Personvernerklæring - Politiet.no

Politiets personvernerklæring

Politiet skal behandle personopplysninger om deg på en lovlig og sikker måte. Flere lover regulerer hvordan politiet kan og skal håndtere personopplysninger, og de mest sentrale lovene om behandling av personopplysninger i politiet er politiregisterloven og personopplysningsloven.

Politiet er gitt mange oppgaver med hjemmel i politiloven § 2. I forbindelse med utføring av disse oppgavene kan politiet ha behov for å behandle personopplysninger.

Politiets oppgaver etter politiloven § 2

beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde den offentlige orden og sikkerhet og enten alene eller sammen med andre myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet
forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet
avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov
yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner, i lovbestemte tilfeller og ellers når forholdene tilsier at bistand er påkrevet og naturlig
på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane
samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner tillagt oppgaver som berører politiets virkefelt så langt regler gitt i eller i medhold av lov ikke er til hinder for dette
utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov eller som følger av sedvane, herunder oppgaver som i lov er lagt til den alminnelige namsmannen

I tillegg utøver politiet forvaltningsmessige oppgaver med hjemmel i lov. Politiet utfører også sivile gjøremål og administrative oppgaver, og vil behandle personopplysninger i tilknytning til dette.

Politiets forvaltningsmessige oppgaver, sivile gjøremål og administrative oppgaver

Politiet kan blant annet kan hente inn og behandle personopplysninger når:

politiet behandler en søknad eller sak knyttet til politiets forvaltningsmessige formål eller sivile gjøremål, som for eksempel i forbindelse med våpenforvaltning, utlendingsforvaltning, pass, førerkort, politiattest, sak for forliksrådet, eller når namsmannen behandler sak om tvangsinndriving av pengekrav, tvangssalg eller gjeldsordning
noen er i kontakt med politiet å søke jobb i politiet, de jobber hos eller for politiet, eller hvis en journalist har bedt om en uttalelse fra politiet
du bruker politiet.no, les mer om vår bruk av informasjonskapsler (cookies) på politiet.no

Rettslig grunnlag og eksempler

Når du søker om skytevåpen behandler politiet dine personopplysninger i henhold til personvernlovgivningen. Personopplysninger er alle opplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til deg som enkeltperson. Behandling av personopplysninger innebærer enhver bruk av dine personopplysninger.

Ved digital søknad om jaktvåpen kan søknaden bli automatisert behandlet. Det betyr at dersom du fyller alle vilkår vil du få tillatelsen uten at en saksbehandler har behandlet den. Ved treff i politiets registre vil søknaden alltid gå til manuell behandling. Det er derfor kun positive vedtak som kan treffes automatisert.

Du har rett til å søke på papir. Da må du fylle ut en fysisk søknad på papir og sende den inn til politiet. Du må påregne en del lengre saksbehandlingstid enn om du bruker våre digitale løsninger.

Formålet med behandlingen er å treffe vedtak om å innvilge, avslå eller tilbakekalle tillatelse etter våpenlova. For å kunne vurdere om du kan gis en tillatelse må du oppfylle lovens krav til vandel, personlige egenskaper og behov. Beslutningen om vandel og personlige egenskaper fattes på grunnlag av personopplysninger som vi innhenter fra våre registre. Hvilke registre som benyttes fremgår av våpenforskrifta §§ 7-4 og 7-6 (sett inn lenke).

Politiet vil kunne ha behov for å behandle ulike kategorier personopplysninger for å vurdere om du som søker oppfyller kravene i våpenlova. Kategorier av personopplysninger som er nødvendig å behandle omfatter blant annet identifikasjonsopplysninger, kontaktopplysninger og eventuelle opplysninger om søker i politiregistrene om straff, rus og helse.

For å avgjøre om du fyller lovens vilkår til behov henter vi også opplysninger fra Jegerregisteret til jaktvåpensøknader, mens du selv må dokumentere behov ved andre typer søknader.

Vi utleverer ikke dine personopplysninger til andre utenfor politiet.

Personopplysningene lagres i fire måneder i politiets saksbehandlingssystem Blink etter at saken er avsluttet. Deretter lagres kun anonymisert statistikk. Arkivverdig informasjon i saken lagres i politiets arkiv Websak.

Du har rett til å anmode om retting og sletting av personopplysninger. Slik anmodning fremsettes til Politidirektoratet, med mindre det gjelder retting og sletting av informasjon registrert i politiregistre. Da skal henvendelsen rettes til Kripos. Du kan også klage over politiets avgjørelser etter personopplysningsloven til Datatilsynet. Informasjon om innsyn, retting eller sletting av personopplysninger.

Når jobbsøkere søker en stilling i politiet, er vårt rettslige grunnlag for behandling av personopplysninger personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav b. Denne bestemmelsen lar politiet behandle personopplysninger når det er nødvendig for å gjennomføre tiltak på jobbsøkers anmodning før en eventuell arbeidsavtale inngås.

For søkere som oppgir å ha en funksjonsnedsettelse, innvandrerbakgrunn eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring på minst to av de siste fem årene, er det personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c, at behandlingen er nødvendig for å etterleve en rettslig forpliktelse, jf. artikkel 9 nr. 2 bokstav b, at behandlingen er nødvendig for at vi kan oppfylle våre forpliktelser på området arbeidsrett i tråd med loven, som er det rettslige grunnlaget for at vi kan behandle opplysningene. De rettslige forpliktelsene politiet skal oppfylle på arbeidsrettområdet er:

Etter forskrift om lov om statens ansatte mv. § 4 har vi plikt til å kalle inn minst én søker med funksjonsnedsettelse som vil kreve tilrettelegging på arbeidsplassen eller i arbeidsforholdet til intervju så fremt kandidaten er kvalifisert.
Etter forskrift til lov om statens ansatte mv. § 4b har vi plikt til å kalle inn minst én søker som selv har innvandrerbakgrunn fra, eller hvor begge foreldrene har innvandrerbakgrunn fra, Europa utenom EU/EFTA, Asia inkludert Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika eller Oseania utenom Australia og New Zealand til intervju så fremt kandidaten er kvalifisert.
Etter forskrift til lov om statens ansatte mv. § 4a har vi plikt til å kalle inn minst én søker som på grunn av sykdom har hatt fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring på mer enn to av de siste fem årene, eller som har vært aktivt arbeidssøkende i minst to av de siste fem årene ("hull i CV-en") til intervju så fremt kandidaten er kvalifisert. Kandidaten kan ansettes dersom hun eller han er tilnærmet like godt kvalifisert som den best kvalifiserte søkeren.

