Organisert kriminalitet i en global og digital tidsalder

Den digitale utviklingen har gitt økt handlingsrom og effektiv­isering av den organiserte kriminaliteten. Anonymiseringsteknologi særlig innen kommunikasjon og betalingstjenester blir brukt for å planlegge, rekruttere, bestille, utføre og betale for kriminelle handlinger. Plattformene kan redusere oppdagelsesrisikoen ved at de kriminelle kan distansere seg fysisk både fra hverandre og den kriminelle handlingen.

 

Det siste året har offentligheten gjennom media fått et innblikk i oppgjør, trusler og vold i og mellom kriminelle nettverk i Norge. Vold eller trusler om vold er et utbredt virkemiddel innen organisert kriminalitet både internt i nettverkene og eksternt mot andre kriminelle og ofre. Et flertall av Europas kriminelle nettverk bruker vold og trusler som en del av den kriminelle virksomheten. Flere nettverk er også kyniske i sin rekruttering og utnyttelse av barn og unge til å utføre kriminalitet som blant annet voldsoppdrag. Den organiserte kriminaliteten og den synlige voldsbruken påvirker den opplevde alminnelige tryggheten i samfunnet – både i det fysiske og det digitale rommet – og er på denne måten samfunnstruende.

Nettverkene som utøver organisert kriminalitet

Kriminelle nettverk skapes og vedlikeholdes gjennom nettverkets evne til å generere profitt for de individuelle aktørene, og er ofte uavhengig av nasjonalitet, etnisitet, kulturell eller religiøs tilhørighet. Nettverkenes organisering er kompleks, med et vidt spekter av variasjoner, og kan være både kortvarig og langvarig. Der enkelte nettverk har en hierarkisk oppbygging med en sterk ledelse basert på familiære bånd og stabil organisering, så er andre nettverk sentrert rundt et fåtall personer som samarbeider av pragmatiske heller enn ideologiske årsaker.

 

I mange tilfeller styres nettverkene av bakmenn og lederskikkelser i utlandet – inkludert land uten utleveringsavtale med Norge eller land som ikke utleverer egne borgere. Størrelsen eller organiseringen har liten sammen­heng med hvilken trussel nettverket utgjør mot samfunnet.

 

Der nettverkene selv mangler tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å utføre spesifikke handlinger, søker de i større grad ekspertisen hos tilbydere som blant annet finnes på det mørke nettet. Dette har skapt en utvikling av kriminalitet som handelsvare (KSH), der tilbydere av spesifikke kriminelle aktiviteter og tjenester utvikler ekspertise innen handel med kriminalitet. Med dette profesjonaliseres den organiserte kriminaliteten, og de kriminelle nettverkenes handlingsrom øker.

 

Ifølge Europol har over 86 prosent av de mest truende kriminelle nettverkene i Europa opprettet egne eller infiltrert andre lovlige selskapsstrukturer. Ved å utnytte legale selskapsstrukturer skjuler nettverkene sin kriminelle virksomhet og profitt, og de gjør det utfordrende å skille mellom legal og illegal virksomhet. Dermed under­graves tilliten til offentlige institusjoner, næringslivet og rettssystemet, og ressurser tappes fra vår felles samfunnsøkonomi.

Narkotikanettverk er sentrale for utviklingen av organisert kriminalitet i Norge

De mest fremtredende kriminelle nettverkene i Norge er involvert i grov narkotikakriminalitet, og flere av dem begår også annen kriminalitet for å dekke over og mulig­gjøre den kriminelle virksomheten. Dette inkluderer blant annet økonomisk kriminalitet, voldskriminalitet, menneskesmugling, menneskehandel, våpenhandel og cyberkrimi­nalitet. Flere av narkotikanettverkene i Norge har etablert seg over flere år, og er svært motstands- og tilpasnings­dyktige. Narkotikakriminalitet er ofte både organisert og tilknyttet andre kriminalitetsformer, og utgjør en ved­varende og voksende trussel mot sentrale samfunns­strukturer.

