Av Rune Andersen, sjef Forsvarets Operative Hovedkvarter,
Håkon Skulstad, Politidirektør,
Elisabeth Aarsæther, direktør Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.Påvirkningsoperasjoner, brannstiftelser og attentatforsøk i Europa er signaler om at alvoret er stort. Etterretningstrusselen mot Norge øker, og vi utsettes for kontinuerlige cyberangrep.Det er vårt vestlige samhold og verdier som forsøkes rammet. Vi må være forberedt og rustet for å håndtere forsøkene på å skape mistro og polarisering. Forsøkene på å omskrive virkeligheten og historien krever at vi alle blir mer bevisste.Det norske samfunnet har kvaliteter som er lett å få øye på utenfra, men som kan fremstå som selvfølgeligheter innenfra. Evnen og viljen til tillit er sterk; vi legger hverandres godhet til grunn. Vissheten om at vi kan nyte en ettermiddag på kafe eller gå på festival uten å være redd, er kvaliteter vi setter høyt. Vi skal fortsatt være i verdenstoppen i mediebruk, og skal kunne stole på det vi leser og hører.Alt dette hører til et fritt og godt samfunn. Men nå er det under press. Som ledere for militær, polisiær og sivil beredskap, er dette en ny og varig del av virkeligheten. Beredskapsledelse er tuftet på å være fremsynt og avverge hendelser nærmest uten at innbyggerne merker det. Men nå må alle bidra. Det står om Norges frihet og sikkerhet.Sammen med det norske forsvaret danner NATO rammen for vår forsvarsevne. Men forsvarsviljen bor i befolkningen. Og nå er det en konkurranse; en kamp som foregår. Motparten vil destabilisere Europa og få oss til å tvile på våre verdier og institusjoner.En krig om verdierI september er det valg i Norge. Ifølge Reuters tilbød russiske agenter betydelige pengebeløp til de som ville spre desinformasjon før presidentvalget i Polen i vår. PST sier at enkelte statlige aktører også kan bruke perioden opp mot valget i Norge som en anledning til å påvirke politikere og befolkningen i en retning som tjener deres interesser.Krig starter ikke nødvendigvis alltid med stridsvogner som ruller over grensen. Den kan starte med løgn, splid og frykt. Europa er i dag under et stille, men målrettet angrep. Målet er å svekke vår tillit til hverandre, til myndighetene og til demokratiet.Når sannheten uthules og tilliten brytes ned, svekkes samfunnets evne til å stå samlet i møte med kriser. Det skal ikke skje i Norge. For det er mulig å forsvare demokratiet uten å gå på akkord med våre verdier. Men det krever årvåkenhet, samhold og handlekraft.Vi har alle et ansvar. Myndigheter, næringsliv, medier – og hver enkelt av oss. Dette er ikke bare et spørsmål om sikkerhet. Det er et spørsmål om hvem vi er – og hvilket samfunn vi ønsker å være.Styrket sivil beredskapNorge og andre allierte land er i gang med å styrke sin forsvarsevne. NATO har vedtatt at medlemslandene skal bruke fem prosent av sine budsjetter på forsvar, hvorav 1,5 prosent skal gå til sivile formål som understøtter den militære evnen og motstandskraften. Dette kan for eksempel være sivil beredskap og tiltak for å beskytte oss mot hybride trusler og cybertrusler. Forsvarsevne handler ikke bare om militær slagkraft, men også om samfunnets evne til å stå imot og håndtere kriser og krig.Norge kan ikke møte dette kravet ved kun å telle med allerede planlagte investeringer i infrastruktur som veier, havner og jernbane. Vi må erkjenne at det kreves en ny, målrettet satsing på totalforsvarsarbeidet i sivil sektor.Sivilsamfunnet som forsvarslinjeTotalforsvaret er summen av det sivile og det militære forsvaret.I møte med hybride trusler, sabotasje, desinformasjon og påvirkningsoperasjoner er det politiet, kommunene og sivile myndigheter som står i førstelinjen. Derfor må vi styrke evnen til å forebygge, håndtere og etterforske alvorlige hendelser, i hele verdikjeden.En ny æra for beredskapVi står ved inngangen til en ny æra for beredskap og samfunnssikkerhet. NATOs vedtak gir oss en mulighet til å tenke helhetlig og langsiktig. Men det er også en investering i trygghet, motstandskraft og nasjonal selvstendighet.Norge må ta denne utfordringen på alvor – og vise at vi forstår at Europa og Norge står i en viktig kamp allerede.