De som skal tilbys stilling eller på annen måte utføre arbeid for politiet, må i henhold til politiloven og politiregisterloven gjennomgå skikkethetsvurdering, vandelskontroll og fremlegge politiattest. Det rettslige grunnlaget for behandlingene er personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c, at behandlingen er nødvendig for å etterleve en rettslig forpliktelse, jf. artikkel 9 nr. 2 bokstav b og artikkel 10.

Formålet med undersøkelsen

Formålet med innbyggerundersøkelsen er statistisk analyse for å utvikle og styre politiet. De statistiske dataene skal gi innblikk i innbyggernes oppfatning og inntrykk av politiet og områder knyttet til politiets samfunnsoppdrag. Dette innebærer temaer som tillit til politiet, opplevd trygghet eller opplevd kriminalitet.

Resultatene fra undersøkelsen er viktige for utviklingen og styringen av politiet. Svarene brukes til å identifisere politiets forbedringsområder og få frem innbyggerperspektivet i politiets arbeid. Svarene som er gitt vil også bli brukt til forsknings- og utdanningsformål. Dette innebærer publisering av anonymiserte data til forskere og studenter som ønsker å gjøre egne analyser.

Vi vil bare bruke opplysningene om deg til formålene. Vi behandler opplysningene konfidensielt og i samsvar med personvernregelverket.

Det er frivillig å delta

Deltakelse i undersøkelsen er frivillig. Det vil ikke få noen negative konsekvenser for deg hvis du velger å ikke delta eller senere bestemmer deg for å trekke deg.

Du kan når som helst, uten å oppgi noen grunn, velge å trekke deg fra undersøkelsen. Da vil alle innsamlede opplysninger og svar bli slettet, med mindre disse allerede er blitt anonymisert for rapportering. Dette skyldes at anonymiserte data ikke lenger kan kobles tilbake til individuelle deltakere.

Dersom du velger å ikke delta, vil all informasjon vi har om deg bli slettet innen to år, eller tidligere, i samsvar med prosedyrene for lagring av personopplysninger.

Hvilke personopplysninger behandler vi om deg?

For å sende deg invitasjon til å delta i undersøkelsen har selskapet Verian, som har i oppdrag å gjennomføre undersøkelsen på vegne av Politidirektoratet, fått tilgang på noen opplysninger om deg fra Folkeregisteret og Kontakt- og reservasjonsregisteret:

Navn
Adresse
Telefonnummer og e-postadresse
Fødselsår- og dato
Kjønn
Fødselsnummer

I tillegg behandler vi personopplysninger om deg basert på svarene du inngir. Du velger selv om du vil oppgi denne informasjonen i spørreskjemaet. Svarene dine behandles konfidensielt. Slike personopplysninger kan være:

Om du har opplevd å bli utsatt for ulike typer kriminalitet
Lengste fullførte utdanning
Livssituasjon, som for eksempel arbeidssituasjon
Kjønnsidentitet
Bosituasjon
Personlig inntekt
Om du eller dine foreldre har innvandret til Norge, inkludert fødeland
Seksuell orientering
Funksjonsevne

Hva gir oss rett til å behandle personopplysninger om deg?

Behandlingsgrunnlaget for denne behandlingen er GDPR art. 6 nr. 1 bokstav e jf. personopplysningsloven § 8, og GDPR art. 9 nr. 2 bokstav j jf. personopplysningsloven § 9 og 11. Når vi behandler dine personopplysninger gjør vi dette som følge av at det er nødvendig for å utarbeide statistikk i allmennhetens interesse.

For at politiet skal styres og utvikles er det ønskelig å arbeide kunnskapsbasert. Innbyggerperspektivet utgjør en sentral del av dette. Statistiske data gir innblikk i innbyggernes oppfatning av politiet og kan utpeke politiets forbedringsområder. Undersøkelsen bidrar til å avdekke forskjeller mellom, og opparbeide kunnskap om, ulike gruppers opplevelser, syn og inntrykk av politiets virksomhet. Dette skal bidra til å forbedre politiets tjenester, herunder sørge for at politiet møter en større del av befolkningen og sette prioriteringer for politiet i fremtiden.

Hvordan behandles dine data?

Verian vil samle inn og bearbeide data på vegne av Politidirektoratet. Politidirektoratet er behandlingsansvarlig, og bestemmer hvordan Verian kan behandle personopplysningene. Navnet og kontaktopplysningene dine vil erstattes med en kode som lagres adskilt fra svarene dine hos Verian. Svarene vil lagres kryptert på egen server med tilgangskontroll. Politidirektoratet får kun tilgang til et pseudonymisert datasett uten direkte identifiserbare personopplysninger. Datasettet brukes til statistiske analyser med formål å avdekke forbedringsområder og styrke innbyggerperspektivet i politiets arbeid.

Personopplysninger vil kun behandles i EU/EØS. Resultater som presenteres fra undersøkelsen vil være anonyme, og ikke kunne knyttes tilbake til deg. Dine anonymiserte svar vil tilgjengeliggjøres for forskning og utdanningsformål. Disse kan ikke knyttes tilbake til deg.

Hvor lenge vil opplysningene dine bli lagret?

Dine direkte identifiserbare personopplysninger slettes senest innen to år eller tidligere dersom:

formålet med behandlingen av opplysninger er oppnådd,
opplysningen ikke lenger er nødvendig for formålet,
det av andre grunner ikke lenger anses som hensiktsmessig å oppbevare opplysningen, eller
opplysningen er beheftet med feil som ikke kan rettes.

