Illustrasjonsbilde Bjørn Vandvik

Riksadvokaten ga i brev av 9. april 2021 presiserende direktiver for tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. I oppfølgingen av dette er det gjennomført en undersøkelse av praksis i disse sakene og Riksadvokaten har oppsummert funnene i en nasjonal rapport.

- Politidirektoratet tar på største alvor de funnene som fremkommer i Riksadvokatens rapport, og politi og påtalemyndighet samarbeider tett for å sikre nødvendig oppfølging i våre respektive spor, sier avdelingsdirektør Bjørn Vandvik.

Tvangsmiddelbruk er inngripende overfor den som utsettes for det. Innbyggerens rettsikkerhetsgaranti skal være absolutt. Det er alltid alvorlig når det skjer feil på dette området, og politiet beklager overfor de som har vært utsatt for feil.

Endringer i samfunnets syn på alvorligheten av en straffbar handling vil kunne påvirke vurderingen av hva som er forholdsmessig og dermed også hva som er å anse som forholdsmessig bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler. Riksadvokaten understreker i den nasjonale rapporten at resultatene må sees i lys av dette.

- Et viktig formål med riksadvokatens brev av 9. april var å klargjøre hvilke regler som gjelder for politi og påtalemyndighet i dag. Dette innebærer også en skjerpet terskel for vurdering av forholdsmessighet på enkelte områder, sier Vandvik.

Riksadvokatens rapport viser at mistankegrunnlaget i den enkelte sak, og notoritet om mistankegrunnlaget, er gjennomgående tilfredsstillende. Samtidig viser rapporten at enkelte feil har vært hyppig forekommende. Det gjelder blant annet praktisering av kompetansereglene for beslutning av ransaking og bruk av urinprøver for å dokumentere bruk alene. I tillegg til at det er pekt på behov for bedre notoritet når ransaking gjennomføres.

Politiets oppfølging

Politiet samarbeider med påtalemyndigheten om oppfølging av praksis knyttet til tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Like etter at riksadvokaten kom med sine presiseringer 9. april 2021, påla vi politidistriktene å gjennomgå sine rutiner for å sikre etterlevelse, herunder sikre at påtalejuristenes legalitetskontroll er effektiv og reell. Det er videre gitt nye retningslinjer for politiets ransaking i narkotikasaker.

- Det følger av det to-sporede system at Politidirektoratet ikke har ansvar for fagledelsen av påtalemyndigheten. For å sikre nødvendig oppfølging må det være god dialog og tett samarbeid mellom politi og påtalemyndighet, sier Vandvik.

Det er utarbeidet et opplæringsmateriale som ble formidlet i politidistrikt og særorgan i 2021.  Politihøgskolen har gjennomgått relevante fagplaner for å sikre at formidlingen i bachelorutdanningen og etter- og videreutdanningen er i overensstemmelse med riksadvokatens presiseringer.

Politidirektoratet besluttet i 2021 nasjonal gjennomføring av tiltaket Rettferdig politi, som er utviklet for å bidra til kompetanseheving innen dialog, kommunikasjon og konflikthåndtering. I dette arbeidet er det også stor oppmerksomhet på praktiseringen av personkontroller og på hvordan disse oppleves av innbyggerne. Opplæringen gjennomføres nasjonalt i 2022 i alle politidistrikter.

Dette er noen av tiltakene som ble iverksatt etter 9. april 2021 og før Riksadvokaten la frem hovedfunnene fra undersøkelsen som er gjennomført. Politidirektoratet vil samarbeide tett med Riksadvokatembetet for å sikre videre nødvendig oppfølging – både fra politiet og påtalemyndigheten.

- Dersom noen mener seg urettmessig behandlet av politiet kan den enkelte forfølge dette gjennom å fremme krav om erstatning/oppreisning etter Straffeprosessloven, bruke klageordningen i politiet eller anmelde til Spesialenheten, avslutter Vandvik.

Det har vært dialog mellom NIM og Politidirektoratet, og det planlegges for et møte mellom NIM, Riksadvokaten og Politidirektoratet for å diskutere de problemstillingene NIM har vært opptatt av.