2. Introduksjon til virksomheten Politiet er en statlig virksomhet underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Etaten utgjør et sentralt ledd i samfunnets samlede innsats for å skape trygghet for den enkelte og sikre fellesskapets interesser. Med døgnkontinuerlig tjeneste, beredskapsressurser, mobilitet og desentralisert lokalisering er politiet et av fellesskapets viktigste redskaper i arbeidet for et trygt samfunn. Politiet har også ansvaret for flere forvaltningsoppgaver og deriblant sivil rettspleie. Politiet har et omfattende samarbeid med andre statlige myndigheter, fylker, kommuner og private organisasjoner. Politiet deltar aktivt i ulike tverretatlige innsatsgrupper, og har et omfattende bilateralt og multilateralt samarbeid med andre lands politimyndigheter. Politiet jobber mot fem virksomhetsmål, med tilhørende styringsparametere. Målene skal bygge opp under samfunnsoppdraget og er førende for politiets prioriteringer. De virksomhetsspesifikkemålene er:

1. Samfunnets trygghet og sikkerhet er ivaretatt
2. Kriminaliteten er lav
3. Straffesaksbehandlingen er rettssikker og effektiv
4. Alle som oppholder seg i Norge har avklart identitet og lovlig opphold
5. Politiet er tilgjengelig og har god service og yter effektive tjenester i hele landet

  Samfunnet endrer seg, og politiet er i stadig utvikling for å møte kriminalitetsutviklingen. For å forstå hovrdan politiet må videreutvikles for å svare på innbyggernes og medarbeidernes forventninger, må politiet ha et tydelig bilde av hva som kreves for å løse samfunnsoppdraget i framtiden.

3. Årets aktiviteter og resultater Politiets aktiviteter skal innrettes for å levere på samfunnsoppdraget. Virksomheten er en del av samfunnets innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og velferd. Befolkningen har fortsatt høy tillit til politiet. I 2025 oppgir 73 prosent at de har svært eller ganske høy tillit, som er tre prosentpoeng opp fra 2024, og høyeste nivå siden nullpunktmålingen (2022). "I en urolig verden, preget av sikkerhetspolitisk spenning, desinformasjon og et kriminalitetsbilde i endring, er det avgjørende at tilliten til politiet forblir høy. Tillit er vår viktigste motstandskraft." (politidirektør Håkon Skulstad)

Organisert kriminalitet og kriminelle nettverk Politiets kapasitet til å forebygge og bekjempe organisert kriminalitet er styrket i 2025. Investeringer i teknologi og kompetanseheving, samt en nasjonalt rettet innsats innen etterretning og etterforskning, har bidratt til bedre informasjonsdeling, økt fenomenforståelse og mer helhetlig bruk av politiets virkemidler for å bekjempe kriminalitet. Sikring av verdier for senere inndragning og bort- og utvisning av personer tilknyttet kriminelle nettverk er særlig vektlagt og har gitt resultater i økt inndragning av verdier. Bedre kunnskapsgrunnlag med større vekt på regionale og nasjonale trusselaktører, gir økt treffsikkerhet i tiltakene. En effekt av den nasjonale innsatsen er styrket samarbeid på tvers av politidistrikter, sektorer og landegrenser som har resultert i pågripelser både i Norge og utlandet av aktører som inngår i de kriminelle nettverkene. Innsatsen har også bidratt til å forebygge flere bestillingsoppdrag på vold og oppklare flere voldsoppdrag og medvirkning til voldsoppdrag i Norge og utlandet. I andre halvår 2025 ble det etablert en egen innsats mot vold som handelsvare, utløst av konkrete hendelser der kriminelle nettverk utnytter mindreårige til å utføre voldsoppdrag. Politiet har initiert et bredt samarbeid med relevante aktører for å bedre informasjonsdeling og sikre at utsatte barn og unge blir ivaretatt. Gjennom dette arbeidet har politiet forhindret om lag 30 voldsoppdrag.

