Hva er det som skjer når ekstreme, voldelige nettsamfunn rekrutterer sårbare barn og unge? Les mer om faresignalene og hva du kan gjøre.
Målgruppen til de ekstreme gruppene er ofte sårbare barn og unge.
Hva skjer? Politiet er kjent med at det har vokst frem internasjonale nettsamfunn som fungerer som digitale, sadistiske grupper eller "kulter", og disse miljøene sprer ekstremt voldelig innhold, utnytter sårbare barn og unge, og forsøker å radikalisere dem til å begå skadelige handlinger. Noen av gruppene har koblinger til høyreekstreme miljøer som hyller terror og vold for å «ødelegge samfunnet». Nettverkene deler innhold som kan inkludere:
dyremishandling og ekstrem vold (såkalt gore)
overgrepsmateriale
drap og selvmord
manipulerende og ekstrem ideologi
skadeverk
Disse nettverkene er ofte organisert rundt karismatisk ledere, som bruker psykisk press og manipulasjon for å kontrollere medlemmer, på samme måte som i destruktive sekter eller kulter. I denne sammenhengen handler det om grupper på internett som normaliserer ekstrem vold, utpresser ofre og radikaliserer sårbare barn og unge. Formålet til nettverkene er ofte å bryte samfunnsnormer og normalisere vold for å påvirke mindreårige til framtidige voldshandlinger. Hvem er de utsatte? Målgruppen til ekstreme nettsamfunn er ofte sårbare barn og unge mellom 8 og 17 år. Det gjelder særlig:
barn som sliter med psykisk helse, som depresjon eller selvmordstanker
barn og unge som tilhører LHBTQ+-miljøer
barn med minoritetsbakgrunn
Ekstreme nettsamfunn leter aktivt etter disse barna på vanlige plattformer: sosiale medier, spillplattformer og støttegrupper for psykisk helse. Hvordan går det til? Rekrutteringen starter gjerne med ufarlig kontakt og mye oppmerksomhet og omsorg (såkalt love bombing). Deretter utvikler det seg ofte slik:
tillit bygges opp – barnet blir sett, hørt og forstått.
personlig informasjon samles inn – gjerne gjennom åpne kilder eller det barnet selv deler.
flytting til lukkede rom – kommunikasjonen flyttes til krypterte apper.
trusler og utpressing – informasjon brukes til å presse barnet til å sende bilder, skade seg selv, eller utføre voldelige handlinger.
Hva blir barnet presset til?
Dette kan du gjøre selv
Trinn 1:Stopp chatten. Trinn 2:Ta skjermbilder av profilens brukernavn, profilbilde og meldinger. Sørg for at meldingene viser dato og klokkeslett for meldingen. Hvis du ikke kan gjøre det, noter dato og klokkeslett manuelt.
Å registrere denne informasjonen hjelper politiet med å etterforske saken, eller hvis vi trenger å gi informasjonen til den sosiale medieplattformen, kan de finne den nøyaktige kommunikasjonen.Trinn 3:Rapporter og blokker kontoen på plattformen.
Dette trinnet hjelper oss, å hjelpe deg. Plattformer kan være basert hvor som helst, men å rapportere profilen til plattformen hjelper National Center for Missing & Exploited Children (NCMEC) med å prioritere relevante saker tilbake til Norge. Rapportering av kontoer til plattformen fører også til automatisk lagring av data som er viktige for etterforskningen.Trinn 4: Ta skjermbilde av ditt eget profilbrukernavn og -bilde. Dette hjelper den sosiale medieplattformen med å finne kommunikasjonen mellom de to kontoene.
begå seksuelle handlinger og dokumentere det
å skade seg selv (kutte seg, brenne seg, skjære inn symboler og navn i huden)
å skade dyr, familiemedlemmer eller fremmede
å forsøke eller begå selvmord
å spre ekstremistisk innhold
barna må dokumentere handlingene de blir presset til og de presses til å dele det med andre deltakere.
Hvem er de som gjør dette?
Gjerningspersonene er ofte gutter/menn i alderen 12-25 år. De kan selv være barn som har blitt villedet og tvunget til å begå lovbrudd av andre og kan operere anonymt eller under falsk identitet, ofte som en del av et større nettverk.
Gjerningspersonenes adferd inkluderer
kontakte barn og unge via populære apper, spill og sosiale medier
bygge tillit for å danne manipulerende, falske forhold
bruk av tvang og trusler, skadeverk og vold
tvinge ofre til å lage eksplisitt eller voldelig innhold
kravene blir flere og mer ekstreme over tid
De som gjør dette tror de må, for å få respekt i gruppen. Jo mer alvorlig, jo høyere status.
Hvordan kjenne igjen faresignaler hos ofrene?
Vær oppmerksom på følgende endringer i barn eller unges atferd, som kan indikere at de er utsatt for negativ påvirkning fra farlige nettmiljøer:
Hemmelighold om nettaktiviteter Barnet skjuler skjermen når noen nærmer seg, bruker flere eller anonyme kontoer.
Tilbaketrekking og isolasjon Barnet tilbringer overdreven mye tid alene, distanserer seg fra familie og venner.
Følelsesmessige plager Barnet har plutselige humørsvingninger, virker engstelig eller deprimert.
Interesse for skadelig innhold Barnet viser interesse for vold, mørke temaer, ekstremistiske ideologier eller grafisk materiale.
Endringer i språk eller symbolbruk Barnet bruker ukjent slang, ekstremt språk, koder eller symboler som kan være knyttet til ekstreme nettmiljøer.
Skjuler fysiske tegn på skade Barnet går med klær som dekker over for selvskading, bitemerker, brannskader, utskjæringer, eller andre skader eller markeringer.
Tegn i nettbruk
Dette er digitale spor som kan indikere at barn eller unge er i kontakt med skadelige nettmiljøer:
Samhandling med ukjente kontakter Barnet engasjerer seg i samtaler med fremmede som oppmuntrer til hemmelighold og isolasjon fra andre.
Kryptert kommunikasjon Barnet bruker meldingsapper med høy grad av anonymitet – for eksempel apper som tilbyr ende-til-ende-kryptering.
Eksponering for skadelig innhold Barnet får tilgang til, deler eller lagrer voldelig, grafisk eller seksuelt krenkende materiale, inkludert overgrepsmateriale.
Hva kan du gjøre?
Vær tilgjengelig Vis at barnet kan snakke med deg uten å bli dømt
Still spørsmål med omsorg Ha en dialog, still spørsmål, men unngå avhør
Vær nysgjerrig Vær interessert i hvilke apper og kontoer som brukes, og ha en åpen samtale om hva de møter på nett.
Du trenger ikke stå alene i bekymringen Ta kontakt med helsesykepleier, skole eller andre som kjenner barnet.
Når bør du varsle politiet?
Ta kontakt med politiet umiddelbart hvis du mistenker at noen:
blir manipulert, truet eller utnyttet
har blitt oppfordret til å skade seg selv eller andre
har sendt eller mottatt overgrepsmateriale
er i kontakt med voksne som søker skjult kontakt med barn
