Hvorfor blir noen tvangsreturnert?

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som har ansvaret for å vurdere hvem som har rett på beskyttelse og opphold i Norge.

Alle som søker om og får avslag på beskyttelse (asyl), plikter å forlate Norge innen en utreisefrist som er gitt i forbindelse med vedtaket.

Personer som har fått avslag skal reise hjem selv, men det finnes gode støtteordninger for dette fra UDI i samarbeid med International Organization for Migration (IOM). Gjennom ordningen for assistert retur får migranter hjelp og økonomisk støtte til å reise hjem og etablere seg på nytt i hjemlandet. I tillegg til får personer som velger assistert retur bedre mulighet til å planlegge reisen og ta farvel med venner og kjente.

Utlendinger som ikke forlater Norge eller søker om assistert retur innen utreisefristen oppholder seg her ulovlig, og kan uttransporteres av politiet med tvang. Personer som blir uttransportert av politiet har heller ikke rett til de samme økonomiske støtteordningene som personer som returnerer på egen hånd.

Hvorfor er det viktig at personer blir tvangsreturnert?

Personer som oppholder seg ulovlig i Norge har få rettigheter. De har ikke lov til å arbeide og dermed ikke lov til lovlig inntekt, og har kun rett til akutt helsehjelp. Personer i denne situasjonen vil kunne være sårbare for rekruttering inn i det svarte arbeidsmarkedet og annen kriminalitet, samtidig som livene deres blir satt på vent i mangel av rettigheter i samfunnet.

Man bryter utlendingsregelverket når man ikke retter seg etter vedtak om å forlate Norge. Slike overtredelser gjør myndighetenes arbeid vanskeligere, fører til mer ressursbruk og utgjør en fare for å undergrave hele asylinstituttet. Av hensyn til å opprettholde legitimiteten av regelverket og asylinstituttet er det derfor viktig å returnere personer som oppholder seg ulovlig i Norge.

Er utvisning det samme som uttransport?

Nei. Et vedtak om utvisning innebærer en plikt til å forlate Norge, og gir i tillegg et forbud mot å komme tilbake i en gitt periode. Et slikt vedtak kan gjelde for ett, to, fem eller ti år, eller være varig.

Utvisning vil som hovedregel også medføre at personen blir meldt inn i Schengen informasjonssystem, som betyr at vedkommende har forbud mot å oppholde seg i Schengen-landene i samme periode. Et vedtak om utvisning er en forvaltningsmessig reaksjon og fattes av UDI, og av UNE som klageinstans.

En uttransport er en tvangsmessig retur av en utlending uten lovlig opphold i Norge. Det kan for eksempel være fordi personen er bortvist eller utvist, eller har fått avslag på en søknad og ikke reist frivillig innen utreisefristen som ble gitt i vedtaket.

Det er politiet som har ansvar for å returnere personer med tvang, men det er forvaltningen (UDI og UNE) som har ansvar for å vurdere om en person har rett til å oppholde seg i Norge eller ikke.

Hvilke prioriteringer gjør PU med tanke på personer som skal returneres?

PU returnerer de vi til enhver tid kan av personer uten lovlig opphold i Norge, og vi prioriterer alltid retur av straffede. Retur av straffede er viktig for å ivareta samfunnssikkerheten og forebygge kriminalitet.

Blir alle som skal uttransporteres tvunget til å oppholde seg ved utlendingsinternatet på Trandum før de blir sendt ut?

Nei. I fjor var det 2461 personer som oppholdt seg ved utlendingsinternatet i påvente av tvangsretur. Av disse ble 2256 uttransportert i løpet av 2019. Det ble totalt uttransportert 4157 personer fra Norge i fjor.

De som blir pågrepet og internert ved utlendingsinternatet på Trandum er i all hovedsak personer som ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet, og personer som politiet mener det er nødvendig å holde internert for å hindre at de forsvinner før de blir uttransportert.

