Kriminalitet i usikre tider

På den internasjonale arenaen er graden av samarbeid og gjensidighet redusert, og stormaktsrivalisering preger mye av interaksjonen mellom stater. Velgermassene og den politiske diskursen har parallelt beveget seg i en mer nasjonalistisk retning overalt i verden. Samtidig med dette er det også internt i Norge steile meningsmotsetninger og høy temperatur i diskusjoner. Dette bakteppet i kombinasjon med en rivende teknologisk utvikling skaper potensielt noen utfordringer for norske grunnleggende samfunnsstrukturer, inkludert særlig viktige demokratiske prinsipper og prosesser.

 

Usikre tider handler ikke bare om meningsmotsetninger. Det kommende året vil fortsatt preges av væpnet konflikt i mange områder. Regional ustabilitet som skapes av dette og andre samtidige krefter, er egnet til å opprettholde et betydelig migrasjonspress mot EU og Norge. Dette har over flere år skapt et stort marked for menneskesmugling, der organiserte kriminelle også i året som kommer vil ha stort handlingsrom for å utnytte migranter i jakten på økonomisk gevinst.

Demokratiske prosesser vil være under press i valgåret 2025

En sentral bestanddel i et fritt og velfungerende demokrati er muligheten til å ytre seg i det offentlige rom og ta del i debatter både fysisk og digitalt. Dette er spesielt viktig i Norge i 2025, når det skal gjennomføres stortings- og sametingsvalg. Samfunnet er avhengig av fri og ufiltrert meningsytring fra de som oppfatter urettferdighet eller har et ønske om en annerledes politisk prioritering. Det finnes likevel et punkt hvor ytringer tråkker over grensen til det straffbare. Noen av disse ytringene utgjør trusler mot demokratiet i kraft av å hindre andre fra å delta i offentlig debatt. Utviklingen innen hatkriminalitet og potensiell bruk av sammensatte virkemidler gir grunn til å være spesielt på vakt mot trusler som kan ramme demokratiske prosesser i året som kommer.

 

Det er indikasjoner på at norske politikere i økende grad utsettes for trusler og hatefulle ytringer, og at disse hovedsakelig deles via sosiale medier. Med de sosiale mediene har langt flere mennesker fått anledning til å ytre seg og delta i samfunnsdebatten enn tidligere, men det har også bidratt til mer ufiltrert fremsettelse av personan­grep, hets og konspirasjonsteorier. Sentrale plattformer og selskaper som X (tidligere Twitter) og Meta har allerede redusert eller planlegger å redusere modereringen av potensielt truende eller hatefullt innhold. Selv om folkevalgte skal tåle en viss grad av kritikk i sitt virke, så er omfanget av hatefulle ytringer krevende for mange. Konsekvensen er at mange vegrer seg fra å delta i den offentlige debatten, og enkelte trekker seg fra politiske verv. En kartlegging viser blant annet at over 40 prosent av de folkevalgte som har hatt slike opplevelser, har valgt å endre atferd, for eksempel i form av selvmoderering.

 

Også utenfor politikersfæren er det mange deltakere i demokratiet som møter sterke angrep. Særlig er hate­fulle ytringer eller annen hatdrevet kriminalitet rettet mot sårbare og synlige samfunnsgrupper egnet til å skremme deres representanter til taushet.

 

Demokratiske prosesser vil også kunne forstyrres av ulovlig påvirkning ved bruk av sammensatte virkemidler. De siste årene har man sett en rekke eksempler på uønsket valginnblanding i den vestlige verden. Nylig offentliggjorde amerikanske myndigheter at de har avdekket omfattende forsøk på ulovlig påvirkning av ulike statlige aktører i forbindelse med presidentvalget i 2024. Flere av de bekreftede tilfellene handlet om å forsøke å gi et inntrykk av at det foregikk valgfusk. Med den raske utviklingen av kunstig intelligens vil slik påvirkning kunne foregå i stadig større omfang. Det vil bli krevende å skille mellom ekte og falsk informasjon samt lovlig og ulovlig aktivitet. Ulovlig påvirkning gjennom spredning av falsk informasjon vil i mange tilfeller falle inn under ansvarsområdet til det ordinære politiet.

Politisk motiverte kriminelle kan utgjøre en trussel mot samfunnsfunksjoner

Langt fra alle handlinger som forstyrrer grunnleggende funksjoner gjennom avanserte digitale virkemidler, blir utført av representanter for en fremmed stat. Politisk motiverte cyberkriminelle er aktivister som begår kriminalitet motivert av politisk oppfatning eller over-bevisning. Handlingene deres er gjerne kjent som hack­tivisme, og er tradisjonelt forbundet med ulike former for tjenestenektangrep. Disse kriminelle aktørene utgjør en trussel mot grunnleggende samfunnsstrukturer ved å fremme sitt politiske budskap med udemokratiske midler.

