Totalforsvaret og samfunnets motstandskraft styrkes i 2026 – og politiet står midt i det
Publisert av Nordland politidistrikt
Når vi nå har startet på Totalforsvarsåret 2026, ser jeg frem til planlagte øvelser og aktiviteter dette året. Utfordringene er ikke små – tvert imot – men vi har et solid fundament å bygge videre på.
Kronikk av politimester i Nordland, Heidi Kløkstad, Norge har sterke institusjoner, høy tillit til myndighetene og et samfunn som fungerer godt også når det blir satt under press. Det gir oss et fortrinn i arbeidet med å styrke totalforsvaret.Totalberedskap og totalforsvarDSB beskriver Totalforsvaret som et begrep som brukes om gjensidig støtte og samarbeid mellom forsvarssektoren og det sivile samfunnet, knyttet til hendelser i fred, krise og krig. Det er en ramme for bruk av våre samlede militære og sivile ressurser for å ivareta nasjonens sikkerhet. Til forskjell fra begrepet Totalberedskap som handler om samfunnets samlede motstandskraft og beredskap. I begge tilfeller er motstandskraft nøkkelordet. I denne sammenhengen er motstandskraft ikke bare tekniske løsninger og robuste systemer. Det er mennesker, institusjoner, relasjoner og tillit. Det er evnen til å stå i det vanskelige uten å miste retning. Det er å vite hvem som gjør hva – og hvem som trenger hva – når situasjonen er uoversiktlig. Første trinn i denne trappa er at alle tenker på egenberedskap og hvordan en skal klare seg selv i minst ei uke, uten etterforsyninger. Grunnleggende krav for å bygge motstandskraft i sivil sektorNATO har i flere år vært tydelig på hvordan man utvikler motstandskraft. Alliansen beskriver motstandskraft som evnen til å forberede seg på, motstå, håndtere og raskt komme seg etter sjokk og forstyrrelser – enten det skyldes naturhendelser, svikt i kritisk infrastruktur, hybride trusler eller væpnet konflikt. For å hjelpe medlemslandene å styrke denne evnen, har NATO definert syv grunnleggende krav til sivil beredskap. Som i sum utgjør store deler av fundamentet for tryggheten vår.Disse kravene er en konkret påminnelse om hva som må fungere for at Norge skal stå støtt når det røyner på: at myndighetene kan lede landet også i krise, at energiforsyningen ikke svikter, at vi kan håndtere store bevegelsesmønstre av mennesker, at mat, vann og helseberedskap er robuste, at kommunikasjonssystemene tåler press, og at transport fortsatt fungerer når vi trenger den som mest.Samarbeidet mellom Statsforvalter, Forsvaret og politi – supplert med næringslivetI Norge har vi et unikt trepartssamarbeid mellom Statsforvalteren, Forsvaret og politiet. Dette samarbeidet er en praktisk nødvendighet for at totalforsvaret skal kunne fungere. Statsforvalteren representerer den sivile ledelsen i fylket, Forsvaret rår over ressurser som også kan anvendes i kriser, og politiet står midt i skjæringspunktet mellom disse – med ansvar for ro, orden og sikkerhet i hele krisespekteret. Når vi i tillegg trekker næringslivet tettere til oss, får vi et totalforsvar som speiler virkeligheten: et samfunn der kritiske funksjoner i stor grad eies og drives av private aktører.Men systemer alene skaper ikke beredskap. Rolleforståelse gjør det. At hver aktør vet hvor ansvaret begynner og slutter. At vi ikke trår hverandre på tærne, men heller utfyller hverandre. At vi forstår forskjellen på å lede, koordinere, støtte og samvirke. Dette er ikke alltid enkelt, men det er helt avgjørende for å lykkes.Og kanskje enda viktigere: de personlige relasjonene mellom nøkkelpersoner i trepartssamarbeidet. Det er lett å undervurdere betydningen av at sjefen for Heimevernet, Statsforvalteren og politimesteren kjenner hverandre. At vi har tillit til hverandre, at vi kan ringe hverandre direkte, og at vi har øvd sammen før krisen treffer, det er avgjørende. I en uoversiktlig situasjon er det ofte de personlige relasjonene som avgjør hvor raskt vi kommer i gang, og hvor godt vi lykkes. Selv om det i denne omgang er trepartssamarbeidet som trekkes fram, er det viktig å understreke at øvrige samvirkeaktører er like viktige. I Norge har vi en rekke aktører som hver dag bidrar for at vi skal ha et velfungerende samfunn, både frivillige og profesjonelle samvirkeaktører. Hvis trepartssamarbeidet er navet i et hjul, så er samvirkeaktørene alle eikene som gjør at hjulet fungerer slik det skal.Politiets rolle i krisespekteret Et politi som har det samme samfunnsoppdraget gjennom hele krisespekteret – fra hverdagsberedskap til væpnet konflikt – er en av de viktigste forutsetningene for trygghet i Norge. Selv om oppgavene våre vil bli prioritert noe annerledes jo høyere opp i krisespekteret vi kommer, er selve oppdraget uendret: å beskytte liv, helse, rettssikkerhet og samfunnets grunnleggende funksjoner. Denne kontinuiteten er avgjørende for befolkningens tillit. Folk skal vite at politiet er der, uansett om det dreier seg om en lokal hendelse, en nasjonal krise eller en sikkerhetspolitisk situasjon. Når politiet håndterer hendelser uansett hvor vi befinner oss i krisespekteret, skaper det forutsigbarhet – og forutsigbarhet skaper motstandskraft. Det gjør at befolkningen kan orientere seg og ta gode valg, selv når omgivelsene er uoversiktlige. Tillit er ikke bare en verdi i seg selv for politiet; den har en operativ betydning. Den gjør oss i stand til å løse oppdraget vårt mer effektivt, og den gjør samfunnet mer robust. Et politi som er til stede, tydelig og troverdig gjennom hele krisespekteret, er en forutsetning for at motstandskraften i befolkningen kan opprettholdes og styrkes.Betydningen av øvelserMen alt dette må øves. Og det er nettopp derfor Totalforsvarsåret 2026 er så viktig. Det gir oss en unik mulighet til å teste planverk, styrke relasjoner, avklare roller og bygge den motstandskraften som ikke kan vedtas – bare trenes frem. Vi skal øve på det som er vanskelig, ikke bare det som er komfortabelt. Vi skal utfordre oss selv og hverandre. Og vi skal gjøre det med en grunnleggende tro på at vi blir bedre av det.For vi har et godt utgangspunkt. Vi har sterke institusjoner, dyktige fagfolk og en befolkning som i stor grad stoler på myndighetene. Det er ikke alle land som har et like godt utgangspunkt, men vi må legge en innsats i å bevare tilliten. Totalforsvaret er ikke noe som aktiveres i en krigssituasjon. Det er noe vi bygger i fredstid. Og politiet skal være en av bærebjelkene i dette arbeidet. 2026 blir et viktig år for oss, og jeg er trygg på at vi går inn i det med både realisme og optimisme. Det er en god kombinasjon når målet er å styrke Norges motstandskraft.
