Hatkriminalitet i Norge – årsrapport 2024
Hatkriminalitet er et alvorlig og vedvarende samfunnsproblem som utfordrer vår tillit, trygghet og demokratiske verdigrunnlag. Når mennesker utsettes for straffbare handlinger på bakgrunn av hvem de er – deres etnisitet, religion, seksuelle orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, eller funksjonsnedsettelse – rammes ikke bare individet. Hele grupper som deler disse kjennetegnene opplever frykt, marginalisering og redusert deltakelse i samfunnslivet.
Årets rapport gir et nasjonalt bilde av anmeldt hatkriminalitet i 2024. Rapporten gir et felles kunnskapsgrunnlag, og synliggjør både utviklingstrekk og mørketall. Den peker på områder der politiet må bli bedre, ikke minst når det gjelder hatkriminalitet mot nasjonale minoriteter og urfolk, samt mot personer med nedsatt funksjonsevne.
– Rapporten understreker viktigheten av et kontinuerlig arbeid for å bygge tillit og kompetanse i politiet, samt å sikre at alle samfunnsgrupper får den beskyttelsen de har rett på, sier politimester Ida Melbo Øystese.
Fortsatt økning i antall anmeldelser innen hatkriminalitet
Totalt ble 1172 anmeldelser registrert og etterforsket som hatkriminalitet i Norge i 2024. Dette er en økning på 82 saker siden 2023, som utgjør 8 prosentpoeng mer enn fjoråret. Det er tydelig at den prosentvise økningen i anmeldte lovbrudd registrert som hatkriminalitet i alle årene etter 2016 har hatt en vedvarende og markant økning relativt til andre straffesakskategorier.
– Det er positivt om økningen har en sammenheng med en økt bevissthet i samfunnet. Vi håper at flere tør å anmelde hatkriminalitet og har tillit til at politiet tar dette på alvor, sier politimester Øystese.
Omtrent 4 av 10 av alle anmeldte forhold er hatefulle ytringer
Hatefulle ytringer (37 %) er fortsatt den kategorien som ble anmeldt mest i løpet av 2024, etterfulgt av fysisk vold (20 %) og hensynsløs adferd (15 %). Økningen i anmeldte forhold fra 2023 til 2024 kom primært i form av flere anmeldelser av fysisk vold. Årsaken til økning i fysisk vold er ikke kjent, men det er grunn til å tro at det har sammenheng med en reell økning i antall hendelser og anmeldelstilbøyelighet innenfor denne kriminalitetstypen.
6 av 10 hatmotiv omhandler hudfarge/etnisitet
I løpet av 2024 ble det registrert til sammen 1342 hatmotiv. Flest registreringer ble gjort på hudfarge/etnisitet. Med 685 anmeldelser utgjorde denne kategorien over halvparten av de registrerte sakene. Det har vært en jevn økning i registrering på denne kategorien de siste årene. Dernest var seksuell orientering det hatmotivet som ble registrert flest ganger, i 280 anmeldelser. Det var færrest registreringer på nedsatt funksjonsevne med 40 anmeldelser, hvorav politiet har grunn til å tro at det foreligger høye mørketall.
Utviklingstrekk de siste årene
Utviklingen de siste årene viser at hatkriminalitet skjer på flere arenaer, inkludert i offentligheten og på digitale plattformer. Særlig i et valgår, hvor meningsbrytning og debatt står sentralt, blir utfordringene knyttet til trusler, hets og hatefulle ytringer enda mer synlige.
– Vi må beskytte både ytringsfriheten og de demokratiske verdiene som trues av slike ytringer. Samtidig forsterkes behovet for et årvåkent og kompetent politi av internasjonale konfliktlinjer og anti-liberale strømninger som påvirker samfunnet, sier politimester Øystese.
Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet
Politiets rolle er å avdekke, etterforske og forebygge hatkriminalitet, uavhengig av hvor i landet det skjer. Dette krever en koordinert innsats og kompetanseheving på tvers av politidistriktene i Norge.
Gjennom etableringen og styrkingen av det nasjonale kompetansemiljøet de siste årene har vi tatt viktige steg for å bygge spesialisert kunnskap og støtte til politidistriktene. Dette arbeidet er langsiktig og krevende, men avgjørende for at alle borgere skal oppleve likeverdig beskyttelse uavhengig av hvor de bor i landet, sier politimester Øystese.
Les hele rapporten: Hatkriminalitet i Norge - årsrapport 2024