Etter at det ble oppdaget lekkasjer fra gassrørledninger i Østersjøen innførte politiet økt patruljering og styrket vakthold rundt utvalgte objekter i tilknytning til petroleumssektoren.

− Politiet ba i en tidlig fase om støtte fra Heimevernet. Dette ble gjort for å sikre en best mulig beredskap i en uoversiktlig situasjon, selv om det ikke forelå noen konkrete trusler mot norske olje- og gassinstallasjoner, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

Bedre oversikt over situasjonen

Politiets behov for bistand er noe som vurderes fortløpende. Et grunnleggende prinsipp innen beredskap er å skalere raskt opp, for så å ta ned tiltak når situasjonen tillater det.

− Selv om det overordnede trusselnivået ikke er endret, har vi nå bedre kontroll og oversikt over situasjonen som gjør at politiet ikke lengre har behov for bistand til stående vakthold fra Heimevernet, forklarer Bjørnland.

Tett samarbeid

Politiet har tett samarbeid og dialog med Forsvaret og petroleumsnæringen for å opprettholde felles situasjonsforståelse, koordinering av sikringstiltak og løpende informasjonsutveksling mellom aktørene for å raskt kunne fange opp eventuelle endringer i situasjonen.

− Slik situasjonen er i dag foreligger det ingen konkrete trusler mot norske olje- og gassinstallasjoner, og beslutningen om å avslutte det stående vaktholdet er tatt i forståelse med berørte aktører, understreker Bjørnland.

Kan settes raskt inn igjen

Politiet vil fortsette med økt patruljering med synlige politipatruljer ved flere objekter, men også andre tiltak som ikke vil være synlige. Det vil ikke bli gitt nærmere detaljer rundt konkrete sikringstiltak, men overordnet handler dette om økt etterretning, tettere samarbeid og en skjerpet beredskap.

− På vegne av politiet vil jeg takke for innsatsen og for godt samarbeid med Forsvaret. Politiet vil fortsette med økt patruljering i tilknytning til utvalgte objekter, og Heimevernet kan settes raskt inn igjen hvis situasjonen krever det, avslutter Bjørnland.