 

Narkotikanettverk blir ofte beskrevet ut fra nasjonalitet, aktivitet og struktur, men det kriminelle landskapet er i realiteten ofte mer fragmentert og komplekst. Narkotika-kriminelle samarbeider på tvers av landegrenser når det er muligheter for profitt, hvilket betyr at nettverk og aktører både kan være konkurrenter og fiender, men også samarbeidspartnere ved behov. Tilretteleggere, spesialister og oppdragsutførere er en naturlig del av næringskjeden. Lokale nettverk blir lokale markeder for globale distribusjons-kjeder. Politiet ser en økende profesjonalisering og samarbeid mellom ulike nettverk og frittstående aktører. De frittstående aktørene har ingen spesiell nettverkstilhørighet eller lojalitet, men samarbeider der det er muligheter for profitt. De opererer dynamisk mellom nettverkene.

 

Den digitale utviklingen innen blant annet sosiale medier, krypterte kommunikasjonsplattformer og kryptovaluta har skapt bedre vilkår for nettverkene og bidratt til å muliggjøre et digitalisert system for narkotikavirksomhet. Politiet ser at salget av narkotika i økende grad har flyttet seg fra spesialiserte og vanskelig tilgjengelige tjenester på det mørke nettet til allment tilgjengelige kommunikasjonsplattformer som Snapchat, Telegram og Signal. Utviklingen ses over hele landet.

 

Flere av salgskontoene på sosiale medier fremstår som profesjonelt og organisert drevet ved at de opererer med et stort utvalg, prislister og markedsføring med språk og emojier tilpasset ulike kundegrupper. De ulike salgskontoene driftes av både enkeltaktører og kriminelle nettverk. Distribusjon av narkotikaen skjer både ved fysisk levering i avgrensede geografiske områder og ved bruk av innlands-post. På få minutter kan dermed hvem som helst kjøpe og selge narkotika på det åpne nettet på lik linje med annen netthandel.

 

Internett er blitt en stor del av hverdagen til de aller fleste, og 94 prosent av befolkningen er koblet til internett minst en gang i løpet av en gjennomsnittsdag. Den mest populære sosiale medieplattformen i 2023 for personer under 35 år var eksempelvis Snapchat. Eksponering mot tilbud om narkotika i sosiale medier og distanse mellom selger og kjøper bidrar til en opplevelse av lavere oppdagelsesrisiko. Dette kan bidra til å ufarliggjøre den kriminelle handlingen og føre til lavere terskel for narkotikakriminalitet i samfunnet.

 

Kommunikasjonsplattformer og sosiale medier fungerer også som kriminell møteplass og rekrutteringsarena. Selgere rekrutterer andre selgere, og man ser formidling av blant annet voldsoppdrag tilknyttet narkotikavirksom­heten. Disse digitale verktøyene har mange brukere, og fungerer dermed som en utstrakt rekrutteringsarena for nettverkene og deres narkotikavirksomhet.

Kriminelle vil fortsette å være aktive på tvers av Norden

Politiet ser at kriminelle nettverk og aktører samarbeider om organisert kriminalitet på tvers av de nordiske landene, og trusselen ventes å øke i tiden fremover. Den systemtruende og grove kriminaliteten som tidligere primært har foregått i Sverige, har det siste året utviklet seg og også i noen grad bredt seg til Norge og de andre nordiske landene. Denne utviklingen må derfor betraktes i et nordisk perspektiv.

 

Sverige er det landet i Norden der grov kriminalitet har hatt den alvorligste utviklingen de siste årene. I hen­hold til en uavhengig, internasjonal organisasjon som forsker på global kriminalitetsutbredelse, så rangeres Sverige høyest av de nordiske landene på utbredelse av organisert og økonomisk kriminalitet. De siste årene har samtlige politidistrikt i Norge rapportert om ulik grad av tilstedeværelse av aktører tilknyttet svenske krim­inelle nettverk, særlig koblet til narkotikakriminalitet. Tilstedeværelsen varierer fra allerede etablerte nettverk, forsøk på ny og varig etablering, og enkeltaktører. Norge fortsetter å være et attraktivt marked for salg av narkotika fordi markedsprisen er høyere og muligheten for profitt dermed er større i Norge enn i Sverige. Geografisk, språklig og kulturell nærhet mellom svenske og norske aktører gjør det enklere for nettverkene både å etablere seg og holde relasjonene ved like.

