Kriminelle som misbruker teknologi og tillit

Dette gjør at norske barn er sårbare for å bli utsatt for seksuallovbrudd, og det utgjør en betydelig trussel for barn og unges digitale trygghet. Barn og unge er sentrale for samfunnets framtid, og de fortjener et særskilt fokus og beskyttelse. Det som truer den allmenne tryggheten for barn og unge i stort er dermed direkte samfunnstruende.

 

Noen av barna som forledes til seksualisert kontakt på internett, er i en særlig sårbar situasjon. Enkelte har vært utsatt for vold eller overgrep tidligere, og har fysisk eller psykisk uhelse. Andre har en vanskelig familiesituasjon, som rus i hjemmet, er underlagt barnevernet eller bor på institusjon. Barn i en sårbar situasjon har høyere risiko for å bli utnyttet seksuelt på internett. De kan i større grad søke seg til voksne for omsorg, tilhørighet og anerkjennelse, og denne tilliten blir kynisk utnyttet av den kriminelle. Har man blitt utsatt for vold eller seksuallovbrudd, er også risikoen større for å bli utsatt for nye overgrep. Barn i sårbare situasjoner har ofte færre tillitspersoner som kan ivareta dem når de har blitt utsatt for noe straffbart. Flere jenter enn gutter blir kontaktet av voksne som ønsker å begå ulike former for seksuallovbrudd.

Voksne med alvorlig straffehistorikk utnytter barn som selger egenprodusert seksualisert materiale

De siste årene har politiet registrert en økt rapportering om barn som selger egenprodusert materiale til voksne på digitale plattformer, hovedsakelig Snapchat. Dette er seksualisert materiale der barn har filmet eller tatt bilde av seg selv. Noen av kjøperne er domfelte seksuallovbrytere som utgjør en særlig høy trussel overfor barna.

 

En undersøkelse av Medietilsynet viser at så mye som 26 prosent av barn mellom 9 og 11 år, og 84 prosent av barn mellom 12 og 14 år bruker Snapchat, til tross for at plattformen har 13 års aldersgrense. Kontakt mellom barn og voksne kjøpere av egenprodusert seksualisert materiale er i mange tilfeller initiert av barnet selv gjennom sosiale medier. Kontakten kan også være formidlet gjennom andre barn, eller den er initiert av gjerningspersonen selv. I det sistnevnte tilfellet kan barn som i utgangspunktet ikke ønsket å selge materiale, likevel komme til å gjøre det fordi muligheten byr seg, eller fordi de blir manipulert eller presset til det.

 

Barn som først begynner å selge egenprodusert materiale til fremmede, har en økt risiko for å havne i en situasjon der de blir fristet eller presset til å selge mer materiale, eller ender opp med å møte kjøperen fysisk for å selge seksuelle tjenester. Mange av kjøperne har tidligere begått seksuelle overgrep mot barn eller andre alvorlige straffbare handlinger. De vil dermed utgjøre en stor trussel overfor barn de kommer i kontakt med.

 

Det egenproduserte materialet som selges vil i mange tilfeller deles mellom aktører med seksuell interesse for barn. De siste årene har politiet sett at mye nytt over­grepsmateriale har vært egenprodusert materiale.

 

Barns motivasjon for å selge er i hovedsak penger. Stor grad av frivillighet fra fornærmedes side, gjør at forholdene ikke anmeldes av de fornærmede selv. Noen saker anmeldes av foreldre som har sett at barnet har mottatt penger fra en eller flere ukjente personer, mens andre salg avdekkes av betalingstjenestene som brukes til å utveksle penger. Kjøperne betaler gjennom ulike digitale betalingsløsninger, hovedsakelig Vipps, som utvidet sitt virkeområdet for direktebetaling til de andre nordiske landene i 2024. Betalingstjenester som tilbyr direktebetaling på tvers av landegrenser kan skape økt handlingsrom for norske barn som selger egenprodusert materiale, og samtidig øker trusselen for at de samme barna blir utsatt for digitale eller fysiske, seksuelle overgrep.

