Ny Kripos-rapport: De yngste barna mest utsatt for alvorlig vold
Publisert av Kripos
En ny rapport fra Kripos viser at små barn, særlig spedbarn, er overrepresentert i saker om alvorlig vold. Volden skjer ofte i hjemmet, uten vitner, og er krevende å avdekke.
Kripos har gjennomgått 114 straffesaker fra perioden 2019 til 2024 der det var mistanke om vold mot barn under fire år som førte til alvorlig skade, varige mén eller dødsfall.Totalt 115 barn er registrert som fornærmet i sakene. 65 prosent av barna var ett år eller yngre da skaden ble oppdaget, og en tredjedel var under seks måneder.– De aller minste barna er mest sårbare. De har ingen mulighet til å fortelle hva de har vært utsatt for, og volden skjer ofte uten vitner. Dette gjør sakene svært krevende å avdekke og etterforske, sier Kripos-sjef Kristin Kvigne.Sårbare barn og risikoutsatte foreldreRapporten viser at mange av barna hadde sårbarheter før volden skjedde.63 % av barna hadde en form for sårbarhet før skadehendelsen. Dette kunne være alt fra mye gråt til medfødte diagnoser eller forsinket utvikling. Omtrent 30 % av barna var særlig sårbare, i form av én eller flere uttalte helseproblemer eller utviklingsvansker.Samtidig hadde de fleste anmeldte én eller flere risikofaktorer, som psykiske helseplager, rusproblemer eller tidligere kriminalitet. Mange av familiene var allerede kjent for hjelpeapparatet.Varsling skjer, men ikke alltid raskt nokNær syv av ti saker ble varslet videre til politiet, fra helsetjeneste eller barnevern, innen 24 timer etter at en mistenkelig skade ble avdekket. I andre saker tok det betydelig lengre tid.– Tidlig varsling er avgjørende. Jo raskere politiet får informasjon, desto bedre mulighet har vi til å avklare hva som har skjedd og sikre barnets rettssikkerhet, sier Kvigne.Etterlyser tettere samarbeidKripos peker på behovet for tettere samarbeid mellom politi, helse og barnevern, samt en felles forståelse av når det skal varsles ved mistanke om vold.– Ingen etat kan løse dette alene. Vi er avhengige av at alle som møter barn, har kunnskap om tegn på vold og lav terskel for å melde fra, sier Kvigne.Medisinsk barnemishandling – et skjult og alvorlig fenomenI rapporten er det også et kapittel om medisinsk barnemishandling. Det er første gang politiet har gjort en analyse av saker der barn er utsatt for medisinsk barnemishandling. Det er en alvorlig og særlig krevende form for vold som ofte er vanskelig å avdekke og kan pågå over mange år.Funnene viser at mishandlingen ofte innebærer påføring eller fremkalling av symptomer hos barnet, for eksempel gjennom forgiftning, kvelning eller påføring av infeksjoner. I tillegg forekommer feilaktige beskrivelser av barnets symptomer. I de fleste sakene var det barnets mor som var mistenkt eller siktet. Mange av de mistenkte hadde – eller oppga å ha – helsefaglig bakgrunn, stod utenfor arbeidslivet og hadde psykiske helseutfordringer.Behov for å styrke barns rettssikkerhetRapporten peker på flere områder som må styrkes for å bedre barns rettssikkerhet i saker om alvorlig vold:
Økt kunnskap og en felles forståelse av hva som utgjør alvorlig omsorgssvikt, og når slike saker bør etterforskes av politiet.
Tettere og mer forpliktende samarbeid mellom politi, barnevern og helsetjenester, med styrket erfaringsdeling og tverrfaglig arbeid.
Bedre forståelse av regelverket knyttet til varsling, avvergingsplikt og taushetsplikt, samt lavere terskel for å melde bekymring.
Styrket forebyggende arbeid i familier med sammensatte risikofaktorer, basert på helhetlige og kunnskapsbaserte tiltak.
Et felles språk og en omforent forståelse av risiko og sårbarhet, for å sikre raskere avdekking og mer målrettet innsats.
Tidlig, systematisk og koordinert oppfølging av utsatte familier.
Bedre ivaretakelse av barns interesser i straffesaker, blant annet gjennom gjennomgang av regelverk for dødsstedsundersøkelser.
Vurdering av oppnevning av bistandsadvokat for avdøde barn i saker med mistanke om straffbare forhold.