De innsamlede opplysningene i anonymisert form vil bli lagret for bruk i forskning og i fremtidige gjennomføringer av Politiets innbyggerundersøkelse. Dataene blir lagret sikkert og konfidensielt. Kunnskap om innbyggernes syn på politiet over tid, i tillegg for enkelte år, er viktig både for strategiutvikling, styring, og videre forskning.

Dine rettigheter

Så lenge du kan identifiseres i datamaterialet, har du rett til å:

få innsyn i hvilke personopplysninger som er registrert om deg
få rettet personopplysninger om deg
få slettet personopplysninger om deg
be om at behandlingen av dine personopplysninger begrenses
protestere mot behandlingen av dine personopplysninger
sende klage til Datatilsynet om behandlingen av dine personopplysninger

Hvor kan jeg finne ut mer?

Hvis du har spørsmål til undersøkelsen, eller utfylling av spørreskjemaet, kan du sende en e-post til Verian.

Har du spørsmål om rettighetene dine, kontakter du Politidirektoratet, eller personvernombudet ved politidirektoratet.

Les informasjon om kontakt, personvernombud og hjelp ved spørsmål.
Les om selve innbyggerundersøkelsen, gjennomføring og resultater.

Ansvaret for utøvelsen av grensekontrollen er lagt til politiet, jf. grenseloven § 4, og politiets adgang til å utføre alminnelig utlendingskontroll følger av utlendingsloven § 21.

Politiet kan med hjemmel i grenseloven § 22 og utlendingsloven § 83 a behandle opplysninger, inkludert særlige kategorier personopplysninger, når det er nødvendig for å gjennomføre grensekontroll eller utføre oppgaver politiet har som utlendingsmyndighet etter utlendingsloven.

Grenseforskriften § 5-3 regulerer hvilke opplysninger som kan registreres i grense- og territorialkontrollregisteret. Dette omfatter en rekke opplysninger, blant annet navn, fødselsdato, fødested, personnummer, kjønn, statsborgerskap, adresse, kontaktinformasjon, optiske og elektroniske kopier av opplysninger fra reise- og ID-dokumenter, med unntak av fingeravtrykk, visumopplysninger, oppholdsstatus, DUF-nummer, inn- og utreiseinformasjon, informasjon om garantist eller referanse mv. I tillegg blir det registrert opplysninger om selve registreringen, herunder hvem som har registrert opplysningene og i hvilket politidistrikt, grensepasseringstidspunkt mv. Det er ellers adgang til å registrere andre opplysninger som antas relevante for gjennomføring av inn- og utreisekontroll eller alminnelig utlendingskontroll.

Skjema for å be om retting, sletting og begrensning av dine opplysninger

Skjema for retting, sletting og begrensning av behandling av personopplysninger i grense- og territorialkontrollregisteret og Entry Exit System (bokmål) (204 kB pdf)
Skjema for retting, sletting og begrensing av behandling av personopplysningar i grense- og territorialkontrollregisteret og Entry Exit System (nynorsk) (235 kB pdf)
Rádja- ja territoriálakontrollaregistara ja/dahje
Entry/Exit System persuvdnadieđuid divvuma, sihkkuma ja gáržžideami gáibádus (davvisámegiella) (271 kB pdf)
Form to request rectification, erasure, and restriction of the processing of personal data in the Border and Territorial Control Register and Entry Exit System (english) (165 kB pdf)

Behandling av personopplysninger

Vi kan skille mellom politiets nasjonale systemer og registre som brukes til politimessige formål på den ene siden, og systemer og registre som brukes til forvaltningsmessige formål, sivile gjøremål og administrative formål på den andre siden.

Sentrale registre til politimessige formål

Politiet har flere sentrale politiregistre der det behandles personopplysninger til politimessige formål, som reguleres av politiregisterloven og politiregisterforskriften, blant annet:

Arrestjournal og opptak av lyd og bilde i politiarrest gir en oversikt over alle personer i politiarresten etter bestemmelsene i straffeprosessloven, utlendingsloven og politiloven. Formålet med lyd- og bildeopptak i politiets arrest er å ta vare på arrestantens liv og helse.
DNA-registeret er både et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister. Registeret inneholder opplysninger om DNA-prøver hentet inn i tråd med straffeprosessloven § 158 og politiregisterloven § 12.
Etterlysningsregisteret har opplysninger om personer og gjenstander som etterlyses eller har vært etterlyst nasjonalt.
Fingeravtrykkregisteret har fingeravtrykk som er hentet inn etter straffeprosessloven § 160 og bestemmelsene i påtaleinstruksen kapittel 11.
Fotoregisteret har foto hentet inn etter straffeprosessloven § 160 og bestemmelsene i påtaleinstruksen kapittel 11.
Grense- og territorialkontrollregisteret inneholder opplysninger som registreres i forbindelse med politiets grensekontroll og utlendingskontroll på territoriet.
Hvitvaskingsregisteret har opplysninger om mistenkelige transaksjoner.
Informantregisteret har oversikt over informanter.
Kriminaletterretningsregisteret har opplysninger for å forebygge, avdekke og stanse kriminalitet. Registeret skal også ta vare på den enkeltes sikkerhet.
Lydlogg er automatisert og fortløpende opptak av kommunikasjon til og fra politiet på telefon og annet sambandsutstyr ved politiets operasjonssentraler.
Personidentitets- og politiopplysningsregisteret har opplysninger om personers identitet og politiopplysninger og skal sikre at politiets behandling av saks-, reaksjons- og identitetsopplysninger er knyttet til rett person eller foretak.
Politiets utlendingsregister blir brukt av politiets utlendingsenhet for å løse deres oppgaver etter utlendingsloven. Registeret brukes også til å løse oppgaver ved politiets utledningsinternat.
Politioperativt register gir en oversikt over hendelser og oppdrag døgnet rundt. Det blir blant annet brukt for å planlegge og gjennomføre den operative polititjenesten i et politidistrikt og for å sikre oversikt over henvendelser til politiet.
Reaksjonsregisteret har opplysninger om personer som har fått straff og som har blitt satt under tiltak som følge av lovbrudd. Det blir registrert opplysninger om personalia, reaksjoner og tiltak. Opplysninger fra registeret er grunnlag for kontroll av vandel og politiattester etter politiregisterlovens kapittel 7.
Register for bekymringssamtaler inneholder opplysninger knyttet til gjennomføring og oppfølging av politiets bekymringssamtaler med mindreårige og deres foresatte.
Saknetregisteret har opplysninger om saknede og antatt omkomne personer, samt opplysninger om uidentifiserte lik.
Straffesaksregisteret har opplysninger om mottak av anmeldelser og oppfølging av straffesaker. Registeret gir en oversikt over saksgangen i straffesaker og er grunnlag for en rekke statistikker.
Passasjerlisteregisteret har oversikt over passasjeropplysninger som er innsamlet fra og overført fra luftfartsselskaper. Opplysningene behandles for å bidra til å forebygge, avdekke, etterforske og rettsforfølge terrorhandlinger og alvorlig kriminalitet.