Mange straffedømte utlendinger blir pågrepet i forbindelse med løslatelse fra soning og kjørt direkte til flyplassen for videre uttransport.

Utlendinger som bor/oppholder seg på kjent sted (asylmottak eller kjent privat adresse) blir ofte pågrepet på stedet for direkte uttransport, uten at det er nødvendig med opphold ved utlendingsinternatet.

Barnefamilier som skal uttransporteres vil i enkelte tilfeller bli pågrepet og oppholde seg ved familieenheten på Haraldvangen. Som regel er ikke oppholdet lenger enn én natt. Dette gjøres for eksempel dersom barnefamilien bor et annet sted i landet, og det av hensyn til flytider til og fra Oslo lufthavn gjør én overnatting nødvendig. Barnefamilier blir aldri plassert ved utlendingsinternatet på Trandum.

Hvordan kan en uttransport foregå?

En uttransport gjennomføres enten ledsaget eller uledsaget. En uledsaget retur betyr at utlendingen reiser alene, uten at tjenestepersoner fra politiet er med på reisen. De aller fleste uttransportene foregår uledsaget. I 2019 ble 81 prosent av alle uttransportene (totalt 3370 personer) gjennomført uledsaget.

En ledsaget retur vil alltid gjennomføres med to eller flere ledsagere. Leder av uttransporten (transportfører) er alltid en polititjenesteperson. De øvrige transportledsagerne kan være enten polititjenestepersoner eller sivilt politiansatte med begrenset politimyndighet.

Hvorvidt en uttransport skjer ledsaget eller uledsaget beror på flere forhold. I enkelte tilfeller er det et krav i henhold til regelverk eller bestemt av transitt- eller mottakerland. Videre gjøres det alltid en konkret vurdering av om det er sikkerhetsmessig forsvarlig ut fra de individuelle omstendighetene ved utlendingen.

PU har en egen seksjon ved Oslo lufthavn, Utreisesenteret, hvor utlendinger kan oppholde seg noen timer i påvente av retur. De fleste som uttransporteres returnerer fra Oslo lufthavn.

Hva innebærer begrenset politimyndighet?

Politiloven åpner for at sivilt ansatte i politiet på nærmere bestemte vilkår, og begrenset i tid eller til bestemte arbeidsområder eller funksjoner, kan tildeles begrenset politimyndighet. For ansatte i Politiets utlendingsenhet, vil den begrensede politimyndigheten gjelde innenfor PUs ansvars- og virkeområde og etter nødvendig opplæring, blant annet i forbindelse med uttransporter og ved utreisekontroller.

Hvordan foregår uttransporter der utlendingen kan utgjøre en sikkerhetsrisiko?

Vi foretar alltid en risikovurdering av den enkelte som skal uttransporteres, basert på den kjennskapen vi har om utlendingen. Dersom personen er tidligere straffedømt eller har vært i kontakt med politiet, vil dette være forhold i en risikovurdering. Videre vil oppførsel i fengsel, ved utlendingsinternatet (dersom vedkommende er internert i forkant av uttransporten), opplysninger fra forvaltningssaken (beskyttelse eller andre søknader om opphold eller utvisning), reisevillighet og annet være forhold som vurderes.

Med bakgrunn i dette gjøres det en vurdering av om det er behov for ledsagere, og eventuelt hvor mange. Viktige faktorer når vi velger ut tjenestepersoner til uttransporter er blant annet språkkunnskap, kulturell forståelse, barnefaglige kompetanse (ved uttransport av barn), og erfaring fra lignende uttransporter.

Kan politiet benytte maktmidler på en utlending som blir uttransportert?

Ja. Politiloven § 6 fjerde ledd og politiinstruksen § 3-2 første ledd gir hjemmel for at politiet kan anvende makt overfor en person under tjenesteutøvelsen. Videre hjemler politiinstruksen § 3-2 tredje ledd, første setning, politiets adgang til bruk av fysiske maktmidler i forbindelse med uttransport. Maktmidler er i Instruks om bruk av enkelte typer maktmidler i politiet fra Politidirektoratet (RPOD-2017-10), punkt 1.3 definert som "utstyr for fysisk kontroll med personer. Godkjent utstyr er håndjern, strips, fotjern, transportjern, ledsagerutstyr og spyttbeskytter".