 

De siste årene har politiet identifisert flere voldsoppdrag utført av svenske aktører på vegne av norske kriminelle nettverk. I det kommende året vil svenske og norske aktører tilknyttet svenske kriminelle nettverk fortsette å begå trussel- og voldshandlinger i Norge, enten som et ledd i egen virksomhet eller på bestilling fra andre. De siste årene har voldskriminaliteten blitt utført både i det private og offentlige rom. Volden er hovedsakelig tilknyttet personkonflikter, samt rivalisering mellom aktører om territoriell kontroll og kontroll på markedsandeler i narko­tikahandelen. Svenske kriminelle nettverk har over tid opparbeidet seg høy volds- og fryktkapital som er etter­traktet av kriminelle nettverk og aktører i Norge.

 

En ny utvikling det siste året har vært at voldsoppdragene i større grad er blitt en handelsvare på digitale plattformer både på det mørke nettet og i økende grad på sosiale medier. Politiet har over tid uttrykt en bekymring for at unge, svenske voldsutøvere skulle reise til Norge for å gjennomføre voldsoppdrag, og framhevet dette i fjorårets trusselvurdering. I 2024 har dette gått fra å være en bekymring til å bli en begynnende realitet. Voldsoppdragene settes ut på anbud på digitale markedsplasser av de kriminelle nettverkene og utføres av unge gjerningsper­soner. Volden de unge utøver har samtidig endret karakter. Den er til dels svært alvorlig, og kan omfatte bruk av kniv og i noen tilfeller skytevåpen. Voldsutøvelsen fremstår dessuten i større grad å være planlagt, og med enda flere personer tilstede under hendelsen.

 

I Sverige og Danmark er det i samme periode rapportert om en utvikling der mindreårige gutter lokkes med pengebeløp i chattegrupper dedikert til “kjøp og salg” av voldsutøvelse. Den unge gjerningspersonen har gjerne ikke selv en gjengtilknytning og kjenner ikke offeret eller området der drapet skal utføres. Drap har på denne måten blitt en utleid “lavstatusjobb” der bakmennene tilsynelatende anstrenger seg lite for å unngå at den innleide unge gjerningspersonen blir pågrepet av politiet. Siste års utvikling av voldskriminalitet og tilstedeværelse av svenske kriminelle nettverk i Norge får naturlig nok mye oppmerksomhet i mediene, og det kan påvirke den opplevde tryggheten i befolkningen.

 

Samarbeid mellom nordiske aktører øker også innenfor andre kriminalitetsformer, og vi registrerer en utvikling der eksempelvis narkotikakriminalitet, trusler, voldshandlinger og bedrageri veves sammen. Bedragerier finansierer ytterligere kriminalitet, og utbyttet blir blant annet reinvestert i narkotika og våpen. Et eksempel er nordiske kriminelle aktører og nettverk som samarbeider om å begå phishing-bedragerier på tvers av de nordiske landene. Nettverkene opererer blant annet fra mobile callsentre i de nordiske landene, og utvikler stadige nye metoder for å begå bedrageriene. Politiet registrerer også en lavere terskel for bruk av vold og trusler om vold i forbindelse med kriminaliteten.

 

I 2023 økte antall bedragerier i hele Norden, og det er estimert at de kriminelle tilegnet seg 826 millioner euro i de nordiske landene. Politiet ser knytninger mellom de nordiske aktørene også når profitten fra både narkotikakriminalitet og bedragerier skal hvitvaskes. Profitten benyttes til å muliggjøre ny organisert kriminalitet som forsterker voldsutøvelsen i og mellom kriminelle nettverk, og dermed forsterker den samfunnstruende effekten av organisert kriminalitet i Norge og Norden.

