Kriminalitet som rammer miljøet og fellesskapet

Kriminaliteten rammer våre felles verdier både ved at den forringer selve livsgrunnlaget vårt – naturen, et rikt dyreliv og fremtiden til kommende generasjoner – men også ved at den påfører samfunnet store økonomiske konsekvenser allerede nå. Det er en utvikling internasjonalt at kriminelle nettverk også utøver organisert kriminalitet som skader miljøet. Fortjeneste fra miljøkriminalitet benyttes til å finansiere ny organisert og alvorlig kriminalitet.

 

Både INTERPOL og Europol fremhever kampen mot miljøkriminalitet som en sentral del av innsatsen mot alvorlig og organisert kriminalitet. Anslag tilsier at miljøkriminalitet internasjonalt er den tredje mest innbringende formen for organisert kriminalitet, nest etter narkotika- og forfalskningsrelatert kriminalitet, som salg og bruk av falske produkter, identitetsdokumenter eller penger. Ingen landegrenser beskytter mot miljøkriminalitet, og den rammer oss alle. Kriminalitet innenfor og tilknyttet havbruksnæringen rammer Norge i særlig grad fordi denne næringen er svært viktig for vår felles økonomi og Norges omdømme ute i verden. Dette kapittelet retter fokus mot fiskerikriminalitet, ulovlig eksport av produksjonsfisk og organisert og ulovlig handel med truede arter, som utgjør en fare for artsmangfoldet.

Falsk innrapportering av fangst får store økonomiske konsekvenser for samfunnet 

I Norge skal all fangst ilandføres og rapporteres, med unntak av levedyktig fisk som er fanget i strid med regelverket. Disse skal straks slippes ut igjen. Etterlevelsen av bestemmelsene om ilandføring av fangst er imidlertid mangelfull. Dette synes å være et utbredt problem som ikke er begrenset til én type aktør, fiskeri eller flåtegruppe. Det kriminelle handlingsrommet er stort, og trusselen forventes å øke i omfang og alvorlighet. Kriminaliteten er samfunnstruende fordi den frarøver fellesskapet inntekter og truer en bærekraftig forvaltning av fiskebestanden, som er del av livsgrunnlaget vårt.

 

Feil- og underrapportering av fangst gjøres på flere måter, og favner flere lovbrudd. Eksempler er såkalt “high grading” av fangst eller andre brudd på ilandføringsplikten. “High grading” innebærer at kun det beste av fangsten bringes til land mens mindre fisk eller skalldyr sorteres ut og kastes tilbake på sjøen uten å rapporteres. Hele fangster kan også kastes ut igjen der deler av fangsten enten er død eller døende.

 

Andre eksempler på feil- og underrapportering er at mottak ved ilandføring utelater å registrere hele eller deler av fangsten, eller at de registrerer fangsten som en annen art. Sistnevnte gjøres gjerne for å omgå kvoteregulering, og fisker og fiskemottak kan inngå avtaler om slike landinger av fangst.

 

Trusselen innbefatter også ulovlig fangst og underrapportering av lovlig fangst av kongekrabbe. Kongekrabben regnes ikke som en naturlig del av norsk fauna, men det har likevel vært et mål å bevare en kvoteregulert bestand i et avgrenset område øst for Nordkapp. I 2023 ble det registrert en fangst på 2 110 tonn kongekrabbe til en verdi av 704,3 millioner kroner. Kongekrabbens høye markedspris motiverer flere til å bedrive og tjene gode penger på ulovlig fangst. Politiet ser at aktørene ikke bare er enkelt­personer, som fritidsfiskere, men også kriminelle nettverk som driver systematisk ulovlig fangst og falsk innrapportering.

 

Ulovlig fanget kongekrabbe omsettes også ulovlig, ofte via samme transportruter som ved lovlig vareutførsel. Norge har mange ubetjente grenseoverganger som gir gode muligheter for å smugle kongekrabbe ut av landet. Enkeltaktørene selger mindre kvanta på digitale markedsplattformer og sosiale medier. Disse partiene betales gjerne kontant og distribueres videre til restauranter og privatpersoner i hele landet.

 

Feil- eller underrapportert fangst kamufleres og videreføres gjennom svart omsetning, transport og eksport. Denne kriminaliteten kan bidra til et feilaktig tallgrunnlag for å beregne fremtidige fiskekvoter, noe som i verste fall kan skade et bærekraftig fiske for fremtiden.