Ledsagerutstyr omfatter blant annet bodycuff som er godkjent av Politidirektoratet, jf. politiinstruksen § 3-2 femte ledd og Instruks for bruk av særskilte hjelpemidler ved Politiets utlendingsenhet. Uttransportinstruksen regulerer tvangsmessig retur og uttransport av utlendinger med ulovlig opphold i Norge, og instruksens punkt 6.5.2 regulerer bruk av sikkerhetsutstyr og sikkerhetsregler på ledsagede uttransporter, herunder bruk av maktmidler.

Foregår de fleste uttransporter på rutefly eller chartrede fly?

De fleste uttransporter gjennomføres ved ordinære ruteflyvninger. I løpet av 2019 arrangerte eller deltok PU på til sammen sju chartrede flyvninger, hvor totalt 21 personer ble tvangsreturnert. Fem av disse ble arrangert via EUs grense- og kystvaktorgan Frontex, mens to av flyvningene var nasjonale charter arrangert av PU.

Hvor ofte blir uttransporter avbrutt?

En avbrutt uttransport er en uttransport som ikke har blitt gjennomført. En tvangsmessig uttransport er gjennomført når utlendingen har ankommet destinasjonen han/hun ble uttransportert til og blitt akseptert inn i landet av myndighetene på stedet.  

I 2019 ble det avbrutt planlagte uttransporter av 501 personer. Dette tallet gjelder avbrutte reisebestillinger, noe som betyr at uttransporten kan ha blitt avbrutt flere dager før en planlagt tvangsretur.

Årsaker til at uttransporter blir avbrutt kan blant annet være at personen er forsvunnet, det kommer endringer i vedtaket i personens sak, eller at mottakerlandets myndigheter ikke har akseptert personen. Av de avbrutte uttransportene i 2019 ble 278 uttransportert på et senere tidspunkt samme år.

Kan en uttransport bli stanset av domstolene eller utlendingsforvaltningen?

Ja. Personer som har fått avslag på søknad om beskyttelse (asyl) kan sende inn en omgjøringsanmodning til UNE. Dersom UNE innvilger utsatt iverksetting på bakgrunn av nye opplysninger i en omgjøringsanmodning, betyr det at PU ikke kan gjennomføre en planlagt tvangsretur.

En utlending kan i tillegg stevne staten ved UNE for retten for å få deres vedtak kjent ugyldig. En stevning gir ikke rett i seg selv til å bli i landet. Det er UNE som tar stilling til om det skal gis utsatt iverksettelse i påvente av en rettsak.

Hvis UNE ikke gir utsatt iverksettelse, kan utlendingen sende anmodning til Oslo byfogdembete om midlertidig forføyning for å stanse iverksettelsen frem til rettsbehandlingen. Dersom midlertidig forføyning blir gitt vil personen ha rett til å være i Norge inntil retten har vurdert om UNEs vedtak er gyldig, og PU må stanse uttransporten. En anmodning om midlertidig forføyning er ikke tilstrekkelig i seg selv for å stanse uttransporten.

PU forholder seg til UNEs vurderinger, og i alle slike saker er PU i tett dialog med UNE for å avklare om det gis utsatt iverksettelse. Hvis det ikke blir gitt, stanser ikke PU en planlagt uttransport.

Hvorfor tar det av og til lang tid å returnere noen?

Det er mange forhold som spiller inn på om det er mulig å gjennomføre retur. Personer som mangler nødvendige identitetsdokumenter og ikke samarbeider om å avklare sin egen identitet, kan gjøre det krevende å gjennomføre en tvangsretur.

