Hva skjer når norskutviklet polititeknologi møter et av Europas største kriminaltekniske fagmiljøer? Gjennom to øvelser i London har AI4Interviews og London Metropolitan Police testet hvordan kunstig intelligens, talestyrte kameraer og automatisert rapportstøtte kan bidra til bedre dokumentasjon, mindre etterarbeid og mer tid til politiarbeid.
Laboratoriet var læringsarena i LONO2.Foto: Sigrun Farstad
Da London Metropolitan Police, med ansvar for rundt 10 millioner innbyggere og med om lag 1400 kriminalteknikere, satte av tid, toppledelse og fagmiljø til å teste norske løsninger, var det et tydelig signal: AI4Interviews treffer et reelt behov.Behovet handler ikke først og fremst om teknologi. Det handler om bedre dokumentasjon, raskere informasjonsflyt, mindre dobbeltarbeid og mer tid til faglige vurderinger.I januar og april 2026 gjennomførte AI4Interviews og London Metropolitan Police Forensic Services to felles øvelser i London. Samarbeidet har fått navnet LONO, en forkortelse for London og Norge. Den første øvelsen, LONO1, tok utgangspunkt i realistiske åsteds- og etterforskningsscenarioer. Den andre, LONO2, flyttet testingen inn i laboratoriet.Målet var ikke å gjennomføre et teknologishow. Målet var å finne ut hva som faktisk virker når politiet skal gjøre jobben sin under tidspress, med krav til kvalitet, og med dokumentasjon som skal tåle både faglig og rettslig kontroll.Fire arbeidsformer ble testetUnder øvelsene jobbet britiske kriminalteknikere med konkrete scenarioer der de måtte dokumentere funn, vurdere spor, dele informasjon og prioritere videre arbeid, slik de gjør i reelle oppdrag.Forskjellen var at ulike arbeidsformer ble sammenlignet:Jodapro, med RealWear Navigator 520, ble brukt til live-streaming, diktering og dokumentasjon via et stemmestyrt hodekamera. Kriminalteknikeren kunne beskrive det som ble gjort mens arbeidet pågikk, uten å stoppe opp for å skrive.Capture-appen ble brukt til strukturert logging, notater og saksnær dokumentasjon underveis.AI-støtte ble brukt til å omdanne råmateriale til strukturerte rapportutkast. Ikke som ferdige rapporter, men som et førsteutkast som fagpersoner kunne kvalitetssikre, rette og ta ansvar for.Dagens praksis, med manuelle notater og skriving, ble også brukt for å gi et reelt sammenligningsgrunnlag.Forskjellen i tidsbruk var tydelig. I én av testene brukte en kriminaltekniker som benyttet Jodapro rundt ti minutter på å dokumentere åstedsvurderinger og observasjoner. En kollega som jobbet med penn og papir, skrev fortsatt halvannen time senere.Joe Marchesi, operativ kriminalteknisk rådgiver i The Met, oppsummerte det tørt på dag to:– Vi skal ikke skrive i dag for nå har vi allerede lært.Fra frie notater til strukturerte rapportutkastDet som særlig vekket interesse hos London-politiet, var ikke bare at tale kunne bli til tekst. Det kan flere systemer gjøre. Det interessante var at muntlige observasjoner kunne løftes inn i etablerte maler og arbeidsprosesser.Alan Tribe, direktør for kriminaltekniske tjenester i London Metropolitan Police, så et stort potensial:– At løsningen kan tilpasses våre egne prosesser, og faktisk gjøre muntlige notater om til strukturerte maler, er på et helt annet nivå enn det andre generative KI-metoder kan levere i dag.Han understreket også at modernisering ikke handler om at kunstig intelligens skal overta menneskets rolle:– Vi er fast bestemt på å redusere tiden vi bruker på prosess og det å huske ting. Det er ikke jobben til kriminaltekniske eksperter. Jobben er å tenke, fortolke og levere faglige vurderinger.For politiet er dette et avgjørende skille. Kunstig intelligens kan støtte dokumentasjon, strukturering og rapportutkast. Men det er fortsatt fagpersonen