Bruk av kontanter i nordiske kriminelle nettverk

Det er grunn til å tro at store deler av kontantøkonomien i Norden stammer fra kriminalitet og inngår i den kriminelle økonomien. Sammenlignet med resten av verden brukes kontanter svært lite i de nordiske landene. Grunnen er at betalingsløsningene er digitalisert. Like fullt er kontantbeholdningen i de nordiske landene omfattende, og det er i hovedsak de høye valørene som er etterspurt.

 

Nordiske kriminelle nettverk frakter kontanter ut av Norden for å finansiere større narkotikapartier og hvitvaske utbytte fra kriminalitet. Årsakene til dette er flere. Bruken av kontanter er høyere i land utenfor Norden, antihvitvaskingssystemet er mindre rigid, og det skapes en geografisk avstand mellom primærkriminaliteten og de kriminelle når kontantene fraktes vekk.

 

Våren 2023 ble det innført restriksjoner på mottak av lokal valuta i kontanter fra utlandet til Danmark og Norge. Restriksjonene har gjort det vanskeligere å veksle inn norske og danske kontanter i utlandet. Danske og norske kriminelle har derfor måttet endre modus for å overføre verdier til utlandet og hvitvaske utbytte fra kriminalitet – om hvordan kriminelle omsetter økonomisk utbytte til ny kriminalitet.

Kriminelle nettverk rekrutterer bevisst sårbare barn og unge

De siste årene har flere politidistrikt sett en økning av barn og unge som blir rekruttert inn i kriminelle miljøer. Ifølge Europol øker denne rekrutteringen i flere land i Europa, og de kriminelle utvikler stadig nye rekrutteringsmetoder. Blant oppgavene de unge settes til er salg, frakt og oppbevaring av narkotika. Det har også vært en økning i mindreårige som får i oppgave å utføre voldelige handlinger som utpressing, grov vold eller drap. Samfunnsundersøkelser som omhandler ungdom og kriminalitet i Norge, indikerer at det ikke er uvanlig blant ungdom å kjenne til andre unge som blir utnyttet til å begå kriminelle handlinger. Rekruttering av barn og unge til organisert kriminalitet reduserer bakmennenes oppdagelsesrisiko og det offentliges mulighet for straffeforfølgelse.

 

De kriminelle nettverkene bruker ulike fremgangsmåter for å rekruttere og sosialisere ungdom inn i kriminalitet. Ungdom kan for eksempel settes i gjeld ved å motta penger eller narkotika ment for videresalg, for deretter å måtte “jobbe av seg gjelden” på ulike måter. Andre blir del av nettverket som følge av forhåpninger om raske penger, status og spenning. Sosiale medier og krypterte kommunikasjonsplattformer blir ofte brukt i kontakten med ungdommene. Kriminelle bruker ulike virkemidler for å ufarliggjøre og glorifisere en kriminell livsstil. Rekruttering og sosialisering inn i kriminelle miljøer øker blant unge som bor i nabolag med høy andel av sårbare unge eller kriminelle. Ungdommer med lav terskel for å utøve vold synes å ha særlig risiko for å bli rekruttert av kriminelle nettverk.

 

Manglende anerkjennelse, selvopplevd ekskludering og diskriminering kan være viktige motivasjonsfaktorer for å la seg rekruttere til gjengfellesskap.  I Sverige har man sett at flere av de mindreårige gjerningspersonene som har tatt på seg voldsoppdrag mot betaling, har hatt bakgrunn fra barnevernsinstitusjoner. Ungdommen kan oppleve at det har vært en frivillig og ønsket vei inn, men at det er vanskelig å komme seg ut igjen. Det kan blant annet skyldes lojalitetskultur i de kriminelle miljøene, eller at de har blitt utsatt for vold eller trusler. Enkelte har også pådratt seg gjeld det er vanskelig å frigjøre seg fra. Unge som utnyttes til kriminalitet identifiserer seg ikke nødvendigvis selv som offer, men kan oppleve at de ved å ut­føre kriminelle handlinger får fordeler gjennom å tilhøre et fellesskap. Utnyttelse – gjennom for eksempel å misbruke unges sårbare situasjon – for å oppnå egen fordel, kan imidlertid være straffbart uavhengig av hvordan den unge opplever situasjonen.

