Leder av Voldsseksjonen, Vibeke Syversen
Leder av Voldsseksjonen i Kripos, Vibeke Syversen
FotoKripos

Hvert år gir Kripos ut en oversikt over antall drap begått i Norge. Drapsoversikten inneholder nøkkeltall fra foregående år, sett i et tiårsperspektiv. Oversikten inneholder opplysninger om drapshandlingen, gjerningspersonen og offeret.

Les hele Drapsoversikten for 2020

Stabilt lave drapstall

Av de 34 gjerningspersonene er 30 menn og 4 kvinner, mens av 31 drapsofre er 16 menn og 15 kvinner. I over halvparten av sakene ble kniv brukt som drapsvåpen.

- Drapstallene i Norge fortsetter å holde seg lave sammenlignet med våre naboland. For politiet er det helt sentralt å gi pårørende og samfunnet svar på hva som har skjedd, samt å stille gjerningspersonen til ansvar. I 2020 er det tatt ut siktelse i alle sakene, men foreløpig er ingen dømt, sier Vibeke Syversen, leder av Voldsseksjonen i Kripos.

Det er svært sjeldent at drap rammer tilfeldige personer. De fleste drapene i Norge skjer i private hjem og i de fleste sakene er det en relasjon mellom gjerningsperson og offer.

Kripos har et tallgrunnlag som strekker seg 30 år tilbake. I snitt har det gjennom disse 30 årene vært slik at ca. halvparten av alle drap blir begått i ruspåvirkning. De siste par årene har derimot tallet ligget rundt 70 %.

Drap på foreldre

De siste ti årene har 29 foreldre blitt drept av en sønn eller datter. 9 av disse drapene skjedde i 2019 og 2020. Derfor har Kripos i drapsoversikten for 2020 sett spesielt på foreldre som drapsofre.

19 av drapsofrene var gjerningspersonens mødre og 10 var fedre. Det er oftest sønner som tar livet av mor. I tiårsperioden var 23 gjerningspersoner sønner, mens fire vare døtre.

I 12 av sakene har retten vurdert gjerningspersonen som ikke strafferettslig tilregnelig.

Drapsforsøk

Drapsoversikten inkluderer ikke antall drapsforsøk. Voldsseksjonen på Kripos har imidlertid hentet ut tall som viser at antall drapsforsøk i Norge øker.

- De siste fem årene har antall drapsforsøk mer enn tredoblet seg fra 22 ofre i 2016 til 69 ofre i 2020. Når antall drapsforsøk har økt de siste årene, så gjør det oss bekymret, sier Syversen og legger til:

- Vi ser av politiets åpne trusselvurdering at gjerningspersoner med psykiske sykdom, symptomer på eller mistanke om dette knyttes til en betydelig andel av anmeldte drap og drapsforsøk siden 2016. En av årsakene til at ikke flere av disse forsøkene ender med drap, kan være kompetansen og responstiden til nødetatene.

Drapsoversikten inneholder opplysninger om forsettlig og overlagt drap etter straffeloven 1902 § 233 og straffeloven 2005 § 275. Oversikten baseres på tall hentet fra politiets straffesaksregister (STRASAK) og politiets straffesakssystem (BL).