Barne- og ungdomskriminalitet De fleste barn og unge begår aldri lovbrudd. Årlig anmeldes om lag to prosent av befolkningen i alderen 10-17 år for et lovbrudd (snitt av siste ti år). Det er imidlertid en økende bekymring knyttet til en mindre gruppe individer som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet, samt barn og unge som utnyttes eller rekrutteres av kriminelle nettverk.   I 2025 er samarbeidet mellom politiet og andre tjenester styrket, med særlig fokus på helse, utdanning og barnevern og deling av informasjon for å forebygge at barn blir involvert i kriminalitet. Politiet deltar i Etatssamarbeidet for utsatte barn og unge, der 13 etater samarbeider om forebygging, blant annet om bedre samhandling og informasjonsdeling mellom flere tjenester. Politiet deltar også i arbeidet med tett individuell oppfølging (én-til-én-oppfølging) i utvalgte kommuner.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen og politiets grenseoppdrag Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er preget av økt uforutsigbarhet, tilspisset stormaktsrivalisering og et mer sammensatt trusselbilde. Internasjonale hendelser får raskt lokale konsekvenser. For politiet innebærer dette et mer omfattende og komplekst samfunnsoppdrag. Politiet skal verne befolkningens trygghet, beskytte demokratiske institusjoner og bidra til at samfunnet tåler press, påvirkning og kriser over tid. Arbeidet handler både om å reagere på hendelser og om å forebygge, avdekke og redusere sårbarheter. Håndteringen av den sikkerhetspolitiske situasjonen presser politiets operative evne og kapasitet til øvrige oppgaver, og kan på sikt føre til en reduksjon i publikums tillit til politiet og myndighetene forøvrig. Grensekontroll har fått økt strategisk betydning som et tidlig filter mot blant annet irregulær migrasjon, smugling, grensekryssende kriminalitet og misbruk av identitetssystemer. Press på kapasiteten over tid har svekket kontrolltrykket og redusert evnen til å avdekke avvik. Politiet må derfor utnytte tilgjengelige ressurser mer målrettet, styrke risikobasert kontroll og vurdere kapasitetsøkende tiltak der sårbarhetene er størst. Det elektroniske inn- og utreisesystemet for tredjelandsborgere Entry/Exit System (EES) ble lansert i hele EU 12. oktober 2025. Innføringen i Norge har gått uten driftsavbrudd. Systemet gir medlemslandene bedre informasjon om reisende og kan brukes til politimessige formål. EES skal styrke grensesikkerheten, forbedre oversikten og bidra til å bekjempe identitetstyveri, terrorisme og alvorlig kriminalitet. Politiet er en sentral aktør i Totalforsvaret. Politiets operative evne og utholdenhet påvirker samfunnets samlede forsvarsevne, særlig i overgangen mellom fred, krise og væpnet konflikt. Politiet må kunne ivareta sine kjerneoppgaver under økt belastning, beskytte kritisk infrastruktur og støtte andre myndigheter, samtidig som orden opprettholdes og trusler mot nasjonal sikkerhet håndteres. Dette forutsetter robust bemanning, god logistikk, sikker kommunikasjon, felles situasjonsforståelse og operative samvirker som fungerer i praksis. Politiet har i 2025 blant annet deltatt i arbeidet med å revidere sivilt beredskapssystem, som danner grunnlaget for revisjon av politiets eget planverk (ferdigstilles juni 2026). Dette vil styrke politiets evne til å håndtere sikkerhetspolitisk krise, væpnet konflikt eller krig. 

Et helhetlig digitalt løft for politiet Økt bruk av informasjonsteknologi er en ønsket utvikling i hele samfunnet. Den digitale utviklingen gjør samfunnet mer sammenkoblet, men skaper også nye sårbarheter. Kriminelle bruker digitale verktøy til tradisjonell kriminalitet, som digitale bedragerier og deling av overgrepsmateriale. I tillegg finnes kriminalitet som retter seg direkte mot digital infrastruktur. Det er avgjørende at politiet utvikler seg digitalt for å kunne håndtere nye former for kriminalitet, for å sikre innbyggernes trygghet og rettssikkerhet, og for å kunne samhandle effektivt med resten av samfunnet. Den teknologiske utviklingen endrer også samfunnets og innbyggernes forventninger til politiets oppgaveløsning og tjenesteutvikling. For å møte forventninger om økt digital samhandling har politiet etablert flere digitale løsninger. I 2025 har det blant annet blitt mulig å anmelde flere typer saker digitalt. Dette vil bidra til å redusere mørketall, effektivisere prosesser og gi strukturerte data som styrker politiets etterretningsgrunnlag, som gir grunnlag for forebyggende råd til både innbyggerne og profesjonelle aktører. Selv om det pågår viktig utvikling i politiet, har digitaliseringsarbeidet over tid vært preget av kortsiktige prioriteringer og fragmenterte tiltak, med det resultat at politiet har endt opp med fragmenterte og umoderne digitale løsninger. Politiet har derfor et behov for å gjennomføre et betydelig teknologisk løft i årene fremover. I desember 2023 fikk Politidirektoratet (POD) i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) for «En samlet, helhetlig digitalisering av politiet». Utredningen ble levert i juni 2025 og er kvalitetssikret eksternt (KS1) i tråd med statens prosjektmodell. Konseptet “Politiberedskap og kriminalitetsbekjempelse” er lagt til grunn for videre arbeid, og er ytterligere videreutviklet i et forprosjekt som ble levert i januar 2026. Endelig beslutning om det bevilges penger til satsningen blir avklart når statsbudsjettet for 2027 legges frem i oktober 2026.

Last ned årsrapporten for å lese hele kapittel 3. Årets aktiviteter og resultater (2.92 MB pdf)

.

