Det er flere aktører som har et ansvar for å ivareta Norges interesser og den sivile beredskapen. I fasen vi står i nå er det viktig med god koordinering mellom ulike aktører, og en felles situasjonsforståelse av det som utspiller seg, og hva slags følger det eventuelt kan ha. Stabsorganisering gir dette arbeidet de nødvendige arenaene for koordinering, samarbeid og rapportering, og er i tråd med politiets beredskapsplanverk.

− Situasjonen i Ukraina utvikler seg fortløpende, og det er derfor spesielt viktig at dialogen mellom ulike samvirkeaktører er tett og god. En stabsorganisering vil muliggjøre en enda bedre informasjonsflyt mellom aktører som har en rolle eller oppgaver med å ivareta den sivile beredskapen i landet, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

Politidirektoratet har hele tiden hatt jevnlig og god kontakt med politidistrikt, særorgan, og andre samvirkeaktører som for eksempel Forsvaret, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). Denne dialogen vil nå fortsette i den nye organiseringen.

Samarbeid mellom PST og politiet

Det er PST som har ansvaret for å vurdere trusselsituasjonen i Norge. Politidirektoratet har tett dialog med PST om hvordan situasjonen i Europa påvirker norske forhold. PST bekrefter at trusselbildet i Norge er uendret.

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har politiet og PST etablert et samarbeid for vurdering og rapportering av et felles situasjonsbilde. Dette skal bidra til å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag for å sette samfunnet i stand til å respondere på en eventuell utvikling i trusselbildet.

− Som følge av situasjonen i Europa er norsk politi ekstra årvåkne når det gjelder hendelser som kan kreve oppfølging fra sivile myndigheter. Vi følger særlig med på hybride trusler eller bruk av sammensatte virkemidler som kan få betydning for den sivile beredskapen, og som vil kunne være straffbare handlinger, kommenterer Bjørnland.

En trussel er hybrid når en angriper kan ta i bruk flere virkemidler for å nå et mål. Både samfunnet, staten og næringslivet kan være potensielle mål. En hybrid trussel kan for eksempel dreie seg om cyberangrep eller GPS-jamming.

I samarbeid med E-tjenesten er PST ansvarlig for å vurdere hvem som eventuelt står bak et hybrid angrep som rammer grunnleggende nasjonale interesser. For hendelser som treffer cyberdomenet har Felles cyberkoordineringssenter en sentral rolle. FCKS består av PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Kripos og den militære Etterretningstjenesten.

− Politiets rolle i arbeidet som nå er i gang, er først og fremst å rapportere informasjon og etterretningsopplysninger til PST. På bakgrunn av det som rapporteres kan det lages analyser og treffes eventuelle mottiltak, avslutter Bjørnland.

  • Ukraina