Ansatte i politiet har taushetsplikt. Politiet kan bare gi personopplysninger videre hvis det følger av loven at opplysninger skal eller kan utleveres, eller den opplysningen gjelder samtykker til at politiet kan dele personopplysningene videre. Loven pålegger noen ganger politiet en plikt til å utlevere opplysninger, i andre tilfeller har politiet en adgang til å utlevere opplysningene etter nærmere bestemte regler.

Politiets plikt til å utlevere opplysninger

Politiet har etter loven noen ganger plikt til å gi ut opplysninger til offentlige etater. Det gjelder for eksempel barneverntjenesten, kommunen, kriminalomsorgen og offentlige kontrolletater, for eksempel Tolletaten, Skatteetaten, NAV og tilsynsorganer. Reglene om politiets plikt til å utlevere opplysninger følger av politiregisterloven kapittel 5 og 6, jf. politiregisterforskriften kapittel 10, men kan også fremgå av annen særlovgivning.

Etter offentleglova har politiet i utgangspunktet plikt til å utlevere opplysninger til den som ber om innsyn i dokumenter og saker. Dette innsynsbegrepet skiller seg fra personopplysningslovens/politiregisterlovens innsynsbegrep ved at innsynsretten etter offentleglova er et generelt innsyn i dokumenter/opplysninger og begrenser seg ikke til innsyn i egne personopplysninger. Utgangspunktet om allmennhetens innsynsrett i offentlige organers saksbehandling gjør imidlertid unntak for bl.a. taushetsbelagt informasjon. Videre er politiets gjøremål etter rettspleielovene unntatt. Straffeprosessloven har regler for parter og andres innsyn i straffesaker som gir politiet plikt til å utlevere dokumenter/opplysninger. Forvaltningslovens regler om partsinnsyn kan også gi politiet plikt til å utlevere personopplysninger til parter i samme sak, med mindre det etter andre bestemmelser er grunner til å unnta opplysningene.

Politiets adgang til å utlevere opplysninger

Politiet har adgang til å utlevere opplysninger til andre offentlige organer og til private når det er nødvendig for å fremme mottakerens oppgaver gitt i lov eller for å forhindre at deres virksomhet blir utøvd på uforsvarlig måte, jf. politiregisterloven § 30 og § 31. Politiet har videre muligheten til å utlevere opplysninger hvis det er nødvendig for utførelsen av ordenstjenesten og politiets service- og bistandsfunksjon, jf. politiregisterloven § 28 og for å avverge og forebygge lovbrudd, jf. politiregisterloven § 27. Politiet kan også gi opplysninger videre dersom du samtykker.

Politiet kan også utlevere opplysninger til bruk i forskning når det er rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, jf. politiregisterloven §33.

Politiet kan gi opplysninger til utenlandske myndigheter og internasjonale organisasjoner for eksempel ved etterforskning av en straffesak eller dersom det følger av en internasjonal avtale Norge er bundet av. Jf. nærmere regler i politiregisterloven §22.

Dine rettigheter

Rett til innsyn

Etter politiregisterloven § 49 har du i utgangspunktet rett til innsyn i opplysninger som politiet har registrert om deg til politimessige formål. Med politimessige formål menes politiets kriminalitetsbekjempende virksomhet, herunder etterforskning, forebyggende arbeid og ordenstjenesten, samt politiets service- og bistandsfunksjon og føring av vaktjournaler.

Du kan også ha rett til å få opplyst hvorvidt opplysninger om deg er utlevert og til hvem de er utlevert. I tillegg kan du ha rett til å få vite hvilken type opplysninger som er utlevert, i hvilken sammenheng opplysningene ble utlevert og hvilken sak de utleverte opplysningene gjelder.

Dersom du ber om innsyn må du angi hvilket register eller i hvilken sak du ønsker innsyn i, eventuelt beskrive i hvilken sammenheng du antar at du er registrert.

Etter politiregisterloven § 49 fjerde ledd kan politiet gjøre unntak fra innsynsretten dersom det er nødvendig av hensyn til kriminalitetsbekjempelsen, nasjonal og offentlig sikkerhet, gjennomføring av strafferettslige reaksjoner, vern av andre personer eller mottakerorganets lovpålagte kontrolloppgaver.

De generelle reglene om innsyn og unntak fra innsynsretten er nærmere regulert i politiregisterforskriften kapittel 13 og 17. I tillegg kan hvert register ha egne regler for innsyn og unntak fra innsynsretten. De enkelte registrene er regulert i politiregisterforskriften del 11.

Rett til retting

Etter politiregisterloven § 51 kan du be om at opplysningene om deg selv eller gjenstander som du eier blir rettet (altså supplert eller oppdatert) dersom opplysningene er uriktige eller ufullstendige slik at registreringen fremstår som misvisende.

Reglene om retting og unntak fra retten til retting er nærmere regulert i politiregisterforskriften kapittel 14 og 17. I tillegg kan hvert register ha egne regler for retting og unntak fra retten til retting. De enkelte registrene er regulert i politiregisterforskriften del 11.

