Daglig leder i en bedrift i Salten er dømt til 1 år og 8 måneder i fengsel for ikke å ha utbetalt minstelønn og overtid som de ansatte har krav på, tilsvarende et beløp på 2,3 millioner kroner. Dommen ble denne uken rettskraftig etter at lagmannsretten har vurdert at det ikke er grunnlag for å behandle saken på nytt.
PressemeldingRetten har særlig lagt vekt på det høye beløpet, den systematiske utnyttelsen av de sårbare arbeidstakerne og overtredelsens varighet.– Dette er en viktig dom som understreker alvoret i denne typen økonomisk kriminalitet, sier politiadvokat Trond Lakselvhaug.Det var i mai fjor at A-krimsenteret i Nordland på bakgrunn av opplysninger fra Skatteetatens skattepatrulje valgte å kontrollere bedriften i Salten. Kontrollen ledet til at Arbeidstilsynet sendte en anmeldelse til Nordland politidistrikt som iverksatte etterforskning. Men istedenfor å overlate etterforskningen til politiet alene valgte etatene å benytte seg av muligheten til å inngå en samarbeidsavtale. Et svært viktig grep i denne saken.— Å etterforske økonomisk kriminalitet er omfattende arbeid, men det grepet som ble gjort i denne saken med å inkludere ressurser fra både Skatteetaten og Arbeidstilsynet i etterforskningen har medført at saken har blitt etterforsket raskere og mer effektivt enn hva politiet kunne oppnådd alene, forklarer Lakselvhaug.Lønnstyveri hører ikke hjemme i arbeidslivet.Saken viser behovet for godt samarbeid på tvers av etatene, og at lovendringen virker. De siste årene har også Arbeidstilsynet fått betydelig sterkere virkemidler, for å bekjempe kriminalitet og useriøsitet i arbeidslivet. -Det skal være trygt å være på jobb i Norge, uansett bransje og uansett hvor du kommer fra, sier Kjersti Stenseng, arbeids- og inkluderingsminister.Lovendring og skjerpet straffLønnstyveri ble gjort straffbart i 2022. Hittil er det avsagt et fåtall dommer i slike saker. Saken fra Salten er den største i sitt slag, siden straffebestemmelsen ble vedtatt – og kan dermed omtales som Norges største lønnstyverisak. Nylig fastslo Høyesterett at grovt lønnstyveri kan straffes strengere enn annen vinningskriminalitet – nettopp fordi det rammer den enkeltes livsgrunnlag.– Denne saken viser hvor effektivt og målrettet vi kan jobbe når vi forener kreftene, og bør være en solid oppvåkning for de som bedriver slik kriminalitet, sier politiadvokat Lakselvhaug. Han får støtte fra leder av a-krimsentret i Nordland, Kurt Kolvereid Jakobsen– Det at arbeidsgivere beriker seg selv på bekostning av sårbare arbeidstakere er alvorlig og totalt uakseptabelt. Arbeid i Norge skal være trygt og seriøst, uansett hvor du kommer fra. Denne dommen viser at myndighetene tar lønnstyveri på alvor, sier Jacobsen. Fakta: A-krimsamarbeidet
Tverretatlig samarbeid mellom Skatteetaten, politiet, Arbeidstilsynet og NAV. Andre offentlige kontrolletater blir koblet på i enkeltsaker ved behov.
A-krimsenterene arbeider med mål om å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Arbeidslivskriminalitet er lovbrudd som undergraver samfunnsstrukturene og virker konkurransevridende i næringslivet. Eksempler på dette er brudd på arbeidsmiljøloven, svart økonomi, trygdesvindel, ulovlig arbeidskraft og utnyttelse av sårbare arbeidstakere.
Det er totalt åtte a-krimsenter på landsbasis. I Alta, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Tønsberg og Oslo. I tillegg er det fire lokale a-krimsamarbeid uten samlokalisering, i Møre og Romsdal, Innlandet og Romerike, Follo og Østfold.
