PST og Oslo politidistrikt har gjennomført interne evalueringer etter drapet på Tamima Nibras Juhar på Kampen 24. august i fjor. Hensikten har vært å identifisere læringspunkter som kan bidra til å styrke det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
undersøkt om politiet kunne gjort noe annerledes, og hva vi kan lære for å stå bedre
rustet i fremtiden. Arbeidet har avdekket flere viktige læringspunkter som kan bidra
til å styrke det forebyggende arbeidet, sier Jane Bechmann Dahl som leder Felles
enhet for forebygging ved Oslo politidistrikt.
– Etter en slik hendelse er det viktig at vi tar en grundig gjennomgang av hvordan vi
som sikkerhetstjeneste har løst våre oppgaver. Gjerningspersonen var kjent for oss i PST i forkant av drapet. Vår evaluering har avdekket at informasjonsflyten mellom
oss og andre aktører ikke fungerte godt nok, sier Jørgen Halvorsen, avsnittsleder for Forebyggende tiltak, kontraterroravdelingen i PST.
Evalueringene i Oslo politidistrikt og i PST er gjennomført av tverrfaglige arbeidsgrupper. Det er tatt hensyn til at etterforskningen av drapet fortsatt pågår.
PSTs evalueringsrapport er unntatt offentligheten, men det legges ved et sammendrag av funnene som kan knyttes til denne konkrete hendelsen. Store deler av rapporten omhandler gradert informasjon om blant annet interne virksomhetsrutiner og arbeidsprosesser.
Evalueringsrapporten fra Oslo politidistrikt peker på at distriktet har høy kompetanse og et etablert forebyggingsmiljø som samarbeider godt med andre aktører. Samtidig viser evalueringen at arbeidet er delvis personavhengig, og at mangelen på felles systemstøtte og nasjonale standarder gjør feltet sårbart.
– Behovet for tydelige nasjonale retningslinjer, bedre tekniske løsninger for notoritet
og klarere koordineringsstrukturer går igjen i evalueringen. Den viser også tydelig at
forebygging ikke kan løses av politiet alene. Det krever en felles innsats mellom politi, kommune, helse – og velferdstjenester, barnevern og sivilsamfunn, sier Bechmann Dahl.
Evalueringen peker også blant annet på at det i dag ikke finnes nasjonale retningslinjer for politiets forebyggende arbeid på området radikalisering og voldelig ekstremisme.
Videre kommer det fram at regelverket for taushetsplikt gjør samhandling mellom politi og helse krevende. Samarbeidet med PST vurderes som godt, men avhenger i for stor grad av manuelle rutiner og enkeltpersoners initiativ. Varsling mellom Oslo politidistrikt og PST skjer ikke alltid automatisk. Se alle hovedfunnene på side 5 i rapporten fra Oslo politidistrikt.
– Evalueringen er et bidrag til videre læring og forbedring, og funn og anbefalinger vil bli brukt aktivt i det videre arbeidet med å utvikle det forebyggende arbeidet, både lokalt og nasjonalt, understreker Jane Bechmann Dahl.
PSTs evaluering har gitt flere av de samme funnene som er beskrevet i rapporten fra Oslo politidistrikt. I sin evalueringsrapport trekker PST frem viktigheten av at alle involverte aktører har en situasjonsforståelse av et trusselelement som skal vurderes.
– PSTs evaluering viser at informasjonsdelingen mellom involverte aktører ikke ga et tilstrekkelig samlet situasjonsbilde, og at dette er et viktig læringspunkt for videre
samhandling. Evalueringen gir ikke grunnlag for å fastslå hva utfallet kunne blitt med andre tiltak, men den peker på tydelige forbedringsområder i system og
samhandling, sier Halvorsen fra PST.