som vurderer, korrigerer og står inne for den endelige konklusjonen.Hvorfor øve på innovasjon?Det kan virke uvant å øve på innovasjon. Politiet øver ofte på akutte hendelser, beredskap og krisehåndtering. Men ny teknologi må også testes realistisk før den kan tas i bruk på en trygg og nyttig måte.Kjeld Hendrik Helland-Hansen, kriminaltekniker i Vest politidistrikt og en sentral bidragsyter i LONO-samarbeidet, beskriver det slik:– Innovasjon handler ikke om å plassere en blank ny app på toppen av en travel arbeidsdag og håpe at folk blir begeistret. Den må inn i arbeidsflyten. Den må tåle regn, hansker, stress, dårlig nett, tidspress, ufullstendige opplysninger og slitne kriminalteknikere med et ønske om å få gjort jobben ordentlig.Det var nettopp dette London-øvelsene skulle undersøke. Ikke om teknologien ser god ut i en presentasjon, men om den fungerer når fagfolk står midt i arbeidet.Øvelsene viste at kriminalteknikere raskt kan ta i bruk ny teknologi dersom den er relevant, praktisk og tilpasset arbeidsflyten. Ruth Buckley, kriminalteknisk rådgiver for hendelsesundersøkelser i The Met og faglig leder for øvelsen, pekte på hvor raskt deltakerne flyttet oppmerksomheten fra utstyret til selve arbeidet:– De hadde under 45 minutters opplæring i Jodapro og kunne gå ut og konsentrere seg om åstedsarbeidet, ikke om hvordan verktøyene skulle brukes. Det er over all forventning.Det er kanskje den beste testen på god teknologi: Den bør raskt bli en naturlig del av arbeidet.Ikke bare for de største sakeneLondon-politiets kriminalteknikere var tydelige på at denne typen teknologi ikke bare er relevant i de mest alvorlige sakene.Åstedsgransker Craig Rose pekte på verdien i hverdagskriminalitet:– Dette er like relevant i hverdagskriminalitet som i de store sakene. Ved et innbrudd kan jeg være ferdig på rundt en halvtime, alt er dokumentert, og jeg er på vei videre.Det er her det store potensialet ligger. Ikke nødvendigvis i enkeltsakene, men i volumet: de mange oppdragene, de mange rapportene og de mange timene som i dag brukes på manuell skriving og etterarbeid.Når dokumentasjonen kan skje tettere på hendelsen, mens observasjonene fortsatt er ferske, kan det gi bedre presisjon og mindre risiko for at viktig informasjon går tapt. Når rapportutkast kan struktureres raskere, kan fagpersoner bruke mer tid på vurderingene som krever menneskelig kompetanse.– Når teknologien frigjør tid, er det ikke teknologien som vinner, det er publikum, Ruth Buckley, sa kriminalteknisk rådgiver for hendelsesundersøkelser ved the Met og med verv i flere kriminaltekniske organisasjoner. Laboratoriet som læringsarenaLONO2 bygget videre på erfaringene fra januar, men flyttet testingen inn i laboratoriemiljøet ved Lambeth HQ Directorate of Forensic Services i London.Der ble Jodapro, Axon bodycam, RealWear Arc 3, Capture-appen, tale-til-tekst, automatisert rapportgenerering og nye konsepter for KI-støttet kvalitetskontroll testet i realistiske laboratorieprosesser.Dette er viktig fordi kriminalteknisk arbeid ikke stopper når åstedet forlates. Spor skal undersøkes, prøver skal sikres, funn skal beskrives, vurderinger skal etterprøves og rapporter skal skrives på en måte som tåler kontroll.Under LONO2 ble det blant annet generert rapportutkast basert på laboratoriearbeid og diktering. Rapportutkastene ble merket som KI-genererte og måtte kvalitetssikres av en fagperson.Det er ikke en teknisk detalj. Det er et prinsipp. I kriminalteknisk arbeid må det alltid være tydelig hvem som har det faglige ansvaret for sluttproduktet.Rettssikkerhet som innovasjonskravI diskusjoner om kunstig intelligens er det lett å snakke mest om effektivisering. For politiet er ikke det nok. Teknologi må bidra