Rett til sletting

Etter politiregisterloven §§ 50 og 51 vil du i helt spesielle tilfeller kunne ha rett til å få slettet opplysninger om deg. Du kan be om at opplysningene om deg selv eller gjenstander du eier blir slettet dersom de inneholder feil som ikke kan rettes og det er åpenbart at opplysningene er uten betydning for politiets saksbehandling. Med sletting etter politiregisterloven og -forskriften menes at opplysningene skal fjernes fra registre eller andre systemer.

Opplysningene politiet behandler skal ikke lagres/behandles lenger enn det som er nødvendig for formålet, altså grunnen til at politiet har registrert opplysningene. Vær oppmerksom på at politiet har behov for – og er også forpliktet gjennom arkivloven og annen lovgivning – til å dokumentere vår virksomhet/vår saksbehandling, og at dette kan tilsi at vi ikke kan slette opplysningene selv om det kan synes som om vilkårene for det er oppfylt etter politiregisterloven. I slike tilfeller vil eventuelt begrensning av behandlingen være mer aktuelt.

Reglene om sletting og unntak fra retten til sletting er nærmere regulert i politiregisterforskriften kapittel 16 og 17. I tillegg kan hvert register ha egne regler for sletting og unntak fra retten til sletting. De enkelte registrene er regulert i politiregisterforskriften del 11.

Rett til sperring

Etter politiregisterloven §§ 50 og 51 har du rett til å be om at opplysninger om deg sperres dersom de ikke kan slettes, for eksempel i tilfeller der det er grunn til å tro at sletting vil kunne påvirke dine legitime interesser.

Reglene om sperring og unntak fra retten til sperring er nærmere regulert i politiregisterforskriften kapittel 15 og 17. I tillegg kan hvert register ha egne regler for sletting og unntak fra retten til sletting. De enkelte registrene er regulert i politiregisterforskriften del 11.

Rett til å klage

Du kan klage på politiets avgjørelse om innsyn, retting sletting m.m. Klagen må fremsettes innen tre uker fra vedtak er fattet.

Klagen fremsettes til det organet som har fattet avgjørelsen. Politidirektoratet er klageorgan.
I tillegg kan du begjære Datatilsynet om å kontrollere at opplysningene om deg er behandlet i samsvar med loven og at reglene om innsyn er fulgt.

Rett til innsyn

Etter personvernforordningen artikkel 15 nr. 1 har du rett til å få bekreftet om politiet behandler personopplysninger om deg, og i så fall, rett til å få innsyn i, og kopi av, opplysningene som politiet behandler.

Du har også rett til å få følgende informasjon fra behandlingsansvarlig:

Kategorier av personopplysninger som behandles
Formålene med behandlingen(e)
Mottakerne eller kategoriene av mottakere som opplysningene er, eller vil bli, utlevert til
Lagringstid
Retten til å anmode den behandlingsansvarlige om retting eller sletting av personopplysninger eller begrensning av behandling som gjelder deg, eller retten til å protestere mot den nevnte behandlingen
Retten til å klage til en tilsynsmyndighet
Hvor opplysningene om deg er samlet inn fra
Forekomsten av automatiserte avgjørelser, herunder profilering, som nevnt i artikkel 22 nr. 1 og 4.

Å benytte seg av innsynsretten skal være gratis. Dersom du ber om flere kopier, eller du fremsetter krav som er klart grunnløse eller overdrevne, kan politiet:

kreve et rimelig gebyr, idet det tas hensyn til administrasjonskostnadene for å gi informasjonen eller treffe de tiltak det anmodes om, eller
nekte å etterkomme anmodningen.

Politidirektoratet skal bære bevisbyrden for at en anmodning er åpenbart grunnløs eller overdreven

Unntak

I noen tilfeller kan politiet nekte deg innsyn i egne personopplysninger. Innsynsretten gjelder ikke dersom:

opplysningene er av betydning for Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser. Dette unntaket gjelder bare dersom det også kan gjøres unntak fra allment innsyn for slike opplysninger etter offentlighetsloven §§ 20 og 21.
det er påkrevd å hemmeligholde opplysningene av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring eller rettslig forfølging av straffbare handlinger.
det er utilrådelig at du får kjennskap til opplysningene av hensyn til helsen din eller forholdet ditt til nære pårørende.
opplysningene er omfattet av lovfestet taushetsplikt.
det er i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser å gi innsyn, medregnet hensynet til deg selv.
innsynet vil krenke rettighetene og frihetene til andre.

Dersom politiet nekter deg innsyn, har du krav på å få en skriftlig begrunnelse uten ugrunnet opphold og normalt senest innen en måned. Du har også krav på å få en presis henvisning til hvilken unntakshjemmel som er begrunnelsen, altså hvorfor du ikke får innsyn.

Rett til retting

Etter personvernforordningen artikkel 16 har du rett til å be politiet om å rette eller uriktige opplysninger om deg selv.

Dersom retting ikke er praktisk mulig, eller opplysningene er korrekte men gir et feilaktig inntrykk, kan du kreve at opplysningene suppleres.

Du må selv kunne sannsynliggjøre at opplysningene er uriktige, og hva som er korrekt.
Dersom politiet ved en tidligere anledning har utlevert opplysninger om deg, og disse opplysningene i etterkant har blitt rettet, har politiet normalt en plikt til å informere mottakeren eller mottakerne av opplysningene om rettingen.

Særlig om retting av opplysninger i pass- og ID-kortregisteret

Du kan be om at opplysninger om deg selv i passregisteret/Id-kortregisteret blir rettet hvis opplysningene er uriktige eller mangelfulle, jf. pass- og ID-kortforskriften § 5-5 første ledd. Retting skjer ved at de opprinnelige opplysningene markeres og suppleres med korrekte eller oppdaterte opplysninger. Opplysningene kan bare rettes ved å erstatte dem med nye opplysninger dersom den opprinnelige opplysningen åpenbart ikke kan ha betydning som dokumentasjon.

