Hopp til hovedinnhold
Logo
Fra moralpreken til praktisk endring: Å ivareta menneskerettigheter i politiavhør
Publisert av Oslo politidistrikt

I begynnelsen av mars samlet eksperter, etterforskere og jurister fra hele Europa seg i Europarådets lokaler i Strasbourg for å diskutere hvordan politiet skal gjennomføre avhør på en måte som både avdekker sannheten og beskytter menneskerettighetene?

Blant dem som har vært sentrale i dette arbeidet i mange år, er Gisle Kvanvig fra Norwegian Centre for Human Rights ved University of Oslo. I over femten år har han arbeidet tett med politiet i Norge og internasjonalt, for å utvikle og spre moderne avhørsmetoder basert på forskning, etterforskningslogikk og menneskerettigheter.Det som startet som et samarbeid mellom akademia og politi, har i dag blitt et internasjonalt nettverk av opplæring og standarder for politietterforskning i mer enn 50 land.En global standard for avhørArbeidet med moderne avhørsmetoder har pågått i flere tiår. Kvanvig peker særlig på hvordan samarbeidet mellom forskningsmiljøer og politiet har bidratt til å utvikle en ny forståelse av hva et avhør egentlig skal være.

Standarden handler rett og slett om hva man skal gjøre i et avhør, og hva formålet med avhøret er, sier han.

Svaret kan virke selvsagt, men historisk sett har det ikke vært det.

Formålet er å samle informasjon og bevis. Det handler ikke om å få en tilståelse slik mange fortsatt tror rundt omkring i verden.

Denne tankegangen markerer et tydelig skifte i politiarbeid globalt. I stedet for å presse frem tilståelser bygger moderne avhørsmetoder på en etterforskningsmodell der hypoteser testes systematisk.Dette er også bakgrunnen for standardene som i dag ligger til grunn i europeisk politiarbeid, utviklet i samarbeid med blant annet Council of Europe.I Strasbourg er budskapet fra Kvanvig tydelig: Europa må ikke bare ha standarder – de må også videreutvikles:

Vi er her for å minne Europarådet om at de både skal forvalte standarden og videreutvikle den, sier han.

To konkrete tiltak står særlig sentralt:- obligatorisk lyd- og bildeopptak av alle avhør- mer systematisk opplæring av politi i etterforskningsbasert avhørsteknikkKunstig intelligens – risiko og muligheterEt av temaene som vekker størst interesse på seminaret, er hvordan kunstig intelligens kan brukes i etterforskning og avhør. Her trekkes prosjektet AI4Interviews frem som et eksempel på hvordan teknologi kan brukes på en ansvarlig måte.

–Vi står midt i en rivende teknologisk utvikling som vi fortsatt prøver å forstå rekkevidden av, sier Kvanvig.

Han mener politiet i mange land allerede bruker kunstig intelligens – men ikke alltid på en god måte:

Vi har hørt eksempler fra politiet i enkelte land hvor de rett og slett legger hele saken inn i en chatbot og spør hvem som gjorde det. Fristelsen kan være stor. Men risikoen er enda større. Slike løsninger kan være preget av bias, feilaktige konklusjoner og manglende transparens.

Derfor mener Kvanvig at det er avgjørende å utvikle positive eksempler på ansvarlig bruk av KI i politiarbeid:

AI4Interviews er interessant fordi det bygger på den samme etterforskningsmodellen som politiet allerede bruker med hypoteser og systematisk testing. Teknologien blir dermed ikke en erstatning for etterforskeren, men et støtteverktøy som strukturerer arbeidet.

Når krig møter etterforskningEn særlig viktig målgruppe på seminaret er representanter fra Ukraina. Krigen har skapt en helt ekstraordinær situasjon for ukrainsk politi. Det er rundt 230 000 saker knyttet til krigsforbrytelser. Det enorme omfanget gjør etterforskningen ekstremt krevende. Samtidig foregår vanlig politiarbeid fortsatt i landet.

Underlig nok foregår det politiarbeid hver dag, omtrent som det alltid har gjort. Forskjellen er at mange av sakene nå handler om angrep på sivile mål, ødelagte institusjoner og mulige krigsforbrytelser, forteller Kvanvig.

Her kan teknologi spille en avgjørende rolle. Kameraer, sanntidskommunikasjon og digitale rapporteringsverktøy gjør det mulig for eksperter å bistå selv når de ikke er fysisk til stede. Politietterforskere og kriminalteknikere kan ikke være overalt i Ukraina. Derfor kan kamera, filming og sanntidssamtaler med eksperter gi langt høyere kvalitet på åstedsundersøkelser. Teknologien bidrar også til noe helt sentralt i krigsforbrytelsessaker - beviskjeden.

Dette handler om å ta vare på bevisene og hindre kontaminering, slik at man kan dokumentere hele veien fra åstedet til rettssalen.

Å bygge praktiske ferdigheter kompetanse – ikke bare å lese regelverkArbeidet i Ukraina handler ikke bare om teknologi. Det handler også om kompetansebygging. Målet er å utdanne instruktører i hvert av Ukrainas 27 politidistrikter.

Vi trener altså ukrainske instruktører som igjen kan kurse sine egne, fortsetter Kvanvig. Prosjektet er omtrent halvveis i mål. Men erfaringene er tydelige: Teori er ikke nok. Mange kan menneskerettigheter og regelverk teoretisk. Men i praksis er det vanskelig. Det er ikke overraskende. Slik var det også i Norge.

Derfor arbeider teamet nå med:
  • ferdighetsbasert trening i avhør
  • etterforskningstenkning
  • evaluering og tilbakemeldinger i etterforskningsarbeid
Et tett samarbeid med ukrainske påtalemyndigheter er også avgjørende for fremdriften.Fra moralpreken til praktisk endringKvanvig peker på at dette arbeidet også har endret hvordan menneskerettighetsmiljøer jobber. Tidligere handlet arbeidet med menneskerettigheter mye om å fortelle myndigheter hva de ikke skulle gjøre. Problemet var at det ofte hadde liten effekt.

Man tror gjerne at hvis man bare sier at noe er forbudt, så slutter folk å gjøre det. Men sånn fungerer det ikke, sier Kvanvig.

Gjennom samarbeidet med politiet oppdaget forskerne en annen tilnærming.

I stedet for å si "ikke gjør dette", kan vi si "gjør dette". Ved å gå inn i arbeidshverdagen til politiet og utvikle konkrete metoder og verktøy, blir endringen langt mer effektiv. Hvis man ønsker å endre praksis, må man helt inn i arbeidshverdagen og se på hvilke arbeidsredskaper folk faktisk bruker, understreker Kvanvig.

Et paradigmeskifte i etterforskningDet arbeidet som ble presentert i Strasbourg peker mot et bredt skifte i politiarbeid.Etterforskning basert på:
  • hypoteser fremfor tilståelser
  • dokumentasjon fremfor press
  • teknologi som støtte, ikke erstatning
Og ikke minst: Et politiarbeid der menneskerettigheter og effektiv etterforskning ikke står i motsetning til hverandre.Tvert imot. De viser seg stadig oftere å være to sider av samme sak. Når avhør dokumenteres bedre, når hypoteser testes mer systematisk, og når beviskjeden sikres digitalt øker både rettssikkerheten og kvaliteten på etterforskningen.Den utviklingen startet i små forskningsprosjekter for over tjue år siden.I dag diskuteres den i Europas viktigste institusjoner, og i krigsherjede etterforskningsmiljøer langt unna Strasbourg.