til bedre kvalitet, bedre etterprøvbarhet og styrket rettssikkerhet.Derfor var rettssikkerhet et gjennomgående tema i samarbeidet med The Met. Teknologien skulle ikke erstatte fagfolk, men støtte dem. Den skulle ikke fjerne kontroll, men gjøre dokumentasjonen bedre og mer systematisk.Buckley understreket dette under øvelsen:– Dette handler om bedre dokumentasjon og bedre prosesser i politiet, noe som er helt grunnleggende for rettssikkerheten.For AI4Interviews er dette viktig. Prosjektet handler ikke bare om effektivitet, men om hvordan ny teknologi kan utvikles og brukes på en måte som styrker tillit, kvalitet og rettssikkerhet.Hva får politiet ut av å øve sammen?LONO-samarbeidet viser at innovasjon i politiet ikke bør skje isolert i et prosjektrom. Den må testes i møte med fagfolk, ledelse, teknologi, juss, forskning og praktiske begrensninger.Når norske løsninger testes i et stort britisk fagmiljø, blir de utfordret av andre prosedyrer, andre roller, andre krav og andre arbeidsformer. Det gir verdifull friksjon. The Met får teste norske verktøy i egne scenarioer. Norsk politi får innsikt i britiske metoder, forbedringsforslag og nye måter å organisere arbeidet på.Prosjektleder for AI4Interviews, Bente Skattør, mener dette er en stor verdi ved samarbeidet:– Dette var vinn-vinn. Det gir enorm gevinst å teste på tvers av landegrenser.Hun peker på at London-øvelsene viser at behovene er overraskende like:– London-øvelsen viste at dette ikke er en nisjeidé, men at vi har løsninger som treffer et globalt behov: Bedre dokumentasjon uten flere folk. Dette er ikke fremtid. Det er praksis. Og det fungerer.Veien videreLONO1 og LONO2 er ikke slutten på arbeidet. Øvelsene er del av en lengre utviklingsprosess der erfaringer skal dokumenteres, analyseres og brukes videre.AI4Interviews og The Met planlegger videre faglig samarbeid, deling av erfaringer og dokumentasjon av funn fra øvelsene. Målet er å videreutvikle løsningene basert på konkrete tilbakemeldinger fra dem som faktisk skal bruke teknologien.Helland-Hansen mener det er slik innovasjon i politiet bør foregå:– Ikke én demonstrasjon, ikke et pilotstudie som dør i en skuff, men gjentatte tester, justeringer, dokumentasjon, kritiske spørsmål og samarbeid med fagfolk som faktisk kjenner hverdagen.For politiet handler dette til slutt om kjerneoppgaven: Å levere godt politiarbeid til innbyggerne. Hvis teknologi kan gi bedre dokumentasjon, redusere dobbeltarbeid og frigjøre tid, kan gevinsten bli stor. Ikke bare for politiet, men for publikum.LONO er et samarbeidsprosjekt mellom London Metropolitan Police Forensic Services og AI4Interviews, med deltakere fra Oslo politidistrikt, Vest politidistrikt og Politiets IT-enhet.Selv om kriminalteknikk har vært hovedtema i London, peker erfaringene langt utover ett fagområde. Prinsippene kan overføres til hele straffesakskjeden: Fra første hendelse til ferdig etterforskning og avgjort sak.Kunstig intelligens kan bidra til å effektivisere politiarbeid. Men London-øvelsene viser også noe viktigere: Teknologien må utvikles sammen med fagfolk, testes i realistiske situasjoner og brukes på en måte som styrker kvalitet, ansvar og rettssikkerhet. Les mer om AI4Interviews.
AI4Interviews har øvd og lært sammen med med London Metropolitan Police.Innovasjon handler ikke om å plassere en blank ny app på toppen av en travel arbeidsdag og håpe at folk blir begeistret. Den må inn i arbeidsflyten. Den må tåle regn, hansker, stress, dårlig nett, tidspress, ufullstendige opplysninger og slitne kriminalteknikere med et ønske om å få gjort jobben ordentlig, Kjeld Hendrik Helland Hansen.Test i lab. Foto: Sigrun FarstadDokumentasjon av funn er viktig under øvelser. Foto: Sigrun Farstad
