-Klager fra innbyggerne utgjør et viktig materiale som vi kan bruke for å forebygge uønskede hendelser og redusere konflikter mellom politi og publikum. Jo flere som sender inn en skriftlig klage når de er misfornøyde med politiets tjenester, jo flere anledninger får vi til å forklare hva som skjedde, justere politiets tjenester der det oppdages feil, og til å beklage der det er aktuelt. Det er viktig for tilliten mellom innbyggerne og politiet, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

Flest klager på adferd, saksbehandling og service

Av 1012 klager er 48 prosent (482 saker) relatert til adferd. 32 prosent av klagene dreier seg om saksbehandling eller service (324 saker).

-Selv om det er en økning i antall skriftlige klager i 2021, er tallet svært lavt i forhold til antall oppdrag og publikumsmøter politiet har hvert år. Det er derfor grunn til å tro at ikke alle som har en negativ opplevelse sender inn en klage, kommenterer Bjørnland.

Grunnlag for kritikk i syv prosent av sakene

Politiet saksbehandlet 1073 klager i 2021. Av disse ble det funnet grunnlag for kritikk i syv prosent av sakene (72 saker). I 2020 og 2019 var tallet ni prosent.

Det er stor variasjon når det gjelder tema for klagene som blir avgjort som "grunnlag for kritikk". Det kan dreie seg om for eksempel kommunikasjonsform, forståelse og håndtering av koronaregler på grensen, eller feilaktig bortvisning.

-Målet ved å gå gjennom klagesakene er at politiet skal lære av sine feil for å kunne opprettholde eller gjenopprette tillit. I fjor har vi konkrete eksempler på at politidistriktene har justert sine rutiner eller metoder som følge av klager fra innbyggerne, kommenterer Bjørnland.

I et eksempel opplevde en person at politiet var uprofesjonell og ufin i telefonsamtale med innringer. Distriktet undersøkte saken, og erkjente dårlig språkvalg. Saken benyttes nå som bevisstgjøring i seksjonen omkring god kommunikasjon og profesjonalitet.

I et annet tilfelle hadde en person klagd etter å ha blitt oppringt av politiet i saker som gjaldt andre personer. Dette avdekket en uheldig rutinesvikt. Saken er meldt fra til Datatilsynet og politidistriktet har iverksatt tiltak og opplæring i håndtering av personopplysningssikkerheten, for å hindre at dette skjer igjen.

-Disse eksemplene viser at det nytter å klage, sier politidirektøren.

Nedgang i etnisk diskrimineringssaker

Antall saker som dreier seg om etnisk diskriminering er mer enn halvert det siste året (fra 61 til 30 saker). To av 30 saker i 2021 ble avgjort som "grunnlag for kritikk".

Mottatte klager på etnisk diskriminering har variert fra ti klager i 2009 og 2011 til 33 klager i 2016 og 61 saker i 2020.

-I 2020 opplevde vi en stor økning i antall klager på etnisk diskriminering, og det er nærliggende å tro at det har sammenheng med Black Lives matter-bevegelsen.  Økt oppmerksomhet og fokus fra innbyggere og media rundt etnisk diskriminering førte muligens til at enda flere valgte å klage. Det fremgår av politiets årsrapport for 2021 at flere personer med minoritetsbakgrunn opplever å bli overkontrollert av politiet. Vi jobber aktivt med hvordan politiet møter innbyggerne på ulike arenaer, og om kort tid legger vi fram en ny handlingsplan for hvordan vi skal styrke politiets arbeid med mangfold, dialog og tillit, kommenterer Bjørnland.

Les hele rapporten her.