Retur er også ofte avhengig av et godt samarbeid med hjemlandets myndigheter. Etter folkeretten skal alle land ta imot egne borgere, men ikke alle lands myndigheter samarbeider om identitetsfastsettelse og utstedelse av reisedokumenter. Videre kan personer også forsøke å unndra seg uttransport ved å oppholde seg på ukjent adresse.

Har PU en liste med personer med ulovlig opphold som venter på å bli uttransportert?

PUs oversikt inneholder hovedsakelig utlendinger med endelig avslag på søknad om beskyttelse og som ikke er utreisekontrollert fra Norge innen utreisefristen. I begynnelsen av juli 2020 var det ca. 3000 personer i PUs oversikt med ulovlig opphold fra Norge.

En utlending som får endelig avslag på søknad, og en utreisefrist til å forlate landet og Schengen, skal utreisekontrolleres. Det vil si at politiet skal kontrollere at utlendingen faktisk forlater Norge.

Så lenge personer i vår oversikt ikke er utreisekontrollert, legger vi til grunn at de enten fortsetter å oppholde seg ulovlig i Norge, eller har dratt til et annet Schengen-land og oppholder seg ulovlig der. Når en utlending får endelig avslag på søknad om beskyttelse er Norge ansvarlig for at utlendingen forlater hele Schengen-området, og ikke bare Norge.

Av de ca. 3000 i PUs oversikt er omlag 330 personer ilagt minst én straffereaksjon.

Les mer om hva PUs tall viser, de ulike kategoriene uttransporterte mm. i temaartikkelen Hvor mange oppholder seg ulovlig i Norge?  

UDIs nettsider kan du se en oversikt over personer som befinner seg ved asylmottak i Norge, og hvor mange av disse som har en oversittet (utløpt) utreisefrist.

Hvordan møter politiet personer i en sårbar situasjon?

Politiet er trent i å møte mennesker i sårbare situasjoner og etterstreber å møte alle mennesker på en profesjonell måte – med kunnskap, respekt og forståelse.

Ved enkelte tilfeller har politiet brukt veldig mange tjenestepersoner ved pågripelser av noen få personer uten lovlig opphold. Hva er grunnen til det?

En viktig del av forberedelsene er at politiet alltid foretar en risikovurdering i forkant av en planlagt pågripelse, basert på opplysningene vi har om den/de som skal pågripes og omgivelsene rundt dem.

Hensynet til sikkerhet for den/de som skal pågripes, involverte tjenestepersoner samt eventuelt øvrig publikum er avgjørende for vurderingen. Antall tjenestepersoner som settes til det aktuelle oppdraget vil derfor kunne variere med bakgrunn i den konkrete risikovurderingen. Politiet tilstreber at alle pågripelser utføres så skånsomt som mulig i henhold til politiloven og politiinstruksens bestemmelser.

PU har i årene 2017 – 2020 hatt et særlig fokus på barnefaglig kompetanseheving, blant annet knyttet til pågripelser og uttransporter av barn og barnefamilier, noe du kan lese mer om i temaartikkelen Politiets møte med barn i utlendingssaker og i Barnefaglig veileder for politiet i asylsaker .

Holder politiet informasjon om pågripelser av personer uten lovlig opphold hemmelig?

Politiet har taushetsplikt i tilknytning til enkeltsaker. Dermed har vi ikke mulighet til å dele informasjon med media, politikere eller andre eksterne som stiller spørsmål ved politiets arbeid knyttet til disse sakene. Unntak fra dette kan kun vurderes dersom den aktuelle utlendingen opphever politiets taushetsplikt , men av polititaktiske hensyn kan det være nødvendig å tilbakeholde informasjon også når taushetsplikten er opphevet. PU kommenterer ikke pågående eller fremtidige uttransporter av politioperative hensyn.

Hvilke rutiner har politiet når det gjelder tidspunkt for pågripelser av personer uten lovlig opphold?

