Når respekt gir bedre informasjon: Hvordan norsk avhørsforskning endret politiets praksis
Publisert av Oslo politidistriktSist oppdatert .
Da norsk politi rundt årtusenskiftet begynte å samarbeide tett med forskningsmiljøer om avhørsmetoder, var det få som forestilte seg hvor langt ideene skulle nå. I dag har metodene påvirket standarder i Europa, i FN-systemet, og brukes i dag i arbeid med å dokumentere krigsforbrytelser i Ukraina.
For politiinspektør og nestor i avhørsmetoder, Asbjørn Rachlew, er utviklingen både personlig og faglig meningsfull.
Det er utrolig inspirerende å se at det vi startet i Oslo politidistrikt rundt 1999–2000, med forskningsbasert kunnskap, har utviklet seg til globale standarder, sier han.
Et samarbeid mellom politi og forskningRachlews engasjement startet etter at det viste seg at fetteren til Birgitte Tengs hadde "tilstått" drapet på kusinen etter 17 døgn i strekk med manipulerende avhør. Oslo politidistrikt gav Rachlew lov til å gå akademisk til verks. Siden har livet hans vært dedikert til faglig utvikling av metoder for politiavhør. Han ledet utviklingen av Norges første opplæringsprogram i avhørsteknikk. Han har vært en viktig bidragsyter i utviklingen av globale retningslinjer for politiavhør og han har en doktorgrad fra Universitetet i Oslo.Han roser Oslo politidistrikt for å gi han lov til å jobbe så systematisk med faglig utvikling. Arbeidet ble etter hvert kjent som KREATIV-metoden og er prinsippet som ligger til grunn til metoden som internasjonalt omtales som "investigative interviewing".Metoden representerte et tydelig brudd med tradisjonelle avhør. I mange land hadde politiet lenge fokusert på tilståelser, ofte gjennom konfronterende eller pressende teknikker. Den forskningsbaserte tilnærmingen snudde perspektivet: Målet ble å innhente informasjon, ikke å presse frem en tilståelse. Denne tilnærmingen har senere blitt en del av et bredere internasjonalt paradigmeskifte i etterforskning.Fra nasjonal praksis til internasjonale standarderArbeidet fra Norge har ikke blitt værende innenfor landets grenser. Etter hvert har påvirket utviklingen av standarder både i Europa og i FN-systemet.–Jeg er stolt av hvordan norsk politi har vært med å utvikle KREATIV som har blitt en global standard, sier Rachlew.Norsk politi og forskningsmiljøer deler i dag erfaringer med en rekke land. Blant annet samarbeider de tett med Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo og ulike internasjonale partnere. I Brasil har samarbeidet ført til at metodene nå inngår i undervisningen ved 27 politihøgskoler.
Vi er ikke forretningsfolk som reiser rundt for å tjene penger på dette, understreker Rachlew. Vi deler forskningsbasert kunnskap og erfaringene våre fra Norge.
Avhør som verktøy for rettferdighet i UkrainaEt av de mest alvorlige områdene hvor metodene nå brukes, er dokumentasjon av krigsforbrytelser i Ukraina. Samarbeidet mellom norsk politi og ukrainske myndigheter startet allerede i 2017. I dag arbeider ukrainske etterforskere med å dokumentere overgrep og krigsforbrytelser begått under krigen.
De dokumenterer krigsforbrytelsene som Russland begår i Ukraina hver eneste dag, sier Rachlew.
Målet er langsiktig: Når krigen en dag er over, skal dokumentasjonen kunne brukes i internasjonale domstoler.
De har bestemt seg for at dette skal dokumenteres på en måte som holder høyeste standard i menneskerettighetsdomstoler når freden kommer.
For Rachlew er dette et sterkt eksempel på hvordan avhørsmetodikk kan bidra til rettferdighet.Når respekt gir bedre informasjonEt sentralt poeng i forskningen bak metodene er at respekt og dialog gir mer informasjon enn konfrontasjon.Rachlew viser blant annet til forskning fra University of Liverpool, ledet av professor Lawrence Allison. Forskerne har analysert 2000 timer med britiske avhør av terrormistenkte. Resultatet var tydelig.
Etterforskere som følger forskningsbaserte prinsipper og behandler mennesker med respekt, får mer informasjon, også fra mistenkte terrorister, sier han.
Dette utfordrer en gammel forestilling i politiet: at harde metoder gir best resultater.
Før var det nesten som om menneskerettighetsforkjempere sto på den ene siden og politiet på den andre. I dag er vi samarbeidspartnere, sier Rachlew.
Teknologiens rolle i fremtidens avhørNå står politiet overfor en ny utvikling: Bruk av kunstig intelligens i etterforskning og avhør.Rachlew peker blant annet på utviklingen av AI-baserte systemer for avhørsdokumentasjon, som kan støtte etterforskere og effektivisere arbeidet.
Dette er fremtiden. Ikke bare for å spare ressurser, men for å støtte etterforskerne.
Samtidig understreker han at teknologien må utvikles med stor varsomhet.
Vi må aldri utvikle noe som ikke også styrker menneskerettighetene, sier han.
Dette prinsippet er avgjørende: Teknologien må bygge på samme verdigrunnlag som metodene selv.Menneskerettigheter som grunnmurRachlew mener nøkkelen til fremtidens politi ligger i kombinasjonen av tre elementer:
forskningsbasert kunnskap
moderne teknologi -
et tydelig menneskerettighetsfundament
Et politi som løser saker i tråd med menneskerettighetene er ikke mindre effektivt, snarere tvert imot.- Mange trodde lenge at menneskerettigheter ville gjøre politiet svakere. Forskningen viser det motsatte: Når etterforskere møter mennesker med respekt, får de mer informasjon. Sivilisasjon viser seg altså å være en effektiv teknologi i seg selv, avslutter Rachlew.
