Rett til innsyn

Etter personvernforordningen artikkel 15 nr. 1 har du rett til å få bekreftet om politiet behandler personopplysninger om deg, og i så fall, rett til å få innsyn i, og kopi av, opplysningene som politiet behandler.

Du har også rett til å få følgende informasjon fra behandlingsansvarlig:

Kategorier av personopplysninger som behandles
Formålene med behandlingen(e)
Mottakerne eller kategoriene av mottakere som opplysningene er, eller vil bli, utlevert til
Lagringstid
Retten til å anmode den behandlingsansvarlige om retting eller sletting av personopplysninger eller begrensning av behandling som gjelder deg, eller retten til å protestere mot den nevnte behandlingen
Retten til å klage til en tilsynsmyndighet
Hvor opplysningene om deg er samlet inn fra
Forekomsten av automatiserte avgjørelser, herunder profilering, som nevnt i artikkel 22 nr. 1 og 4.

Å benytte seg av innsynsretten skal være gratis. Dersom du ber om flere kopier, eller du fremsetter krav som er klart grunnløse eller overdrevne, kan politiet:

kreve et rimelig gebyr, idet det tas hensyn til administrasjonskostnadene for å gi informasjonen eller treffe de tiltak det anmodes om, eller
nekte å etterkomme anmodningen.

Politidirektoratet skal bære bevisbyrden for at en anmodning er åpenbart grunnløs eller overdreven

Unntak

I noen tilfeller kan politiet nekte deg innsyn i egne personopplysninger. Innsynsretten gjelder ikke dersom:

opplysningene er av betydning for Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser. Dette unntaket gjelder bare dersom det også kan gjøres unntak fra allment innsyn for slike opplysninger etter offentlighetsloven §§ 20 og 21.
det er påkrevd å hemmeligholde opplysningene av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring eller rettslig forfølging av straffbare handlinger.
det er utilrådelig at du får kjennskap til opplysningene av hensyn til helsen din eller forholdet ditt til nære pårørende.
opplysningene er omfattet av lovfestet taushetsplikt.
det er i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser å gi innsyn, medregnet hensynet til deg selv.
innsynet vil krenke rettighetene og frihetene til andre.

Dersom politiet nekter deg innsyn, har du krav på å få en skriftlig begrunnelse uten ugrunnet opphold og normalt senest innen en måned. Du har også krav på å få en presis henvisning til hvilken unntakshjemmel som er begrunnelsen, altså hvorfor du ikke får innsyn.

Rett til retting

Etter personvernforordningen artikkel 16 har du rett til å be politiet om å rette eller uriktige opplysninger om deg selv.

Dersom retting ikke er praktisk mulig, eller opplysningene er korrekte men gir et feilaktig inntrykk, kan du kreve at opplysningene suppleres.

Du må selv kunne sannsynliggjøre at opplysningene er uriktige, og hva som er korrekt.
Dersom politiet ved en tidligere anledning har utlevert opplysninger om deg, og disse opplysningene i etterkant har blitt rettet, har politiet normalt en plikt til å informere mottakeren eller mottakerne av opplysningene om rettingen.

Særlig om retting av opplysninger i pass- og ID-kortregisteret

Du kan be om at opplysninger om deg selv i passregisteret/Id-kortregisteret blir rettet hvis opplysningene er uriktige eller mangelfulle, jf. pass- og ID-kortforskriften § 5-5 første ledd. Retting skjer ved at de opprinnelige opplysningene markeres og suppleres med korrekte eller oppdaterte opplysninger. Opplysningene kan bare rettes ved å erstatte dem med nye opplysninger dersom den opprinnelige opplysningen åpenbart ikke kan ha betydning som dokumentasjon.

Rett til sletting

Etter personvernforordningen artikkel 17 har du rett til å be politiet om å slette personopplysninger om deg selv dersom:

opplysningene ikke lenger er nødvendige for formålet som de ble samlet inn eller behandlet for,
det er ditt samtykke som ligger til grunn for behandlingen, og du trekker tilbake ditt samtykke, og det ikke finnes annet rettslig grunnlag for behandlingen,
du protesterer mot behandlingen etter artikkel 21 nr. 1, og det ikke finnes mer tungtveiende berettigede grunner til behandlingen, eller du protesterer mot behandlingen i henhold til artikkel 21 nr. 2,
personopplysningene har blitt behandlet ulovlig,
personopplysningene må slettes for å oppfylle en rettslig forpliktelse i unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, eller
personopplysningene er blitt samlet inn i forbindelse med tilbud om informasjonssamfunnstjenester som nevnt i artikkel 8 nr. 1.

Unntak

Retten til sletting kommer likevel ikke til anvendelse dersom behandling av opplysningene er nødvendig:

for å utøve retten til ytrings- og informasjonsfrihet,
for å oppfylle en rettslig forpliktelse som krever behandling i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, eller for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt,
av hensyn til allmennhetens interesse på området folkehelse i samsvar med artikkel 9 nr. 2 bokstav h) og i) og artikkel 9 nr. 3,
for arkivformål i allmennhetens interesse, for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål i samsvar med artikkel 89 nr. 1 i den grad rettigheten nevnt i nr. 1 sannsynligvis vil gjøre det umulig eller i alvorlig grad vil hindre at målene med nevnte behandling nås, eller
for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav

Vi gjør oppmerksom på at politiet har behov for – og er også forpliktet gjennom arkivloven og annen lovgivning – til å dokumentere vår virksomhet/vår saksbehandling, og dette kan tilsi at vi ikke kan slette opplysningene selv om det kan synes som om vilkårene for det er oppfylt. I slike tilfeller vil eventuelt begrensning av behandlingen være mer aktuelt.