Rett til sletting

Etter personvernforordningen artikkel 17 har du rett til å be politiet om å slette personopplysninger om deg selv dersom:

opplysningene ikke lenger er nødvendige for formålet som de ble samlet inn eller behandlet for,
det er ditt samtykke som ligger til grunn for behandlingen, og du trekker tilbake ditt samtykke, og det ikke finnes annet rettslig grunnlag for behandlingen,
du protesterer mot behandlingen etter artikkel 21 nr. 1, og det ikke finnes mer tungtveiende berettigede grunner til behandlingen, eller du protesterer mot behandlingen i henhold til artikkel 21 nr. 2,
personopplysningene har blitt behandlet ulovlig,
personopplysningene må slettes for å oppfylle en rettslig forpliktelse i unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, eller
personopplysningene er blitt samlet inn i forbindelse med tilbud om informasjonssamfunnstjenester som nevnt i artikkel 8 nr. 1.

Unntak

Retten til sletting kommer likevel ikke til anvendelse dersom behandling av opplysningene er nødvendig:

for å utøve retten til ytrings- og informasjonsfrihet,
for å oppfylle en rettslig forpliktelse som krever behandling i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, eller for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt,
av hensyn til allmennhetens interesse på området folkehelse i samsvar med artikkel 9 nr. 2 bokstav h) og i) og artikkel 9 nr. 3,
for arkivformål i allmennhetens interesse, for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål i samsvar med artikkel 89 nr. 1 i den grad rettigheten nevnt i nr. 1 sannsynligvis vil gjøre det umulig eller i alvorlig grad vil hindre at målene med nevnte behandling nås, eller
for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav

Vi gjør oppmerksom på at politiet har behov for – og er også forpliktet gjennom arkivloven og annen lovgivning – til å dokumentere vår virksomhet/vår saksbehandling, og dette kan tilsi at vi ikke kan slette opplysningene selv om det kan synes som om vilkårene for det er oppfylt. I slike tilfeller vil eventuelt begrensning av behandlingen være mer aktuelt.

Særlig om sletting av opplysninger i pass- og ID-kortregisteret

Opplysningene i passregisteret/Id-kortregisteret som er nødvendige for utstedelse av pass slettes ikke så lenge utstedelse kan være aktuelt. Uriktige opplysninger kan bare slettes dersom opplysningene åpenbart ikke kan ha verdi som dokumentasjon, jf. pass- og ID-kortforskriften § 5-6.

Særlig om sletting av opplysninger i våpenregisteret

Opplysningene i våpenregisteret som er nødvendige for å utstede tillatelse eller godkjenninger slettes ikke så lenge det er aktuelt å gi nye tillatelser eller godkjenninger. Opplysninger om registrerte skytevåpen eller våpendeler skal ikke slettes før 30 år etter at gjenstanden er destruert. Slike opplysninger skal likevel begrenses 10 år etter at skytevåpenet eller våpendelen ble destruert, og kan bare brukes til kriminalitetsbekjempende formål. Det samme gjelder for personopplysninger som er nødvendige for å dokumentere innehavet av skytevåpenet eller våpendelen, jf. våpenforskrifta § 13-6.

Rett til begrensning

Etter personvernforordningen artikkel 18 kan du kreve at politiet begrenser behandling av dine personopplysninger dersom:

du har bestridt riktigheten av personopplysninger om deg. Politiet kan da begrense behandlingen av opplysningene i en periode, mens riktigheten av personopplysningene kontrolleres,
behandlingen er ulovlig og du motsetter deg sletting av personopplysningene og isteden anmoder om at bruken av personopplysningene begrenses,
politiet ikke lenger trenger personopplysningene til formålet med behandlingen, men du har behov for disse for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav,
du har protestert mot behandling i henhold til artikkel 21 nr. 1. I påvente av politiets avgjørelse av om politiets berettigede grunner går foran dine kan opplysningene begrenses.

Begrensning av behandlingen innebærer at opplysningene dine fortsatt lagres av politiet, men at de ikke brukes til noe.

Særlig om begrensning av opplysninger i pass- og ID-kortregisteret

Du har i noen tilfeller rett til å be politiet begrense hvordan vi behandler personopplysninger om deg, jf. personvernforordningen artikkel 18 og pass- og ID-forskriften § 5-5 andre ledd.

Særlig om begrensning av opplysninger i våpenregisteret

Du har i noen tilfeller rett til å be politiet begrense hvordan vi behandler personopplysninger om deg, jf. personvernforordningen artikkel 18, med de særlige bestemmelser som er fastsatt i våpenforskrifta § 13-6 andre ledd.

Rett til å protestere

Etter personvernforordningen artikkel 21, kan du har rett til å protestere mot politiets behandling av dine personopplysninger.

I mange tilfeller er ikke retten til å protestere aktuell når behandlingen foretas av offentlige myndigheter, slik som politiet. Dette er tilfellet dersom:

personopplysningene er nødvendige for å utføre en avtale du har med politiet.
politiet er pålagt i lov å behandle personopplysningene dine.

Rett til å klage

Du har rett til å klage på politiets vedtak om innsyn, retting og sletting m.m.
Klagen skal sendes direkte til Datatilsynet.

Politiets personvernerklæring

Politiet er gitt mange oppgaver med hjemmel i politiloven § 2. I forbindelse med utføring av disse oppgavene kan politiet ha behov for å behandle personopplysninger.