 

Uavhengig av barns motivasjon for å utføre slike handlinger er det straffbart etter norsk lov å skaffe seg tilgang til seksualisert materiale av mindreårige eller kjøpe seksuelle tjenester fra mindreårige.

Profittmotiverte kriminelle bruker kunstig intelligens til å presse barn og unge

Politiet ser at omfanget av og kvaliteten på syntetiske overgrepsbilder øker. Utviklingen tilsier at man i nær fremtid vil se syntetiske overgrepsvideoer av realistisk kvalitet. Kriminelle aktører bruker kunstig intelligens både til å produsere nytt syntetisk overgrepsmateriale og til å fornye eldre overgrepsmateriale. Aktørene deler over­grepsmateriale på både det mørke og det åpne nettet.

 

Syntetisk overgrepsmateriale blir brukt som en samlebetegnelse for alt materiale (bilder, videoer, tekst eller annet) som viser seksuelle overgrep mot barn, eller på annen måte seksualiserer barn, som er generert med bruk av generativ kunstig intelligens.

 

Syntetisk overgrepsmateriale har flere negative konse­kvenser. For det første kan produksjonen av slikt syntetisk materiale føre til at reelle barn blir fremstilt i overgreps­materiale, selv om de ikke har vært utsatt for seksuelle overgrep. I teorien kan alle barn som er avbildet eller filmet for eksempel i sosiale medier, bli avbildet i syntetisk overgrepsmateriale, fordi det kan produseres på bakgrunn av vanlige bilder eller videoer. For det andre kan det bli vanskelig å skille mellom syntetisk og ekte overgrepsmateriale, som både kan føre til at politiet forsøker å identifisere barn som ikke finnes, og at ekte overgrepsmateriale fremstår syntetisk. I Norge er alt seksualisert materiale av barn straffbart, uavhengig av produksjonsmetode. Som bevis for at et overgrep har funnet sted, vil imidlertid det syntetiske materialet utfordre politiet, påtalemyndigheten og rettsvesenet i tiden fremover.

 

Selv om politiet har observert flere tilfeller av utpressing med syntetiske nakenbilder det siste året, brukes det likevel ekte bilder og videoer av fornærmede i de fleste tilfeller. Utviklingen innen kunstig intelligens gjør det enklere å begå seksuell utpressing i vinnings hensikt. Kunstig intelligens kan for eksempel brukes til å produsere syntetiske nakenbilder av offeret, slik at utpresserne ikke lenger trenger å forlede fornærmede til å dele nakenbilder av seg selv før utpressingen kan starte. I tillegg kan kunstig intelligens benyttes til å velge ut potensielle ofre på en mer effektiv og målrettet måte.

 

Politiet ser at utpresserne ofte er mer kyniske og pågående enn før. Ved bruk av oversettelsesverktøy kan man eksempelvis formulere seg på et språk og med en sjargong tilpasset det enkelte barnet. Aktørene samarbeider i noen grad og befinner seg i ulike land. Blant annet fore­kommer det hyppig utpressing fra land som Filippinene, Nigeria og Elfenbenskysten.

 

Seksuell utpressing i vinnings hensikt rammer fortsatt i all hovedsak gutter og menn. De fleste ofrene er voksne i alderen 18–30 år, mens om lag en sjettedel er mindreårige helt ned i 10-årsalderen. For mange vil det å bli utsatt for denne typen utpressing være en stor påkjenning, både økonomisk og følelsesmessig. Hvis fornærmede først betaler én gang, er sannsynligheten stor for at utpresseren fremsetter nye pengekrav. Mange fornærmede betaler derfor i flere omganger. Politiet er kjent med at norske fornærmede totalt har betalt ca. 7,6 millioner kroner til utpressere rundt om i verden siden januar 2023. I flere land, også i Norge, har personer tatt sitt eget liv som følge av seksuell utpressing.