Felles årsrapport 2024 – arbeidslivskriminalitet
Etatenes felles årsrapport for a-krimsamarbeidet viser til godt tverretatlig samarbeid og høy aktivitet. Samtidig er det behov for videre innsats, samarbeid og utvikling.
Hensikten med a-krimsamarbeidet er at etatene gjennom felles innsats skal bidra til å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Rundt om i landet er det åtte a-krimsentre og tre lokale a-krimsamarbeid der ansatte fra Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten jobber sammen.
Etatsoverskridende kriminalitet
– Typisk for arbeidslivskriminalitet er at det brytes en rekke lover og den utøves både organisert og av enkeltaktører. Derfor bruker vi tid på operativ innsats og kontroller, samtidig som vi bygger felles kunnskap og utvikler samarbeidet, sier Torgeir Moholt, leder for styringsgruppen for a-krimsamarbeidet og direktør for avdeling arbeidslivskriminalitet i Arbeidstilsynet.
– Vi har iverksatt en nasjonal felles innsats for første gang, der hele samarbeidet bidrar. Vi er i en fase nå, hvor vi må vente med å gå nærmere inn på hva vi har kartlagt og kontrollert, men det er en prosess vi lærer mye av og en kraftsamling som vi skal bygge videre på, sier Moholt.
Trusselaktører
A-krimsamarbeidet har de siste årene vridd innsatsen mot å jobbe mer målrettet og langsiktig med trusselaktører: de aktørene som har størst evne, vilje og kapasitet til å begå arbeidslivskriminalitet.
– Å jobbe med tiltak for å redusere trusselaktørene sin kapasitet til å begå arbeidslivskriminalitet skal ha større prioritet, sier Moholt.
Utsatte bransjer
A-krimsamarbeidet har i 2024 jobbet mot trusselaktører innen blant annet renhold, bilverksted og bilpleie, fiskeindustrien, havbruk, bygg og anlegg, servering og drosjevirksomhet. Det er også gjort en innsats i hyttemarkedet, frisørnæringen, og i sesongrelaterte virksomheter, som oppsøkende håndverkere, turisme, dekkskifte og landbruk.
Dette er bransjer som bruker mye utenlandsk og ufaglært arbeidskraft og hvor etatene kjenner til at det kan foregå arbeidslivskriminalitet. Dette er for eksempel brudd på bestemmelser for lønns- og arbeidsforhold, trygde-, skatt- og avgiftsregelverk.
Samarbeidet bruker tid på veiledning og informasjon til arbeidstakerne, slik at de skal kjenne sine rettigheter og plikter i det norske arbeidslivet.
Fortsatt utfordringer
– Det er fortsatt ting å ta tak i i samarbeidet, og forbedring er en kontinuerlig prosess. Vi har behov for bedre IKT-støtte for å kunne samhandle, dele og sammenstille informasjon. Der har vi et arbeid på gang. Vi har mål om at lovbrudd skal avdekkes og føre til reaksjoner, sier Moholt.