4. Styring og kontroll i virksomheten Politiets virksomhetsstyring er bygget opp i tråd med Reglement for økonomistyring i staten og Hovedinstruks for politiet. Etatens styring og kontroll vurderes overordnet til å være tilfredsstillende og bidrar til god gjennomføring av samfunnsoppdraget. Politiets rammeverk for virksomhetsstyring beskriver etatens styringssystem med de prinsipper, strukturer og prosesser som styringen i etaten bygger på. I 2025 er det påbegynt en videreutvikling av styringssystemet i forbindelse med prosjektet Helhetlig utvikling og styring, som videreutvikler Politidirektoratets rolle for å lede, styre og utvikle etaten, samt innfører en ny nasjonal modell for tjenesteutvikling. Det første steget i utviklingen av styringssystemet har vært å gjennomgå styringsprosessen og tydeliggjøre beskrivelsen av denne. Det er i 2025 levert en oppdatert styringsprosess med ni hovedsteg, som er forankret i DFØs styringshjul. Utviklingen av styringssystemet fortsetter i 2026 og skal resultere i en helhetlig oppdatering av politiets styringsmodell, hvor tydeliggjøring av prinsipper, strukturer og beslutningsarenaer vil være viktige leveranser. Den operasjonelle styringen og utførelsen av oppgavene er regulert gjennom interne styrende dokumenter. Det er i 2025 påstartet et arbeid for å systematisere styrende dokumenter og samle disse i et nasjonalt styringssystem. Arbeidet fortsetter også i 2026. Å forbedre etatens styring og kontroll er et kontinuerlig pågående arbeid. 

Last ned politiets årsrapport for å lese hele kapittel 4. Styring og kontroll i virksomeheten. (2.92 MB pdf)

5. Vurdering av fremtidsutsikter Kriminalitetsbildet er i rask og varig endring. Den digitale utviklingen bestemmer både fart og retning. Muligheten til å skille mellom hva som er ekte og uekte, er allerede nå svært vanskelig. Det utfordrer hele samfunnets evne til å beskytte seg mot mange ulike former for kriminalitet eller påvirkningsoperasjoner. Skiftene i de kriminelles fremgangsmåter (modus operandi) endres meget raskt, og utfordrer politiet på kompetanse og hastighet. Fremover må politiet i langt større grad tenke internasjonalt og nasjonalt, og tverrsektorielt når kompetanse og kapasitet både utvikles og utnyttes. Endringene skjer så raskt at dagens og gårsdagens tenking om at hvert distrikt hovedsakelig skal kunne løse kriminalitet som rammer eget distrikt ikke er bærekraftig. Bildet kompliseres ytterligere ved at den digitale utviklingen også gjør det vanskeligere å avdekke hvem som står bak kriminaliteten – en privatperson, et kriminelt nettverk, eller en statlig aktør direkte eller gjennom et kriminelt nettverk som proxy. Sikkerhetspolitiske situasjonen Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. I Nasjonal sikkerhetsstrategi (2025) løftet regjeringen frem tre hovedprioriteringer: raskt styrket forsvarsevne, et mer motstandsdyktig samfunn og styrket økonomisk sikkerhet. Dette krever innsats fra hele samfunnet og påvirker politiets arbeid på en rekke områder. Politiets innsats skal bidra til et mer årvåkent og robust politi, bedre rustet til å håndtere uforutsette hendelser og sikkerhetspolitiske utfordringer. Politiet skal beskytte demokratiske verdier, samfunnets sikkerhet og befolkningens trygghet. I Nasjonal trusselvurdering for 2026 beskriver PST et trusselbilde som omfatter statlige aktører, politisk motivert vold og trusler mot myndighetspersoner. Den sikkerhetspolitiske situasjonen øker risikoen for sammensatt virkemiddelbruk, og internasjonale hendelser kan raskt få lokale konsekvenser som er ressurskrevende for politiet. Det vil ofte være nødvendig med politioperativ innsats for å avdekke og vurdere hva vi står overfor, og for å etablere et oppdatert situasjonsbilde som grunnlag for tiltak og samhandling. God forebygging forutsetter tett samarbeid mellom politiet og aktører i både privat og offentlig sektor. Dette stiller krav til omstillingsevne i egen etat og kan utfordre etablerte grenseflater, blant annet mellom PST og politiet, og mellom E-tjenesten og politiet. Om organisert kriminalitet og kriminelle nettverk

6. Årsregnskap Ledelseskommentarer Formål Politiet er en bruttobudsjettert virksomhet underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Politiet utgjør et sentralt ledd i samfunnets samlede innsats for å skape trygghet for den enkelte og sikre fellesskapets interesser. Med døgnkontinuerlig tjeneste, beredskapsressurser, mobilitet og desentralisert lokalisering er poiltiet et av fellesskapets viktigste redskaper i arbeidet for et trygt samfunn. Politiet har også ansvaret for flere forvaltningsoppgaver og sivil rettspleie. Bekreftelse Årsregnskapet for 2025 er utarbeidet i samsvar med bestemmelser om økonomistyring i staten med tilhørende rundskriv og krav fra Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Årsregnskapet inneholder oppstilling av bevilgningsrapportering, artskontorapportering og virksomhetsregnskapet etter de statlige regnskapsstandarder (SRS). Regnskapet gir et dekkende bilde av virksomhetens disponible bevilgninger, samt bokførte utgifter, kostnader, inntekter, eiendeler og gjeld.

Last ned årsrapporten for å lese hele kapittel 6. Årsregnskap (2.92 MB pdf)