Politiets oppgaver etter politiloven § 2

beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde den offentlige orden og sikkerhet og enten alene eller sammen med andre myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet
forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet
avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov
yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner, i lovbestemte tilfeller og ellers når forholdene tilsier at bistand er påkrevet og naturlig
på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane
samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner tillagt oppgaver som berører politiets virkefelt så langt regler gitt i eller i medhold av lov ikke er til hinder for dette
utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov eller som følger av sedvane, herunder oppgaver som i lov er lagt til den alminnelige namsmannen

Politiets forvaltningsmessige oppgaver, sivile gjøremål og administrative oppgaver

Politiet kan blant annet kan hente inn og behandle personopplysninger når:

politiet behandler en søknad eller sak knyttet til politiets forvaltningsmessige formål eller sivile gjøremål, som for eksempel i forbindelse med våpenforvaltning, utlendingsforvaltning, pass, førerkort, politiattest, sak for forliksrådet, eller når namsmannen behandler sak om tvangsinndriving av pengekrav, tvangssalg eller gjeldsordning
noen er i kontakt med politiet å søke jobb i politiet, de jobber hos eller for politiet, eller hvis en journalist har bedt om en uttalelse fra politiet
du bruker politiet.no, les mer om vår bruk av informasjonskapsler (cookies) på politiet.no

Rettslig grunnlag og eksempler

For å avgjøre om du fyller lovens vilkår til behov henter vi også opplysninger fra Jegerregisteret til jaktvåpensøknader, mens du selv må dokumentere behov ved andre typer søknader.

Vi utleverer ikke dine personopplysninger til andre utenfor politiet.

Etter forskrift om lov om statens ansatte mv. § 4 har vi plikt til å kalle inn minst én søker med funksjonsnedsettelse som vil kreve tilrettelegging på arbeidsplassen eller i arbeidsforholdet til intervju så fremt kandidaten er kvalifisert.
Etter forskrift til lov om statens ansatte mv. § 4b har vi plikt til å kalle inn minst én søker som selv har innvandrerbakgrunn fra, eller hvor begge foreldrene har innvandrerbakgrunn fra, Europa utenom EU/EFTA, Asia inkludert Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika eller Oseania utenom Australia og New Zealand til intervju så fremt kandidaten er kvalifisert.
Etter forskrift til lov om statens ansatte mv. § 4a har vi plikt til å kalle inn minst én søker som på grunn av sykdom har hatt fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring på mer enn to av de siste fem årene, eller som har vært aktivt arbeidssøkende i minst to av de siste fem årene ("hull i CV-en") til intervju så fremt kandidaten er kvalifisert. Kandidaten kan ansettes dersom hun eller han er tilnærmet like godt kvalifisert som den best kvalifiserte søkeren.

Formålet med undersøkelsen

Vi vil bare bruke opplysningene om deg til formålene. Vi behandler opplysningene konfidensielt og i samsvar med personvernregelverket.

Det er frivillig å delta

Deltakelse i undersøkelsen er frivillig. Det vil ikke få noen negative konsekvenser for deg hvis du velger å ikke delta eller senere bestemmer deg for å trekke deg.

Dersom du velger å ikke delta, vil all informasjon vi har om deg bli slettet innen to år, eller tidligere, i samsvar med prosedyrene for lagring av personopplysninger.

Hvilke personopplysninger behandler vi om deg?

Navn
Adresse
Telefonnummer og e-postadresse
Fødselsår- og dato
Kjønn
Fødselsnummer

Om du har opplevd å bli utsatt for ulike typer kriminalitet
Lengste fullførte utdanning
Livssituasjon, som for eksempel arbeidssituasjon
Kjønnsidentitet
Bosituasjon
Personlig inntekt
Om du eller dine foreldre har innvandret til Norge, inkludert fødeland
Seksuell orientering
Funksjonsevne

Hva gir oss rett til å behandle personopplysninger om deg?

Hvordan behandles dine data?

Hvor lenge vil opplysningene dine bli lagret?

Dine direkte identifiserbare personopplysninger slettes senest innen to år eller tidligere dersom:

formålet med behandlingen av opplysninger er oppnådd,
opplysningen ikke lenger er nødvendig for formålet,
det av andre grunner ikke lenger anses som hensiktsmessig å oppbevare opplysningen, eller
opplysningen er beheftet med feil som ikke kan rettes.

Dine rettigheter

Så lenge du kan identifiseres i datamaterialet, har du rett til å:

få innsyn i hvilke personopplysninger som er registrert om deg
få rettet personopplysninger om deg
få slettet personopplysninger om deg
be om at behandlingen av dine personopplysninger begrenses
protestere mot behandlingen av dine personopplysninger
sende klage til Datatilsynet om behandlingen av dine personopplysninger

Hvor kan jeg finne ut mer?

Hvis du har spørsmål til undersøkelsen, eller utfylling av spørreskjemaet, kan du sende en e-post til Verian.

Har du spørsmål om rettighetene dine, kontakter du Politidirektoratet, eller personvernombudet ved politidirektoratet.

Les informasjon om kontakt, personvernombud og hjelp ved spørsmål.
Les om selve innbyggerundersøkelsen, gjennomføring og resultater.

Ansvaret for utøvelsen av grensekontrollen er lagt til politiet, jf. grenseloven § 4, og politiets adgang til å utføre alminnelig utlendingskontroll følger av utlendingsloven § 21.

Skjema for å be om retting, sletting og begrensning av dine opplysninger

Skjema for retting, sletting og begrensning av behandling av personopplysninger i grense- og territorialkontrollregisteret og Entry Exit System (bokmål) (204 kB pdf)
Skjema for retting, sletting og begrensing av behandling av personopplysningar i grense- og territorialkontrollregisteret og Entry Exit System (nynorsk) (235 kB pdf)
Rádja- ja territoriálakontrollaregistara ja/dahje
Entry/Exit System persuvdnadieđuid divvuma, sihkkuma ja gáržžideami gáibádus (davvisámegiella) (271 kB pdf)
Form to request rectification, erasure, and restriction of the processing of personal data in the Border and Territorial Control Register and Entry Exit System (english) (165 kB pdf)

Behandling av personopplysninger

Sentrale registre til politimessige formål

Politiet har flere sentrale politiregistre der det behandles personopplysninger til politimessige formål, som reguleres av politiregisterloven og politiregisterforskriften, blant annet:

