Klager på politiet i 2024
Årsrapport 2024 beskriver mottatte publikumsklager over påståtte kritikkverdige forhold utført i tjeneste i politietaten og hvordan klagene er behandlet. I 2024 ble det registrert 789 klager på politiet – en nedgang i antall klager fra 2023.
I 2024 ble det registrert 789 klager på politiet. Mens det tidligere år ble registrert ca. 1000 klager årlig, sank antall klager på politiet både i 2024 og i 2023. Antall mottatte klager mellom politidistrikt og særorgan varierer.
Politiet behandlet samlet sett i 2024 totalt 734 klager. Dette er en nedgang på 6,4 % fra 2023. Klager over adferd og saksbehandling/service utgjør fortsatt den største andelen av klagene.
Nedgang i antall klager er ikke et mål i seg selv. Det er grunn til å anta at mange som har et negativt møte med politiet, ikke klager og at klager ikke alltid blir registrert eller svart ut i henhold til klageinstruksen.
-Trygghet og tillit henger sammen. Publikums opplevelse av møte med politiet har en direkte effekt på tilliten til politiet. For at politiet skal lykkes med sitt samfunnsoppdrag, er vi avhengig av at publikum har tillit til oss. Innbyggerundersøkelsen for 2024 viser at 12 % av innbyggerne hadde ganske eller svært lav tillit til politiet. En klage gir politiet mulighet til å forklare og eventuelt beklage overfor dem som har mistet tilliten etter et møte med politiet, og viser på den måten at vi tar publikums opplevelse på alvor, forklarer avdelingsdirektør i Politidirektoratet Bjørn Vandvik.
Grunnlag for kritikk i syv prosent av sakene
Andelen saker hvor politidistriktene har konkludert med grunnlag for kritikk har vært stabilt de siste årene, men det er store variasjoner mellom distriktene. To "nabodistrikt" representerer ytterpunktene; Oslo politidistrikt fant ikke grunnlag for kritikk i 86% av sine 140 saker, mens tilsvarende tall for Øst politidistrikt er 31% (av 146 saker).
-Gjennom klageordningen har politiet en kilde til å identifisere feil og uheldige hendelser. Men selv om tjenesteutførselen rent objektivt ikke anses kritikkverdig, kan klagen gi innspill for god faglig utvikling. Klager er derfor ofte viktig for erfaringslæring, forteller Vandvik.
Kortere saksbehandlingstid
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle saker som ble ferdig behandlet i 2024 var 42 dager. Tilsvarende tall for 2022 og 2023 var henholdsvis 51 og 66 dager. Dette er derfor en positiv utvikling. Klageinstruksen krever svar innen en måned. Det forutsetter ofte innhenting av uttalelser, som kan være utfordrende når det mangler skriftlighet eller har gått lang tid siden hendelsen. Rask behandling er viktig å etterstrebe da det viser at politiet tar klager på alvor.
Klager med barn involvert
Det følger av politiloven § 6 at når en tjenestehandling berører eller skjer overfor eller i nærvær av barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Når barn er involvert i den hendelsen som det klages over, skal dette særskilt registreres i PowerBi (registrerings- og analyseverktøy for klager). Dette gir politimester og sjef for særorgan innsikt hvorvidt prinsippet etterleves og mulighet for å sette inn tiltak. I 2023 og 2024 var det henholdsvis 62 og 65 slike saker, og begge år var det syv saker der politidistrikt og særorgan fant grunnlag for kritikk.
Klager på diskriminering
Politiet mottok 23 klager som gjaldt diskriminering i 2024. Det er svært få klager knyttet til dette temaet og det er grunn til å anta at det er mørketall. Undersøkelser viser at etniske minoriteter oftere føler seg mer kontrollert av politiet enn andre grupper. Samtidig er dette en gruppe som i mindre grad, benytter klageadgangen. Det er en sammenheng mellom negativ opplevelse, som en kontroll ofte oppleves som, og tillit til politiet.
-Det er viktig for politiet å komme i dialog med grupper som er skeptiske til politiet for å kunne bygge tillit, avslutter Vandvik.