Halvering i antall personer med adressesperre: – Vi vil beskytte uten å isolere

Siden november 2012 har politiet hatt ansvaret for å innvilge adressesperre, med unntak for barnevernssaker. Ordningen lå tidligere hos Skattedirektoratet, men ble overført for å styrke beskyttelsen av personer utsatt for alvorlige trusler. 

– Vi ser at antallet personer med sperret adresse nå er redusert fra over 1000 til under 500. Det skyldes både at tiltaket tidligere ble brukt på personer uten reelt beskyttelsesbehov, og at vi nå arbeider mer målrettet og helhetlig, sier Espen Jensehaugen, leder av seksjon for operative tjenester ved Kripos. 

En drastisk og krevende løsning 

Adressesperre er et av de mest inngripende tiltakene politiet kan benytte. Det innebærer ofte at den trusselutsatte må flytte langt bort fra familie, venner og nærmiljø, og leve med en skjult identitet. Mange opplever isolasjon og ensomhet som en tilleggsbelastning. 

– Det er en dramatisk endring av livssituasjonen. Derfor skal vi bruke dette tiltaket med varsomhet og kun der det er helt nødvendig, sier Jensehaugen. 

Han understreker at politiet i større grad setter inn sikkerhetstiltak tidligere i trusselsituasjoner. Det kan være tekniske tiltak som voldsalarm, økt tilstedeværelse av politi i området, eller rettslige tiltak som besøksforbud og anonym vitneførsel. 

Flere verktøy i bruk 

Kripos viser til at det finnes en rekke andre måter å beskytte trusselutsatte på. Ett eksempel er omvendt voldsalarm, der den som utgjør en trussel overvåkes med GPS. Bruken av dette tiltaket har økt betydelig etter lovendringen i 2024. 

– Hovedmålet vårt er å legge belastningen på den som utgjør en trussel, ikke på den som er utsatt. Det er en bevisst og ønsket utvikling, både fra politiets og politisk hold, sier Jensehaugen. 

Alvorlige trusler ligger bak 

Saker der adressesperre innvilges dreier seg som regel om svært alvorlige trusler. Det kan være vold i nære relasjoner, trusler om drap eller andre alvorlige hendelser. Politiet gjør alltid en konkret trusselvurdering i samarbeid med den utsatte før en beslutning tas. 

Lokalt politi følger den utsatte tett og vurderer behov for videre tiltak. Dersom adressesperre blir vurdert som nødvendig, anbefales det av politimesteren eller en delegert leder. Sperren gjelder i tre år av gangen. 

Kripos fungerer som nasjonalt kontaktpunkt og sender sakene videre til Skatteetaten, som gjennomfører den tekniske sperringen i folkeregisteret. Kripos har også ansvar for videresending av post og for videreutvikling av adressesperre som metode. 

– Vårt mål er alltid å finne den løsningen som gir trygghet uten å frarøve noen livet sitt, sier Jensehaugen.