Hvordan forholde seg til universell utforming i politiet?

IT-løsninger

Forskrift for universell utforming av IKT er et minimumskrav, som sikrer et basisnivå av tilgjengelighet. Det er lett å nedprioritere dette arbeidet og begrunne det med at det krever ekstra kostnader og resurser som man ikke har mulighet til avsette. Det at team ikke følger kravene, men heller finner opp noe eget bidrar til bortkastet tid og tyder på manglende kompetanse i teamet. Å sikre de lovpålagte kravene krever at hele teamet har kunnskap om hva disse kravene er og hva det krever av dem å levere på dem. Når denne kompetansen er på plass vil ikke temaet lenger bruke ekstra tid, det inngår i vanlig produktutvikling og er en hjelp til å sikre god brukervennlighet. Det er også et krav om at eksterne løsninger skal levere og kontinuerlig holde tilgjengelighetserklæringen sin oppdatert. Minimumskravet er at erklæringen skal oppdateres en gang i året.  

Selv om alle teknisk sett kan bruke noe, er det ikke alltid brukeropplevelsen er god. Skal vi få til virkelig inkluderende tjenester, må vi derfor tenke på mer enn bare WCAG og forskriften. Vi må brukerteste, ha bred brukerinnsikt og aktivt jobbe med språk og brukeropplevelse. Vi må sikre at også innbyggere som ikke kan eller ønsker å benytte seg av digitale løsninger får hjelp til de tjenestene de har krav på. Vi må se på hele brukerreiser på tvers av det fysiske og digitale. Det bør sjekke hvordan opplevelsen er for brukere med sammensatte behov, slik at vi unngår kryssdiskriminering.  

Interne systemer er per i dag ikke omfattet av Forskriften for universell utforming av IKT. Her gjelder det istedenfor rett til individuell tilrettelegging. I realiteten ser vi at individuelle tilpasninger er vanskelig å oppnå, og ofte blir nedprioritert med argumenter som går på kostnader og merarbeid. Hvis vi ikke tenker på uu og teknisk tilgjengelighet når vi lager interne systemer, risikerer vi derfor at kollegaer som bruker hjelpemidler eller har situasjonsbetingede/midlertidige funksjonsnedsettelser ikke lenger kan utføre jobben sin optimalt. Det blir også vanskelig for politiet å være en inkluderende arbeidsplass. Nye løsninger må derfor fungere sammen med hjelpeteknologi og være i tråd med forskriften så langt det er mulig - og eldre løsninger skal oppgraderes så fort som mulig. 

Det vil etter hvert bli pålagt også med universell utforming på interne løsninger og da er det bedre og mer økonomisk å være i forkant. Det koster mer å oppgradere en eksisterende løsning enn å gjøre dette fra starten av. En godt universell utformet løsning vil kunne gi alle en mer brukervennlig og effektiv hverdag.  

Internsystemer brukes ikke bare av ansatte i politiet på kontor men i tillegg ute i patrulje. Her gjelder igjen viktigheten av å følge prinsipper for uu, slik at løsningene imøtekommer behov som er situasjonsbetingede. Eksempelvis kan det være behov i patruljebil for lavere kontrast når løsningen brukes i skumring eller mørk modus, for å ivareta HMS. Politiet jobber under svært ulike og til tider krevende forhold, der noen brukere møter dårlig vær, som regn og snø eller sterkt sollys. Andre faktorer som spiller inn på teknologien vi utvikler er temperaturen og fart.

Krav for interne løsninger

Krav for universell utforming av interne løsninger som ikke er omfattet av loven, gjelder for alle løsninger som enda ikke er lansert. For alle andre løsninger skal man innen utgangen av 2025, oppfylle de krav som til enhver tid er gjeldende.  

Løsninger utviklet eller levert av politiet skal i utgangspunktet etterstrebe å oppfylle de samme krav som publikumsløsninger. Politiets designsystem inneholder en anbefaling for universell utforming i interne løsninger. Interne løsninger bør følge disse kravene og føringene, hvor noen av kravene i listen kan vurderes opp mot begrensninger i målgruppen. Det betyr at man kan gjennomføre en konsekvensvurdering, hvis brukergruppen er tydelig avgrenset ved at produktet kun brukes av en spesifikk målgruppe med formelle krav i stillingen, eller i brukskontekst med spesielle behov