viktig formål med riksadvokatens brev 9. april 2021 var å klargjøre hvilke regler som gjelder for politi og påtalemyndighet i dag. Riksadvokaten har gjennomført en etterlevelseskontroll, og det er viktig at riksadvokaten som øverste fagmyndighet gir slike presiseringer, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

Som flere statsadvokatembeter også har påpekt, innebærer riksadvokatens brev av 9. april skjerpelser på enkelte punkter.

- Politiet skal til enhver tid følge gjeldende føringer og retningslinjer som måtte komme, som eksempelvis brevet av 9. april representerer, sier politidirektøren.

Politidirektoratet har iverksatt flere tiltak og jobbet systematisk med å tilrettelegge for økt kompetanse for å sikre god oppfølging av føringene i riksadvokatens brev av 9. april.

Gjennom utdanning, opplæringstiltak, evaluering, systematisk erfaringslæring, gode rutiner og notoritet, skal politiet sørge for etterlevelse av gjeldende lover og regler og en enhetlig og profesjonell tjenesteutøvelse

- Politiet skal fortsatt forebygge og avdekke narkotikakriminalitet. Her gjør både tjenestepersoner i politi og påtalemyndighet i hele landet en veldig viktig jobb. Så er det direktoratets jobb å påse at mannskapene har den kompetansen og tryggheten de behøver for å gjøre den jobben. Men det vil alltid kunne oppstå uheldige enkelthendelser. Politiet har en systematisk gjennomgang av slike saker, blant annet fra Spesialenheten, for å sikre læring og forebygge nye tilfeller, avslutter Bjørnland.

Les pressemeldingen fra riksadvokaten her.