Legale varer og tjenester misbrukes for kriminelle formål

Politiet ser at legale tjenester i økende grad blir misbrukt av kriminelle i flere ledd i den kriminelle verdikjeden. Dette gjelder eksempelvis ved distribusjon av narkotika for å redusere oppdagelsesrisikoen eller misbruk av tillitsbaserte tjenester for å hindre straffeforfølgelse. Misbruk av legale tjenester truer våre felles samfunnsverdier da det undergraver tilliten til både tjenestene og et rettferdig rettssystem.

 

Digitaliserte bildelingstjenester har det siste året blitt stadig mer populært i urbane områder. Tjenestene gjør det mulig for flere å benytte bil når det trengs, uten de økonomiske og praktiske forpliktelsene som hører til å eie bil. Disse tjenestene blir imidlertid også stadig mer brukt av kriminelle nettverk for å frakte og distribuere narkotika, og trusselen ventes å øke. For de kriminelle er fordelene mange. I tillegg til adgangen til mange biler reduseres også oppdagelsesrisikoen ved at bilene leies ved misbruk av andres BankID-informasjon. En annen fordel er at personer uten førerkort, deriblant mindreårige, kan være sjåfører. BankID-informasjonen blir anskaffet på ulovlig vis enten ved trusler, svindel, eller ved at personer med relasjon og løsere tilknytning til nettverkene låner ut sine personlige opplysninger frivillig. Unge utenlandske arbeidstakere innen persontransport og matleveringstjenester blir også utnyttet til å låne ut sin ansattidentitet mot betaling.

 

En annen legal tjeneste som benyttes for å legge til rette for kriminelle handlinger og unngå straffeforfølgelse, er investeringspass. Et investeringspass er et statsborger­skap og nytt nasjonalitetspass som gis private investorer for at disse skal tilføre ny kapital til landets økonomi. Bruken er særlig tilknyttet eiendomskomplekser. De siste årene har flere etterlyste kriminelle kjøpt seg statsborger­skap i land som Tyrkia, som ikke har formaliserte utlever­ingsavtaler med Norge eller flere andre Schengen-land. Politiet er kjent med at en av lederne av et svensk kriminelt nettverk fikk tyrkisk statsborgerskap gjennom investering i Tyrkia. Vedkommende fikk et ekte invest­eringspass utstedt i uriktig identitet etter å ha fremlagt falske identitetsdokumenter i søknaden. Dette er dessuten et eksempel på hvordan manglende kontroll og sikkerhetsrutiner i saksbehandlingen misbrukes av kriminelle for å tilegne seg nye identiteter.

 

Investeringspass kan gi de kriminelle flere fordeler utover muligheten til å unngå straffeforfølgelse i Norge eller Norden. Kriminelle nettverk kan det kommende året også anskaffe investeringspass for medlemmer som i utgangspunktet har statsborgerskap og oppholdstillatelse utenfor Schengen, for å gi dem full bevegelsesfrihet innenfor Schengen. Dette er mulig fordi landene som tilbyr investeringspass, som oftest har visumfrihet til Schengen. Med slike pass kan nettverksmedlemmer bevege seg fritt i Schengen og bistå nettverkene som mellommenn i alt fra våpen-, narkotika- og kontantsmugling til bestillingsoppdrag, arbeidslivskriminalitet, bedragerier og menneskehandel. Landenes krav på investeringssum varierer, men er som regel i spennet fra 800 000 kroner til 5 millioner kroner.