Pågripelser skjer som hovedregel tidligst kl 05 om morgenen. Dette kan avvikes i tilfeller der det er taktiske og/eller operative grunner til det. Politiet tilstreber alltid at en pågripelse skal skje så skånsomt som mulig. Det vil i de aller fleste tilfellene være mer skånsomt å bli pågrepet hjemme enn utenfor hjemmet, der det kan være mange potensielle tilskuere til stede.

Hvordan stiller PU seg til begrepet "papirløs"?

PU bruker ikke begrepet. Det er heller ikke et begrep i utlendingsregelverket. Det er viktig å understreke at personer som selv ønsker og skaffe til veie identitetsdokumenter om seg selv vanligvis kan få utstedt dette av sitt lands myndigheter. I mange tilfeller kan ambassaden til utlendingens hjemland utstede dette. PU kan ved behov være behjelpelig med å sette personer i kontakt med sitt hjemlands ambassade.

Hvordan stiller PU seg til begrepet "ureturnerbar"?

PU bruker ikke begrepet. Det er heller ikke et begrep i utlendingsregelverket. Det er ytterst få som ikke kan returnere til sitt hjemland dersom de selv ønsker det, og selv bidrar med å skaffe seg reisedokumenter. At det er vanskelig for politiet å gjennomføre en tvangsretur betyr ikke at de er "ureturnerbare". UDI-direktør Frode Forfang og daværende sjef PU Kristin Kvigne skrev i 2015 kronikken Svært få er "ureturnerbare", hvor denne tematikken ble belyst.

Hvilket ansvar har PU, og hvilket ansvar har politidistriktene for å gjennomføre uttransporter?

Politiets utlendingsenhet (PU) ble opprettet 1.1.2004, og er i dag ett av politiets fem særorganer.

PU har nasjonalt ansvar for å iverksette, kvalitetssikre og koordinere alle uttransporter av utlendinger uten lovlig opphold i riket jf. Politidirektoratets rundskriv 2012/005 og instruks for PU av 01.06.05.

Politidistriktene har hovedansvar for returer i kategorien bort- og utvisning, mens PU har ansvaret for kategoriene asyl og Dublin/trygt tredjeland. Politidistriktene kan i tillegg bistå PU med mannskap og lokal kjennskap ved pågripelser.

Hvilket lovverk regulerer politiets håndtering av personer uten lovlig opphold?

Utlendingsloven og utlendingsforskriften regulerer politiets arbeid overfor alle utlendinger. Følgende fremgår av utlendingsloven § 90 sjuende ledd: "Dersom en utlending ikke etterkommer pålegg om utreise innen fastsatt utreisefrist kan politiet føre utlendingen ut."

PU har også en egen instruks for gjennomføring av uttransporter .

Juridisk seksjon beslutter eventuell bruk av tvangsmidler og restriksjoner overfor personer uten lovlig opphold. Tvangsmidler er beslutninger som innebærer en begrensning i blant annet bevegelsesfriheten til utlendinger, og kan blant annet være pågripelse, undersøkelse og beslag. For bruk av maktmidler, se spørsmål 9.

Internering besluttes av retten.

Hvor mange personer uttransporterer politiet årlig?

Nedenfor er antallet uttransporterte per år siden PU ble opprettet.

År Antall personer
2004 4931
2005 2951
2006 2355
2007 2187
2008 2326
2009 3340
2010 4615
2011 4744
2012 4903
2013 5966
2014 7259
2015 7887
2016 8077
2017 5434
2018 5077
2019 4157

Se statistikksidene våre for en oversikt over uttransporterte etter nasjonalitet og destinasjon.

Er du journalist og har spørsmål du ikke får svar på i denne artikkelen, kan du sende disse til pu-info@politiet.no. Privatpersoner kan kontakte PUs sentrale postmottak politiets.utlendingsenhet@politiet.no.

Merk også at vi har andre temaartikler om PUs virksomhet:

Hvor mange oppholder seg ulovlig i Norge?

Politiets møte med barn i utlendingssaker

Utlendingsinternat og familieenhet