Mer penger, men fremdeles stramt
Politiet styrkes i Revidert nasjonalbudsjett (RNB). Likevel er årets politibudsjett fremdeles stramt. Politiets prioriteringer, bemanning og ressursbruk vil påvirkes - men i langt mindre grad enn hva som var tidligere fryktet.

-Vi er glad for og fornøyd med styrkingen regjeringen nå legger opp til. Samtlige enheter vil oppleve at midlene fra RNB vil gi lettelser i en anstrengt driftssituasjon som følge av blant annet høy prisstigning. Midlene vil kunne gi et pusterom for å vurdere effektive sparetiltak som på sikt vil bidra til en bedre balansering av lokale budsjetter. Men, flere melder fremdeles om til dels store merforbruk i prognosene for inneværende år. Vi er derfor i dialog med alle underliggende enheter for å se på hvilke tiltak de kan iverksette for å komme i budsjettbalanse lokalt innen utgangen av året, kommenterer avdelingsdirektør Roger Bjerke i Politidirektoratet.
Det er to grunner til at Bjerke fremdeles vil kategorisere budsjettsituasjonen som stram, til tross for at bildet nå ser langt bedre ut enn før RNB. Den første grunnen er høy prisvekst.
-Summen etaten får for priskompensasjon er ikke tilstrekkelig til å dekke inn det faktiske behovet etaten har på dette området. Det skyldes at politiet kjøper inn en del utstyr fra utlandet hvor prisveksten er høyere. Etaten påvirkes i tillegg av en svekket kronekurs, og økning i utgifter relatert til energi og eiendom, bygg og anlegg, forklarer Bjerke.
Den andre grunnen til etaten fremdeles vil ha utfordringer med å balansere sine budsjetter, er at politiet har holdt for høy fart på bemanningssiden inn i 2023. Selv om de friske midlene vil bidra til å lette driftssituasjonen betydelig, er summen trolig ikke stor nok til å opprettholde dagens bemannings- og aktivitetsnivå.
-Politiet må sannsynligvis likevel redusere antall stillinger og aktivitet. Dette innebærer ikke bruk av oppsigelser, men jeg forventer at vi vil se eksempler av utsatt rekruttering ved ledighet. Det blir en krevende balanse mellom det å vurdere økonomi opp mot oppfyllelse av et bredt og viktig samfunnsoppdrag samtidig som vi skal ivareta våre medarbeideres HMS, sier Bjerke.
I fjor ble det finansiert midlertidige stillinger til registrering av asylsøkere fra Ukraina. Siden da er beredskapsnivået for ankomster og antallet distrikter som registrerer redusert. Dette har ført til avvikling av midlertidige stillinger i 2023.
-Målet fremover er å begrense reduksjonen i stillinger så mye som mulig, men vi ønsker likevel å være tydelige på at antall stillinger vil reduseres. Det er et nødvendig tiltak for å få budsjettene i balanse i tillegg til at midlertidige oppgaver trappes ned eller avsluttes. Pusterommet RNB gir må vi nå bruke til å se på hvilket nivå av aktivitet og bemanning vi faktisk kan bære på sikt, kommenterer Bjerke.
Politiet får 355 millioner som generell økning. Midlene skal blant annet brukes til å dempe nedtrekk i politistillinger lokalt. POD jobber med nøyaktig hvordan pengene skal fordeles, og vil ha dialog med underliggende enheter om hvordan midlene kan fordeles best mulig.
215 millioner går til å dekke behov i tilknytning til den sikkerhetspolitiske situasjonen. Pengene går til midlertidige stillinger som skal håndtere og registrere flyktninger fra Ukraina, og til økte variable kostnader ved flyktningmottak. Om lag 10 millioner av potten går til drift i tilknytning til mottiltak mot droner.
90 millioner skal dekke økte utgifter på bemanningssiden for å sikre og ivareta NATOs utenriksministermøte i Oslo i månedsskiftet mai/juni.
5 millioner går til en styrking av arbeidet med alvorlig fiskerikriminalitet
Politiet får ytterligere 203 millioner i priskompensasjon i inneværende år.
Etaten får 64 millioner kroner til å dekke inn en generell økning i arbeidsgiveravgiften på lønninger over 750 000 kroner. Dette er en økning som treffer alle offentlige enheter og kompenseres gjennom en varig tildeling.
Den endelige fordelingen til ytre etat vil foreligge først i juni.