 

Organiseringen av disse aktørene kan typisk være svært flytende, med personer og miljøer som samarbeider på tvers av landegrenser i ulike prosjekter. Noen kan også, bevisst eller ubevisst, gjennomføre kriminell aktivitet på vegne av en statlig aktør. Det kan være svært krevende å avgjøre hva som er den bakenforliggende motivasjonen til politisk motiverte kriminelle aktører.

 

Aktørene som begår politisk motivert cyberkriminalitet, har ulike kampsaker. De siste årene har spesielt sikkerhetspolitiske konflikter vært en kilde til såkalt hacktivisme. Økt samarbeid mellom ulike hacktivistgrupperinger har tilsynelatende utvidet den tilgjengelige verktøykassen slik at de blir i stand til å gjennomføre mer komplekse cyberangrep med større skadepotensial.

 

The Holy League er et eksempel på en hack­tivistgruppering med et felles verdenssyn bestående av antivestlige, antiisraelske og prorussiske holdninger. Selv om de ulike grupperingene i ansamlingen har forskjellige tilnærminger og til dels ulike ambisjoner, deler de kunnskap med hverandre og samarbeider på tvers for å oppnå ulike effekter.

 

Utviklingen i 2024 viser at hacktivister ikke begrenser seg til en spesifikk handlemåte, og at cyberkriminelle går stadig lenger i sin virkemiddelbruk for å oppnå målene sine. Foruten mer klassiske tjenestenektangrep benytter flere hacktivistgrupperinger nå også skadevare for å begå politisk motiverte løsepengevirusangrep internasjonalt. I tillegg til dette har hacktivister og profittmotiverte cyberkriminelle direkte og indirekte påvirket operasjonell teknologi for å understøtte sine mål. 

 

Løsepengevirus motivert av ideologi eller politiske kampsaker snarere enn et ønske om økonomisk fortjeneste har foreløpig ikke vært sett i norsk sammenheng. I lys av den internasjonale utviklingen er det likevel en voksende fare for at dette eller annen cyberaktivisme vil forstyrre prosesser, funksjoner eller demokratiske institusjoner i det norske samfunnet.

Konflikter i Midtøsten vil påvirke markedet for menneskesmuglingstjenester

I 2024 fikk over halvparten av asylsøkerne som ankom Norge, bistand av menneskesmuglere på reisen. Dette innbefatter ikke ukrainske statsborgere eller andre med tilknytning til Ukraina, som har søkt om kollektiv beskyttelse. Majoriteten av dem som benyttet menneskesmuglere til Norge, krysset grensen fra Tyrkia til Hellas og er i hoved­sak migranter fra Midtøsten som har kommet sjø- eller landveien. Fra Hellas tilrettelegger kriminelle nettverk for at migranter kan reise videre på uriktige dokumenter med fly til andre land i Europa, deriblant Norge. Menneskesmuglerne krever flere tusen euro for reisen fra Tyrkia til Norge. De betydelige endringene som har skjedd i flere av konfliktene i Midtøsten i 2024, vil påvirke migrasjonen fra regionen og etterspørselen etter menneskesmuglingstjenester.

 

Norske kriminelle samarbeider med transnasjonale menneskesmuglingsnettverk som opererer i utlandet og til Norge. De fleste av dem som smugles til Norge, blir imidlertid hjulpet hit av utenlandske kriminelle som selv oppholder seg utenfor Norge. I mange tilfeller har smuglerne samme landbakgrunn som migrantene, eller de kommer fra landene langs de ulike smuglerrutene.

 

Nettverkene strekker seg over store områder, fra migrantenes opprinnelsesland til transitt- og destinasjonsland, og de besørger tjenester som transport, uriktige dokumenter og overnatting under hele reisen. Via kryptert kommunikasjon og kartapplikasjoner fjernstyrer de migrantene og veileder dem i hvor de kan krysse landegrenser ulovlig. Sosiale medier og plattformer benyttes også til promotering av smuglertjenester.

 

Betalingen for tjenestene gjøres som regel via kontorer/ byråer, og tilgjengeliggjøres for smuglerne først etter at migranten har ankommet destinasjonslandet. Noen smuglere opererer med en “pay-as-you-go”-tilnærming, hvor de krever betaling for hver etappe. Det rapporteres også i økende grad om at menneskesmuglere utsetter migranter for vold.

 

Menneskesmugling er forbundet med alvorlige menneskerettighetsbrudd og dødsfall, og er blant de alvorligste kriminalitetsformene Europa står overfor. I løpet av 2024 er over 2 200 migranter rapportert døde eller savnet etter å ha forsøkt å krysse Middelhavet. Kriminalitetsformen har koblinger til ID-misbruk, menneskehandel og annen alvorlig kriminalitet. Menneskesmugling er lønnsomt for de kriminelle nettverkene, med en estimert årlig omsetning på flere milliarder euro på verdensbasis. For å maksimere smuglernes profitt utsettes migrantene for stadig farligere situasjoner.

 

📄 Les hele pressemeldingen og trusselvurderingen her.