Politiet har etter et grundig evalueringsarbeid innført en ny intern rutine for varsler om kritikkverdige forhold med virkning fra 26. august 2025. Rutinen skal gjøre det enklere og tryggere for ansatte å si ifra, og bidra til økt tillit til hvordan varslingssaker håndteres.
Arbeidet med ny rutine har foregått i en partssammensatt styringsgruppe, ledet av Økokrim-sjef Pål Lønseth. Rutinen bygger på høringsinnspill fra politidistriktene, særorganene, vernetjenesten og tillitsvalgte. Partene i politiet er nå i dialog om hvilken opplæring som skal igangsettes utover høsten. – Politiet som arbeidsgiver ønsker at ansatte sier ifra om uønskede hendelser og kritikkverdige forhold. Erfaringsmessig kan varslingssaker være krevende både for den som varsler, den varselet gjelder, og for arbeidsmiljøet rundt. Med den nye rutinen ønsker vi å styrke tryggheten og tilliten i håndteringen av slike saker, sier Pål Lønseth.Hovedendringene i den nye rutinen er:Lav terskel for å varsleAlle ansatte har rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Høyesterett har i en dom fra 2023 understreket at terskelen for at noe er et varsel skal være lav. – Et viktig mål har vært å gjøre det enklere og tryggere å si ifra, slik at varsling blir en naturlig del av et åpent og godt ytringsklima, sier Lønseth.Håndteres på lavest mulig nivåPolitimester eller sjef for særorgan har det overordnede ansvaret for varslingssaker. Ytringer om forbedringer, avvik og varsler om kritikkverdige forhold skal i utgangspunktet følges opp av nærmeste leder i dialog med medarbeideren, som en del av god hverdagsledelse.– Tidlig oppfølging bidrar til å forebygge konflikter og eskalering av saker. For å lykkes med dette må ledere skape et trygt ytringsklima, være tett på sine ansatte og følge opp tidlig dersom noe er i ferd med å utvikle seg i negativ retning. Det skal være sterkt fokus på omsorg og god informasjon til involverte en varslingssak, sier Lønseth.Dersom saken ikke lar seg løse på dette nivået, går den videre til en varslingsgruppe i politidistriktet eller særorganet som ledes av leder for stab HR/HMS.– Mange saker kan løses uten omfattende undersøkelser og store prosesser, men ved behov opprettes deretter en lokal undersøkelsesgruppe som undersøker påstandene i varslet. Gruppen skal ha relevant kompetanse for å sikre en grundig behandling og tillit til prosessen. Konklusjonen sendes til varslingsgruppen, som fremmer forslag til tiltak overfor politimester eller sjef for særorgan, sier Lønseth. Nasjonal ressursgruppe for varslingssakerUtover høsten skal det også opprettes en nasjonal ressursgruppe av medarbeidere fra politidistrikter og særorgan med bredt sammensatt kompetanse, som kan foreta undersøkelser av enkelte varslingssaker. – Dersom et politidistrikt eller særorgan ønsker at en sak skal behandles av en sentral undersøkelsesgruppe, er det Politidirektoratet som vurderer sammensetning av gruppen basert på denne ressursgruppen, sier Lønseth.Uavhengig varslingsombudEt uavhengig varslingsombud underlagt Statens sivilrettsforvaltning ble opprettet av Justis- og beredskapsdepartementet 1. juli 2024. Ombudet har som hovedoppgave å undersøke enkelte typer varslingssaker i politiet på vegne av arbeidsgiver. Dette gjelder primært varsler som retter seg mot øverste ledelsesnivå og varsler knyttet til tidligere behandlede varslingssaker.Nasjonal rutine om kritikkverdige forhold i politiet
