Åpen rapport om trusler mot unge involvert i voldsoppdrag for kriminelle nettverk
Publisert av Kripos
Ny Kripos-rapport avdekker kynisk bruk og kast-mentalitet overfor ungdom.
Ole Jørgen Arvesen, leder av avdeling for etterforskning og etterretning i Kripos. Foto: Politiet
Politiet har siden starten av 2025 avdekket om lag 400 konkrete voldsoppdrag i inn- og utland som har blitt annonsert og formidlet via digitale plattformer. I en ny, åpen rapport har Kripos undersøkt hva som skjer med ungdom som påtar seg slike oppdrag for kriminelle nettverk.Les hele rapporten her. (151 kB pdf)Rapporten viser at unge utøvere i stor grad behandles som engangsressurser av de kriminelle nettverkene. Mange blir pågrepet i forbindelse med utførelsen av voldsoppdrag, mens de som ikke blir pågrepet ofte benyttes gjentatte ganger uten å motta betaling.— De kriminelle nettverkene har en kynisk bruk og kast-mentalitet overfor ungdom som rekrutteres til å begå voldshandlinger. Ungdommene loves penger og tilhørighet, men våre opplysninger reiser tvil om dette faktisk er tilfelle. Ungdommen fremstår som en engangsressurs for kyniske kriminelle bakmenn, sier Ole Jørgen Arvesen, leder av avdeling for etterforskning og etterretning i Kripos. Ifølge rapporten er bruk av barn og unge en sentral strategi for de kriminelle aktørene.— Det at de kriminelle nettverkene bruker trusler og tvang mot disse ungdommene viser at de er viktige for dem. Ungdommene gir nettverkene og bakmenn et handlingsrom og en rekkevidde for å markere tilstedeværelse over geografiske områder hvor de ikke selv befinner seg. Vi som samfunn må slå ring rundt disse ungdommene. Politiet har en viktig rolle, men vi er avhengig av at alle er bevisste egne roller i innsatsen og jobber mot samme mål, sier Arvesen. Rapporten peker på at kriminelle nettverk sannsynlig vil fortsette å rekruttere unge til voldsoppdrag. Dette skjer ofte gjennom å bygge tilhørighet i en innledende fase. Relasjonen kan medføre at utøveren havner i gjeld til nettverket. Senere brukes denne gjelden, samt personopplysninger om utøveren, som grunnlag for press og trusler. Skremselspropaganda benyttes aktivt for å skape frykt, fremtvinge lojalitet og hindre at ungdom trekker seg, og fungerer som et effektivt alternativ til fysiske represalier.— Politiet er åpne om det vi ser. Vi deler kunnskap slik at ulike deler av det norske samfunnet kan sette i verk tiltak for å møte truslene vi er åpne om. De kriminelle nettverkene når et høyt antall norske ungdommer når de legger ut voldsoppdrag på sosiale medier. Rapporten viser at de kriminelle nettverkene har en enorm makt over ungdommene som rekrutteres. Får de kloa i deg, så slipper de deg ikke. Det er alvorlig og har langvarige konsekvenser for ungdommene. Det må vi alle ta inn over oss, avslutter Arvesen.