 

Det er lite transparens fra utstedende myndigheter om rutiner rundt sikkerhetskontroller av søkernes kriminelle bakgrunn, og de finansielle midlenes opprinnelse. I flere tilfeller har private firmaer en rolle i myndighetenes utstedelser av investeringspass, som kan resultere i at markedsøkonomiske interesser går på bekostning av nødvendige sikkerhetstiltak og skaper sårbarhet for korrupsjon. Dette bygger videre et handlingsrom for å hvitvaske økonomisk profitt fra kriminelle handlinger.

Kriminelle omsetter økonomisk utbytte til ny kriminalitet

Hvert år tjener kriminelle aktører og nettverk store summer på kriminalitet. For å hvitvaske profitten benytter de både legale økonomiske infrastrukturer og parallelle systemer for illegale pengestrømmer, ofte i kombinasjon. Profitten benyttes ikke bare til private formål, men også til å finansiere ny og mer omfattende kriminalitet. På denne måten er kriminelle aktørers håndtering av utbytte samfunnstruende.

 

Som følge av høy hvitvaskingsrisiko innførte norske banker i våren 2023 restriksjoner mot å kjøpe tilbake norske kontanter fra utlandet. Dette har ført til at omfanget kontanter som blir deklarert inn til Norge er kraftig redusert, og at kontanter i større grad blir vekslet inn i andre verdier før de forlater Norge. Kjøp av tjenester og varer benyttes i stor grad for å hvitvaske utbytte etter narkotikakriminalitet, bedrageri og arbeidslivskriminalitet. Spesielt attraktivt er kostbare og lettomsettelige varer der prisen er vanskelig å sette og dermed lett å manipulere. Eksempler på slike varer er smykker, kunst, samlegjenstander og klokker.

 

Selv om det fremdeles eksisterer en betydelig kontant-økonomi blant kriminelle, benyttes kryptovaluta i dag på alle nivå i de kriminelle nettverkene som opererer i Norge. Konverteringen av kontanter til kryptovaluta forenkler den økonomiske logistikken for dem, og kan bli den foretrukne metoden for hvitvasking i tiden fremover. Utviklingen av ulike former for kryptovaluta har gjort det mulig for kriminelle å anonymisere transaksjoner.

 

Kryptovaluta er godt egnet til hvitvasking ved at det er raskt og billig å opprette en kryptovalutakonto. Dette gjør at man enkelt og rimelig kan fordele utbyttet på mange mindre transaksjoner, noe som gjør hvitvaskingen vanskeligere å avdekke. På grunn av store prissvingninger i kryptovalutaer er det også enklere å legitimere store endringer i formue. Selv om investeringer i kryptovaluta er forbundet med stor risiko, er det også et potensial for at verdien av de kriminelles utbytte øker. Kryptovaluta benyttes som betalingsmiddel ved bedrageri og løsepengevirus, samt for å finansiere kriminelle aktiviteter både i Norge og i utlandet.

 

Det er ikke uvanlig at bedrageriaktører manipulerer fornærmede til å selv veksle ordinær valuta til kryptovaluta, for deretter å sende kryptovalutaen til den kriminelles kryptovalutakonto. Det er også eksempler på at kriminelle som har tatt kontroll over nettbanken til en fornærmet, overfører penger til seg selv via kryptovalutaveksler ved å utgi seg for å være fornærmede. I mange investeringsbedragerisaker ser man for eksempel at aktørene overbeviser fornærmede om å gi fra seg kontroll over datamaskinen via ulike fjernstyringsprogrammer. Investeringsbedragerier går ofte ut på at noen betaler for et ikke eksisterende produkt eller betaler en pris som ikke gjenspeiler produktets verdi. Det finnes flere eksempler på slike bedragerier. I ett politi­distrikt alene ble det i løpet av de første ni månedene av 2024 rapportert om tap ved investeringsbedrageri med kryptovaluta på over 50 millioner kroner.