Etatenes felles årsrapport for a-krimsamarbeidet er nå publisert. Innsatsen dreies i større grad mot de mest alvorlige sakene, for å redusere kapasiteten til dem som kan gjøre størst skade
– Kriminaliteten i arbeidslivet er i endring, og vi må også endre måten vi jobber på, sier Erik Nilsen, leder for styringsgruppen i a-krimsamarbeidet.I 2025 gjennomførte etatene i a-krimsamarbeidet totalt 6 926 kontroller. Samarbeidet består av politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Nav, som jobber sammen for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet.– Sakene er mer komplekse og krever både mer forarbeid og mer etterarbeid. Derfor ble det også gjennomført noe færre kontroller i 2025, sier Nilsen.Målrettet innsatsInnsatsen rettes nå tydeligere mot det etatene omtaler som sentrale trusselaktører.– Vi prioriterer de aktørene vi vurderer kan gjøre størst skade i arbeidslivet. Dette er virksomheter og personer med både vilje og evne til å bryte regelverket som skal beskytte arbeidstakere, statens inntekter og velferdsordningene, sier Nilsen.Han peker på at disse aktørene ofte også har høy motivasjon for å skjule virksomheten sin, blant annet gjennom falsk dokumentasjon og struktur, stråmenn og bevisst unndragelse.I fjor avdekket det tverretatlig a-krimsamarbeidet flere alvorlige saker som har resultert i blant annet 68 politianmeldelser, strenge reaksjoner fra kontrolletatene og økte gebyrer.– Den tilslørte kriminaliteten er krevende å avdekke. Samarbeid og felles innsats over tid mellom etatene er avgjørende for å redusere handlingsrommet til de kriminelle, sier Nilsen.Forebygging - en viktig del av arbeidetA-krimsamarbeidet jobber ikke bare med kontroll og sanksjoner, men også med forebygging.– I kampen mot arbeidslivskriminaliteten er forebygging viktig. A-krimsamarbeidet jobber forebyggende opp mot både arbeidsgivere, arbeidstakere, oppdragsgivere og forbrukere. Målet er å bidra til økt etterlevelse av regelverket og redusere handlingsrommet for arbeidslivskriminalitet, sier Nilsen.I 2025 har a-krimsamarbeidet blant annet jobbet målrettet mot følgende bransjer:
nordlysturisme
uteliv og servering
transport
oppsøkende håndverkere
dagligvarebransjen
bilpleie
bygg- og anlegg
Dette er bransjer med høy andel utenlandsk og ufaglært arbeidskraft, og hvor etatene kjenner til risiko for arbeidslivskriminalitet – som brudd på lønns- og arbeidsvilkår, samt regelverk knyttet til trygd, skatt og avgift.Behov for videre utvikling– Det er fortsatt forbedringsområder i a-krimsamarbeidet. Vi har behov for bedre IKT-støtte for å kunne samhandle, dele og sammenstille informasjon mer effektivt, sier Nilsen.Han peker også på behovet for å holde tritt med kriminalitetsutviklingen, og viser til den nyeste rapporten om profittmotiverte lovbrudd i arbeidslivet fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter.– Vi har gjennom 2025 utarbeidet en felles risikovurdering, nå presentert i 2026. Den skal hjelpe oss å prioritere og samordne innsatsen bedre, slik at vi blir mer treffsikre og bedre rustet til å avdekke og bekjempe kriminelle aktører.Fakta: Om det tverretatlige a-krimsamarbeidet
Det tverretatlig a-krimsamarbeid består av deltakere fra Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet og politiet.
Samarbeidet arbeider med formålet å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet og for å sikre like konkurransevilkår i bransjer med risiko for a-krim
A-krimsamarbeidet består i dag av totalt åtte a-krimsenter på landsbasis fra Alta i nord til Kristiansand i sør. I tillegg er det tre formelle a-krimsamarbeid uten samlokalisering i Møre og Romsdal, Innlandet og på Romerike, Follo og Østfold
Arbeidslivskriminalitet kan være brudd på arbeidsmiljøloven, svart økonomi, trygdesvindel, ulovlig arbeidskraft og utnyttelse av sårbare arbeidstakere.
