Ny utredning: Ikke begått menneskerettighetsbrudd
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har i en utredning konkludert med at de ikke kan finne grunnlag for at det er begått menneskerettighetsbrudd som følge av politiets beslutning om å anbefale utsettelse av solidaritetsmarkeringen etter terrorangrepet i Oslo i fjor sommer.
I etterkant av skytingen i Oslo natt til 25. juni 2022 ble det satt ned et uavhengig utvalg som har levert en omfattende evalueringsrapport med lærings- og forbedringspunkter.
− Rapporten inneholder forbedringspunkter og anbefalinger som vi er i gang med å følge opp for å sikre at politiet tar lærdom der det er nødvendig, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.
Behov for nærmere avklaringer
I alvorlige og uavklarte trusselsituasjoner kan det oppstå situasjoner hvor plikten til å sikre liv kan stå i et spenningsforhold til andre menneskerettigheter som ytrings- og forsamlingsfriheten, samt forbud mot diskriminering.
En del av evalueringsrapporten konkluderte med det var et brudd på retten til forsamlingsfrihet å anbefale utsettelse av solidaritetsmarkeringen i dagene etter angrepet som følge av at det forelå en alvorlig og uavklart trusselsituasjon.
− Utvalgets konklusjon har skapt behov for nærmere avklaringer rundt hvordan ulike menneskerettigheter bør vektes opp mot hverandre i situasjoner som krever avveininger mellom ulike rettigheter som politiet plikter å verne om, forklarer Bjørnland.
Bedt om eksperthjelp
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene. Dette er et uavhengig organ underlagt Stortinget som skal bidra med råd og veiledning til offentlige myndigheter.
− Politidirektoratet har bedt NIM om en nærmere rettslig vurdering av denne problemstillingen for å få kunnskap og råd om hvordan avveiningen mellom ulike menneskerettigheter best mulig kan ivaretas i fremtiden, sier Bjørnland.
Ikke brudd på menneskerettighetene
Politidirektoratet har mottatt tydelige konklusjoner og anbefalinger fra NIM. NIM konkluderer med at de ikke kan finne grunnlag for at det er begått menneskerettighetsbrudd som følge av politiets beslutning om å anbefale utsettelse av solidaritetsmarkeringen.
− Jeg er glad for at det konkluderes med at politiet ikke har brutt menneskerettighetene. Jeg vil likevel understreke at vi har respekt for konsekvensene denne beslutningen har hatt for mange mennesker. Det er fortsatt læringspunkter rundt hvordan trusselvurderinger og beslutningen om utsettelse av solidaritetsmarkeringen ble kommunisert ut til befolkningen, understreker Bjørnland.
Plikten til å sikre liv må hensyntas
Rapporten fra NIM påpeker at anbefalingen om å utsette solidaritetsmarkeringen også kan sees som et utslag av en menneskerettslig forpliktelse til å beskytte retten til liv.
− En av politiets fremste oppgaver er å ivareta innbyggernes sikkerhet. Da er det svært viktig at politiet er trygge på at hensynet til sikkerhet for innbyggere må være en del av den helthetlige vurderingen som gjøres. NIM påpeker at den menneskerettslige forpliktelsen til å beskytte retten til liv er forhold evalueringsutvalget ikke har drøftet i sin rapport, sier Bjørnland.
Videre oppfølging
Vurderingene fra NIM gir god og grundig veiledning når det kommer til politiets fremtidige vurderinger for å ivareta trygghet og sikkerhet i samfunnet. NIM har også gitt flere anbefalinger for videre oppfølging.
Politidirektoratet vil legge den rettslige vurderingen og anbefalingene fra NIM til grunn som et viktig kunnskapsgrunnlag for videre oppfølging fremover.
− Selv om NIM konkluderer annerledes enn evalueringsutvalget rundt de menneskerettslige spørsmålene, vil jeg understreke at det likevel er mye læring for oss i evalueringsrapporten, og at arbeidet med å følge opp de øvrige funnene vil fortsette med høy prioritet fremover, avslutter Bjørnland.
Anbefalinger fra NIM
NIMs hovedanbefaling er at kunnskapen om forsamlingsfriheten, sikringsplikten og menneskerettslige avveiningsnormer bør økes, slik at rettighetsvernet best ivaretas. Saken har anskueliggjort at det kan være nødvendig å avveie kolliderende rettigheter, i dette tilfellet hensynet til forsamlingsfriheten mot statens plikt til å beskytte liv.
For øvrig anbefaler NIM at:
- Beslutningsprosesser om utsettelse og avlysning av arrangementer må være så forsvarlige og transparente som mulig, og det bør etterstrebes skriftlig notoritet rundt de beslutninger og vurderinger som foretas for å sikre etterprøvbarhet og å motvirke mulighet for vikarierende begrunnelser for innholdsbaserte restriksjoner.
- Politidirektoratets instruksjonsadgang i saker om utsettelse/avlysning av arrangementer bør gjennomgås og avklares. Tvil om beslutningsmyndighet bør unngås.
- Justis- og beredskapsdepartementet bør vurdere om politiloven kan utformes mer presis i tråd med forsamlingsfriheten.
- Politiet bør i konkrete saker vurdere om grunnene for anbefalinger om enkelte arrangementer også vil gjelde andre arrangementer, slik at forskjellsbehandling ikke skjer.
- Kompetansen på demonstrasjons- og arrangementshåndtering bør styrkes nasjonalt.
- Politiet bør være oppmerksom på om anvisninger eller anbefalinger om arrangementer får særlige virkninger for funksjonshemmedes mulighet til å utøve sin forsamlings- og ytringsfrihet.
- Det er viktig å sikre løpende dialog med utsatte grupper som kan berøres av beslutninger som gjelder forsamlingsfrihet, for å sikre dialog og tillit.
Oppdatering 18. august
Etter anmodning fra professor Christoffer Conrad Eriksen legges hans kommentar til NIMs vurdering av forsamlingsfrihet i tilknytning til 25. juni-utvalgets rapport ut. Her kan du lese kommentaren.