Særlig om sletting av opplysninger i pass- og ID-kortregisteret

Opplysningene i passregisteret/Id-kortregisteret som er nødvendige for utstedelse av pass slettes ikke så lenge utstedelse kan være aktuelt. Uriktige opplysninger kan bare slettes dersom opplysningene åpenbart ikke kan ha verdi som dokumentasjon, jf. pass- og ID-kortforskriften § 5-6.

Særlig om sletting av opplysninger i våpenregisteret

Opplysningene i våpenregisteret som er nødvendige for å utstede tillatelse eller godkjenninger slettes ikke så lenge det er aktuelt å gi nye tillatelser eller godkjenninger. Opplysninger om registrerte skytevåpen eller våpendeler skal ikke slettes før 30 år etter at gjenstanden er destruert. Slike opplysninger skal likevel begrenses 10 år etter at skytevåpenet eller våpendelen ble destruert, og kan bare brukes til kriminalitetsbekjempende formål. Det samme gjelder for personopplysninger som er nødvendige for å dokumentere innehavet av skytevåpenet eller våpendelen, jf. våpenforskrifta § 13-6.

Rett til begrensning

Etter personvernforordningen artikkel 18 kan du kreve at politiet begrenser behandling av dine personopplysninger dersom:

du har bestridt riktigheten av personopplysninger om deg. Politiet kan da begrense behandlingen av opplysningene i en periode, mens riktigheten av personopplysningene kontrolleres,
behandlingen er ulovlig og du motsetter deg sletting av personopplysningene og isteden anmoder om at bruken av personopplysningene begrenses,
politiet ikke lenger trenger personopplysningene til formålet med behandlingen, men du har behov for disse for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav,
du har protestert mot behandling i henhold til artikkel 21 nr. 1. I påvente av politiets avgjørelse av om politiets berettigede grunner går foran dine kan opplysningene begrenses.

Begrensning av behandlingen innebærer at opplysningene dine fortsatt lagres av politiet, men at de ikke brukes til noe.

Særlig om begrensning av opplysninger i pass- og ID-kortregisteret

Du har i noen tilfeller rett til å be politiet begrense hvordan vi behandler personopplysninger om deg, jf. personvernforordningen artikkel 18 og pass- og ID-forskriften § 5-5 andre ledd.

Særlig om begrensning av opplysninger i våpenregisteret

Du har i noen tilfeller rett til å be politiet begrense hvordan vi behandler personopplysninger om deg, jf. personvernforordningen artikkel 18, med de særlige bestemmelser som er fastsatt i våpenforskrifta § 13-6 andre ledd.

Rett til å protestere

Etter personvernforordningen artikkel 21, kan du har rett til å protestere mot politiets behandling av dine personopplysninger.

I mange tilfeller er ikke retten til å protestere aktuell når behandlingen foretas av offentlige myndigheter, slik som politiet. Dette er tilfellet dersom:

personopplysningene er nødvendige for å utføre en avtale du har med politiet.
politiet er pålagt i lov å behandle personopplysningene dine.

Rett til å klage

Du har rett til å klage på politiets vedtak om innsyn, retting og sletting m.m.
Klagen skal sendes direkte til Datatilsynet.

Om personvernerklæringen

Hva er personopplysninger?

Hva er behandling av personopplysninger?

Hvorfor behandler politiet personopplysninger?

Om det rettslige grunnlaget for politiets behandling

Behandling av opplysninger ved etterforskning av straffbare handlinger

Behandling av opplysninger ved forebygging av straffbare forhold

Behandling av opplysninger i politiets operative virksomhet

Behandling av særlige kategorier personopplysninger

Behandling av opplysninger om de som har eller søker våpentillatelse

Behandling av opplysninger om de som søker om pass eller nasjonalt ID-kort

Behandling av opplysninger om ansatte i politiet

Behandling av opplysninger om de som søker jobb i politiet

Behandling av personopplysninger i politiets innbyggerundersøkelse

Behandling av opplysninger i Politiloggen-appen

Behandling av opplysninger i grense- og territorialkontrollregisteret

Behandling av opplysninger for saker som behandles av namsmannen

Hvilke personopplysninger kan politiet behandle?

Hvordan får politiet personopplysningene?

Hvor behandler politiet personopplysninger?

Hvem har tilgang og hvordan tar politiet vare på opplysningene?

Hvem kan politiet utlevere personopplysninger til?

Hvor lenge kan politiet lagre personopplysninger?

Ansvaret for behandling av personopplysningene

Rettigheter ved behandling av personopplysninger til politimessige formål

Rettigheter ved behandling av personopplysninger til forvaltningsmessige, administrative og sivile formål

Kontakt, personvernombud og hjelp ved spørsmål