Dårlig dyrevelferd og ulovlig fiskeeksport truer felles verdiskapning

Som Norges nest største eksportnæring, etter gass og olje, er havbruk. Verdiskapingen i denne næringen er dermed av stor betydning for Norges økonomi, og alvorlig kriminalitet i denne næringen kan være direkte samfunnstruende. På samme måte som i husdyrhold på land er det et mål at oppdrettsfisken skal ha det godt, men havbruksnæringen har betydelige utfordringer knyttet til dyrevelferd. I 2024 døde 57,8 millioner oppdrettslaks i sjøfasen, noe som tilsvarer en dødelighet på 15,4 prosent. Dette er noe ned fra toppåret 2023, hvor dødeligheten var 16,7 prosent.

 

Oppdrettsnæringen består av ulike aktører, blant annet selskaper som opererer merder, smoltprodusenter, bløggebåter og slakteri. Fisken som ales opp i Norge, er først og fremst atlantisk laks, regnbueørret og sjørøye. Dødeligheten i sjømerdene skyldes hovedsakelig infeksjonssykdommer som lett spres i trengsel, skader påført ved avlusningsoperasjoner, vintersår og algeoppblomstring. Større partier må i noen tilfeller slaktes av dyrevelferdsårsaker.

 

Oppdrettsfisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil tåler ofte ikke ordinær transport til slakteri. Fisken blir derfor nødslaktet. Politiet er kjent med at store mengder fisk utsettes for mangelfull og ulovlig hånd­tering ved slakting, slik at fisken ikke har dødd umiddelbart og dermed utsettes for lidelse også i denne fasen. Etter nødslakt blir fisken sortert som produksjonsfisk.

 

Produksjonsfisk er i utgangspunktet ikke farlig å spise, men skal ikke selges som mat for mennesker før den har blitt feilrettet i form av bearbeiding og foredling. Dette kan blant annet innebære å skjære bort deler av fisken som ikke kan spises, eksempelvis på grunn av misfarging eller sårdannelse. Det er ulovlig å eksportere produksjonsfisk uten at denne er feilrettet i Norge før grensepassering. Retningslinjene for eksport av produksjonsfisk er ment å ivareta omdømmet til norsk laks i det internasjonale markedet samt sørge for sporbarhet og forbrukernes matsikkerhet.

 

Det er til tider en høy andel produksjonsfisk i markedet. Dette kan være en driver for salg og ulovlig eksport av produksjonsfisk ut av landet. Det er avdekket partier i utlandet av norsk oppdrettsfisk med dype sår, misfarging og melkeaktig klebrig slim, som var tiltenkt matmarkedet. Inntjeningspotensialet ved ulovlig eksport av produksjonsfisk er antatt å være stort, men fordi praksisen sammen­blandes med legal virksomhet er det vanskelig å tallfeste hvor mye av utbyttet som stammer fra ulovlig eksport.

Ulovlig handel med truede arter reduserer artsmangfoldet 

Ulovlig uttak av og handel med truede dyre- og plantearter utgjør en vedvarende trussel mot det biologiske mangfoldet, både i Norge og internasjonalt. Kriminalitetsformen er lite synlig for allmennheten, men den er like fullt samfunnsskadelig. Globale klimaendringer truer arts­mangfoldet både når det gjelder dyr og planter. Det kan føre til at den illegale handelen med truede, sjeldne arter, og produkter av disse, vokser. Jo mer truet og sjelden en art er, jo større verdi kan den oppnå. Norge har sin plass i omsetningskjeden på dette markedet, både som importør og leverandør.

 

Norge har primært en rolle som importør i denne handelen. Norske aktører importerer ulovlig truede arter både for videresalg i næringsvirksomhet og som private samlere. Ifølge Tolletaten er ulovlig innførsel av fugler og reptiler aktuelle eksempler, og noe av denne aktiviteten kan betegnes som organisert kriminalitet, med bruk av blant annet forfalskning av tillatelser. Kriminaliteten sammen­faller også med narkotikasmugling og omsetning av andre illegale varer.

 

Som leverandør er det først og fremst Norges rike og varierte fuglefauna som er av stor interesse for både norske og internasjonale kriminelle aktører og nettverk. I 2023 beslagla politiet 53 000 egg fra truede fuglearter i en av de alvorligste tilfellene av faunakriminalitet som hittil er sett i Norge. Ulovlig sanking av egg fra truede fuglearter i Norge skjer i et internasjonalt marked for ulovlig høsting og handel med egg, og skader mangfoldet fordi det bidrar til å presse mange arter til randen av utryddelse.

 

Aktørene som handler på dette illegale markedet, har ulike intensjoner. Mange er ikke klar over hva de er med på, noen er private samlere, mens andre er profesjonelle profittmotiverte kriminelle aktører. For kriminelle nettverk er potensialet for illegal fortjeneste betydelig i og med at verdien av enkelte arter på det illegale markedet er svært høy.