Politiets innbyggerundersøkelse 2022
72 prosent av innbyggerne svarer at de har høy, eller svært høy tillit til politiet. I årets reviderte undersøkelse har innbyggerne svart på spørsmål om tilliten har endret seg i året som har gått, og hvorfor. Det er indikasjoner på at det har vært en nedgang i tilliten og datamaterialet skal analyseres for å se nærmere på årsakssammenhenger.
Innbyggerundersøkelsen for 2022 har blitt vesentlig endret både i metode og utvalg. Spørsmålene som er stilt er annerledes enn tidligere, samtidig som de er spisset mot enkelte temaer som er viktig for politiet å få mer kunnskap om. Resultatene er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere undersøkelser, og årets undersøkelse bør betraktes som et nullpunkt og referansegrunnlag for å måle utvikling fremover (Kantar Public).
– Årets innbyggerundersøkelse viser at tilliten til politiet er fortsatt høy, men vi ser også at en andel oppgir at deres tillit har gått ned i løpet av 2022. Det er kanskje ikke så overraskende etter et krevende år for norsk politi. Fremover skal vi jobbe godt med det store datagrunnlaget og innsikten vi har fått fra denne undersøkelsen på de områdene som er viktige for folk, og der tilliten til politiet blir utfordret, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.
Tillitsspørsmålet er sammensatt
I årets undersøkelse har innbyggerne svart på et spørsmål om tilliten har endret seg i løpet av det siste året. Resultatene viser at 78 prosent sier at tilliten er uendret, 11 prosent oppgir at de har lavere tillit enn for et år siden, mens syv prosent oppgir at de har høyere tillit.
– Tillit er en av de viktigste bærebjelkene i samfunnet vårt, og ikke noe vi kan ta for gitt, men må jobbe for hver dag. Å finne én hovedårsak til at vi ser en nedgang er vanskelig, fordi svarene er sammensatt. 60 prosent oppgir mer enn én grunn til at de har fått lavere tillit, sier politidirektør Benedicte Bjørnland, og legger til at innsikten skal analyseres videre.
Likevel peker det seg ut tre kategorier, som er hvordan innbyggerne oppfatter politiets kapasitet og håndtering, enkeltsaker som har fått mye oppmerksomhet og en generell oppfatning av politiet.
– Fjoråret var preget av store, alvorlige saker for politiet og rettsvesenet. Saker der politiets etterforskning har blitt kritisert, eller saker som drapene i Baneheia og på Karmøy, går igjen i flere av tilbakemeldingene. Vi ser for eksempel at mange i Agder politidistrikt har oppgitt Baneheia-saken som årsak til at de har fått lavere tillit. Politiets bevæpning nevnes hyppigere i Troms og Nordland, mens varslingssaker i politiet nevnes hyppigere blant respondentene i Vest politidistrikt. Siden årets undersøkelse blir å betrakte som et nullpunkt og referansegrunnlag, vil vi først på sikt få flere svar på hvordan tilliten til politiet utvikler seg, sier Bjørnland.
Hovedfunn i innbyggerundersøkelsen
Tillit
- 72 prosent av innbyggerne svarer at de har ganske, eller svært høy tillit til politiet i Norge. I tillegg har innbyggerne i årets undersøkelse blitt spurt om tilliten har endret seg i løpet av det siste året.
- Tilliten varierer noe fra politidistrikt til politidistrikt, men det overordnede hovedbildet er det samme; de fleste har høy tillit til politiet. Høyest i Trøndelag (76 prosent) og Oslo (75 prosent), og lavest i Finnmark politidistrikt (63 prosent). Denne tendensen har vi sett også i tidligere undersøkelser.
- Undersøkelsen viser at flere oppgir at de har fått lavere tillit til norsk politi siste året. Dette gjelder spesielt innbyggere i Agder politidistrikt og Troms politidistrikt som sier at de har fått lavere tillit, men denne negative tendensen kan også spores i de øvrige politidistriktene.
Trygghet (fysisk)
- Nærmere 90 prosent av innbyggerne oppgir at de føler seg trygge i eget nærmiljø. Andelen som føler seg trygge er like høy i de sentrale og de minst sentrale kommunene. I årets undersøkelse er SSBs sentralitetsindeks lagt til grunn.
Digital trygghet og politiets tilstedeværelse
- Opplevd trygghetsfølelse på internett er betydelig lavere enn i eget nærmiljø: 62 prosent mot 88 prosent. ID-tyveri og svindel/bedrageri utgjør en særlig bekymring på internett.
- Godt synlig politi på internett oppfattes nesten utelukkende som positivt, og mange har også lagt merke til politiet på ulike digitale plattformer.
Trygghet lokalt, bekymring for svindel på internett
I undersøkelsen oppgir de fleste som har blitt spurt at de føler seg trygge i nærmiljøet sitt. Dette er uavhengig av hvilken del av landet man bor i. Men når det gjelder digital trygghet er andelen lavere. Spesielt i de eldre aldersgruppene er man bekymret for svindel og for eksempel ID-tyveri på nett.
Politiet ser en stor økning i bedrageritilfeller, både når det gjelder antall anmeldelser, og omfanget som bankene rapporterer om. Når det gjelder massebedragerier, er det gjerne organiserte kriminelle strukturer som står bak, og den teknologiske utviklingen gjør at denne trusselen øker i omfang.
– På grunn av den raske utviklingen på dette feltet er Økokrim nå i ferd med å etablere en egen bedragerienhet som skal styrke politiets innsats mot bedrageri og svindel, sier Bjørnland.
Lytte for å lære
Politiet er avhengig av innbyggernes tillit for å løse samfunnsoppdraget og ønsker å høre hva folk er opptatt av, hvilke krav og forventninger de har til norsk politi.
– Det er en av grunnene til at vi har endret den årlige spørreundersøkelsen og åpnet opp for større grad av fritekstsvar. Politiet jobber kontinuerlig med å bli bedre på å involvere innbyggerne, og sette de vi er til for i sentrum når vi skal utvikle norsk politi og tjenestene våre til publikum. Fremover skal vi jobbe med å analysere det store datagrunnlaget vi har fått gjennom undersøkelsen. Det er spesielt interessant å se nærmere på om det er sosiologiske eller demografiske sammenhenger knyttet til tillit, og ikke minst hvilke faktorer som påvirker trygghetsfølelsen til folk som bor i Norge, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.