–Den tilbakeskuende undersøkelsen omfatter en periode preget av politireform og pandemi. Funnene samsvarer i stor grad med Difi-rapporten, egne rapporter og statistikk som vi har fulgt tett over tid. Politiet tar funnene på det største alvor, og har derfor fortløpende tatt tak i problemstillingene som det pekes på, kommenterer politidirektør Benedicte Bjørnland.

Riksrevisjonen har sett nærmere på politiets resultatoppnåelse innen responstid, straffesak, økonomi og styring, publikumskontakt og IKT i en periode på fire år.

Responstid

Selv om politiet når målkravene nasjonalt, peker Riksrevisjonen på at det er flere politidistrikter som ikke når sine lokale krav. Hovedutfordringen ligger i geografi og varierende befolkningstetthet. Politidistriktene jobber kontinuerlig for å forbedre responstiden, blant annet gjennom flåtestyring og tjenesteplanlegging.

– Det er igangsatt en pilot for tjenesteplanlegging i Sør-Øst og Innlandet politidistrikt som har som formål å se på hvordan vi kan ha mer ressurser tilgjengelig når behovet er størst, forteller politidirektør Benedicte Bjørnland.

Straffesak

Riksrevisjonen peker på utfordringene med oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og betegner det som alvorlig at fristene for prioriterte sakstyper i mange tilfeller ikke blir overholdt. Gjennom etterforskningsløftet ble det gjennomført flere tiltak, blant annet etablering av et fagutviklingsapparat for etterforskningsfeltet, nye kompetansekrav, obligatorisk årlig opplæring og politiarbeid på stedet.

De senere årene har det vært et større fokus på en "sunn totalportefølje", i stedet for enkeltelementer innen straffesaksbehandlingen. Fra 2022 har Politidirektoratet og Riksadvokatembetet etablert en felles struktur for resultatoppfølging, noe som forventes å gi positiv effekt på politiets straffesaksarbeid. Politiet ble i revidert nasjonalbudsjett for 2020 bevilget 39 millioner kroner for å styrke påtalemyndigheten i politiet med til sammen 30 årsverk. Vi ser at den økte påtalekraften har hatt god effekt på blant annet nedbyggingen av restanser.

–Generelt sett er tallene som vises til i Riksrevisjonens undersøkelse betydelig bedre nå enn hva de var i tidsperioden de undersøkte. Eksempelvis er saksbehandlingstiden for voldtektssaker for 2021 nede i 139 dager - langt nærmere målet på 130 dager enn i noen av de foregående årene, kommenterer politidirektøren.

Økonomi og styring

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at en detaljert oppgave- og ressursstyring, kombinert med at store deler av budsjettet er bundet opp i faste utgifter, i for stor grad begrenser politimesternes handlingsrom.

Publikumskontakt

Gjennomgangen konkluderer med at det er kritikkverdig at dagens løsninger for publikumskontakt i mange tilfeller ikke fungerer godt nok. Samtidig påpeker Riksrevisjonen at politiet er godt i gang med kanalstrategien, og at den beskriver godt hvordan politiet skal møte innbyggernes behov i fremtiden. Et tiltak under kanalstrategien er Innloggede tjenester som går ut på å videreutvikle politiet.no som en selvbetjeningskanal for publikum. Frem mot 2025 har politiet som ambisjon å levere bedre, mer tilgjengelige og mer effektive tjenester til innbyggerne våre.

–Politiet har også iverksatt flere andre tiltak, blant annet digitale anmeldelser for publikum, digitale samhandlingsløsninger mellom politiet, domstolene og Kriminalomsorgen, samt digital forsendelse av forelegg og stevninger som publikum kan besvare digitalt, forklarer Bjørnland. 

IKT

Samfunnet er i en rask teknologisk utvikling som utfordrer politiet på IKT-området. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at politiet har utfordringer med gamle IKT-systemer som ikke samhandler, både på straffesaksområdet, innenfor styring og på politioperativt område. Også her er flere tiltak iverksatt de siste årene.

I 2021 ble det implementert en ny IKT-styringsmodell, som er en beskrivelse av hvordan politiets IKT-utvikling skal organiseres og forvaltes. Denne skal tilrettelegge for at politiet skal kunne holde tritt med utviklingen. Med styringsmodellen følger også budsjettmidler.

Politiet har startet arbeidet med å etablere tverrfaglige produktteam som medfører en omstrukturering av politiets måte å utvikle løsninger på. Produktorienteringen vil knytte fag og teknologiutvikling tettere sammen og øke leveransetempoet betydelig.

–Det finnes ingen enkel løsning på de utfordringene som trekkes frem av Riksrevisjonen, men vi jobber kontinuerlig med tiltak for forbedring, avslutter Bjørnland.