Løsning i drapssak fra 1999
Etterforskning har gitt politiet et gjennombrudd i drapet på Knut Kristiansen. Politiet har fått nye svar, og ut fra det samlede bevisbildet mener vi nå vi er sikre på hvem gjerningspersonen var.
Knut Kristiansen ble drept som følge av grov vold. Han var en 71 år gammel språkforsker, og ble funnet drept i leiligheten sin på Sandaker tirsdag ettermiddag 20. juli 1999.
Det var ingen spor på åstedet som tydet på innbrudd eller ulovlig inntrenging i leiligheten. Ut fra etterforskningen mener politiet at kun Knut Kristiansen og gjerningspersonen var til stede, og at Knut Kristiansen slapp vedkommende inn.
Politiet hadde et vanskelig utgangspunkt, fordi Knut først ble funnet om lag to uker etter dagen vi antar drapet skjedde – 4. juli 1999.
Etterforskningsgruppen for uløste saker i Oslo politidistrikt har jobbet med saken i omtrent to år. De har gått grundig gjennom alt materialet for å se om det fantes potensiale for ytterligere etterforskningsskritt eller metoder, spesielt med hensyn til dagens DNA-teknologi.
Ikke kjent med relasjonen mellom gjerningsperson og Kristiansen
Gjerningspersonen var en norsk mann fra Oslo som på drapstidspunktet var i midten av 40-årene. Politiet mener han ikke bodde så langt unna Knut Kristiansen den gang. Han døde året etter drapet. Politiet vet ikke hvilken relasjon eller kjennskap det var mellom mannen og Knut Kristiansen i forkant av drapet i juli 1999.
Nye etterforskningsskritt og ny DNA-teknologi
Ved hjelp av nye etterforskningsskritt og ny DNA-teknologi fikk politiet ny utvikling i saken. For første gang har politiet også brukt slektsgranskning som et verktøy for å gi ny retning i etterforskningen.
Etter drapet på Knut i 1999, sikret politiet DNA-spor på åstedet, som politiet mener måtte stamme fra én gjerningsperson. Analyser ga aldri treff i DNA-registeret. I de senere år har politiet gjort flere forsøk på å identifisere den ukjente DNA-profilen, ettersom DNA-teknologien har utviklet seg.
Politiet fikk etter hvert flere indikasjoner på biologisk opprinnelse og utseende, uten at det ga oss et navn.
Da politiet gjennomgikk saken på nytt i 2020, hadde politiet allerede startet å undersøke muligheten for å bruke slektsdatabaser for flere indikasjoner om hvem vår ukjente DNA-profil kunne tilhøre.
Slektsgranskning pekte retning i etterforskningen
Da metoden skulle prøves ut i et pilotprosjekt ved Kripos, etter mandat fra Riksadvokaten, ble saken innlemmet i dette samarbeidsprosjektet - der spisskompetanse fra Oslo universitetssykehus og Arkivverket var helt sentrale.
Gjennom slektsgranskning og andre etterforskningsskritt, klarte politiet til slutt å komme fram til en person vi ønsket å se nærmere på. Slektsgranskningen pekte retning, og selve gjennombruddet kom da politiet sammenlignet og fikk treff mellom DNA-profilen fra åstedet. DNA-sporet politiet sammenlignet med lå oppbevart i en gammel voldssak i et annet politidistrikt, der denne mannen var involvert.