Arrestjournal og opptak av lyd og bilde i politiarrest gir en oversikt over alle personer i politiarresten etter bestemmelsene i straffeprosessloven, utlendingsloven og politiloven. Formålet med lyd- og bildeopptak i politiets arrest er å ta vare på arrestantens liv og helse.
DNA-registeret er både et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister. Registeret inneholder opplysninger om DNA-prøver hentet inn i tråd med straffeprosessloven § 158 og politiregisterloven § 12.
Etterlysningsregisteret har opplysninger om personer og gjenstander som etterlyses eller har vært etterlyst nasjonalt.
Fingeravtrykkregisteret har fingeravtrykk som er hentet inn etter straffeprosessloven § 160 og bestemmelsene i påtaleinstruksen kapittel 11.
Fotoregisteret har foto hentet inn etter straffeprosessloven § 160 og bestemmelsene i påtaleinstruksen kapittel 11.
Grense- og territorialkontrollregisteret inneholder opplysninger som registreres i forbindelse med politiets grensekontroll og utlendingskontroll på territoriet.
Hvitvaskingsregisteret har opplysninger om mistenkelige transaksjoner.
Informantregisteret har oversikt over informanter.
Kriminaletterretningsregisteret har opplysninger for å forebygge, avdekke og stanse kriminalitet. Registeret skal også ta vare på den enkeltes sikkerhet.
Lydlogg er automatisert og fortløpende opptak av kommunikasjon til og fra politiet på telefon og annet sambandsutstyr ved politiets operasjonssentraler.
Personidentitets- og politiopplysningsregisteret har opplysninger om personers identitet og politiopplysninger og skal sikre at politiets behandling av saks-, reaksjons- og identitetsopplysninger er knyttet til rett person eller foretak.
Politiets utlendingsregister blir brukt av politiets utlendingsenhet for å løse deres oppgaver etter utlendingsloven. Registeret brukes også til å løse oppgaver ved politiets utledningsinternat.
Politioperativt register gir en oversikt over hendelser og oppdrag døgnet rundt. Det blir blant annet brukt for å planlegge og gjennomføre den operative polititjenesten i et politidistrikt og for å sikre oversikt over henvendelser til politiet.
Reaksjonsregisteret har opplysninger om personer som har fått straff og som har blitt satt under tiltak som følge av lovbrudd. Det blir registrert opplysninger om personalia, reaksjoner og tiltak. Opplysninger fra registeret er grunnlag for kontroll av vandel og politiattester etter politiregisterlovens kapittel 7.
Register for bekymringssamtaler inneholder opplysninger knyttet til gjennomføring og oppfølging av politiets bekymringssamtaler med mindreårige og deres foresatte.
Saknetregisteret har opplysninger om saknede og antatt omkomne personer, samt opplysninger om uidentifiserte lik.
Straffesaksregisteret har opplysninger om mottak av anmeldelser og oppfølging av straffesaker. Registeret gir en oversikt over saksgangen i straffesaker og er grunnlag for en rekke statistikker.
Passasjerlisteregisteret har oversikt over passasjeropplysninger som er innsamlet fra og overført fra luftfartsselskaper. Opplysningene behandles for å bidra til å forebygge, avdekke, etterforske og rettsforfølge terrorhandlinger og alvorlig kriminalitet.

Politiets plikt til å utlevere opplysninger

Politiets adgang til å utlevere opplysninger

Politiet kan også utlevere opplysninger til bruk i forskning når det er rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, jf. politiregisterloven §33.

Dine rettigheter

Rett til innsyn

Dersom du ber om innsyn må du angi hvilket register eller i hvilken sak du ønsker innsyn i, eventuelt beskrive i hvilken sammenheng du antar at du er registrert.

Rett til retting

Rett til sletting

Rett til sperring

Rett til å klage

Du kan klage på politiets avgjørelse om innsyn, retting sletting m.m. Klagen må fremsettes innen tre uker fra vedtak er fattet.

Rett til innsyn

Du har også rett til å få følgende informasjon fra behandlingsansvarlig:

Kategorier av personopplysninger som behandles
Formålene med behandlingen(e)
Mottakerne eller kategoriene av mottakere som opplysningene er, eller vil bli, utlevert til
Lagringstid
Retten til å anmode den behandlingsansvarlige om retting eller sletting av personopplysninger eller begrensning av behandling som gjelder deg, eller retten til å protestere mot den nevnte behandlingen
Retten til å klage til en tilsynsmyndighet
Hvor opplysningene om deg er samlet inn fra
Forekomsten av automatiserte avgjørelser, herunder profilering, som nevnt i artikkel 22 nr. 1 og 4.

Å benytte seg av innsynsretten skal være gratis. Dersom du ber om flere kopier, eller du fremsetter krav som er klart grunnløse eller overdrevne, kan politiet:

kreve et rimelig gebyr, idet det tas hensyn til administrasjonskostnadene for å gi informasjonen eller treffe de tiltak det anmodes om, eller
nekte å etterkomme anmodningen.

Politidirektoratet skal bære bevisbyrden for at en anmodning er åpenbart grunnløs eller overdreven

Unntak

I noen tilfeller kan politiet nekte deg innsyn i egne personopplysninger. Innsynsretten gjelder ikke dersom:

opplysningene er av betydning for Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser. Dette unntaket gjelder bare dersom det også kan gjøres unntak fra allment innsyn for slike opplysninger etter offentlighetsloven §§ 20 og 21.
det er påkrevd å hemmeligholde opplysningene av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring eller rettslig forfølging av straffbare handlinger.
det er utilrådelig at du får kjennskap til opplysningene av hensyn til helsen din eller forholdet ditt til nære pårørende.
opplysningene er omfattet av lovfestet taushetsplikt.
det er i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser å gi innsyn, medregnet hensynet til deg selv.
innsynet vil krenke rettighetene og frihetene til andre.

Rett til retting

Etter personvernforordningen artikkel 16 har du rett til å be politiet om å rette eller uriktige opplysninger om deg selv.

Dersom retting ikke er praktisk mulig, eller opplysningene er korrekte men gir et feilaktig inntrykk, kan du kreve at opplysningene suppleres.

Særlig om retting av opplysninger i pass- og ID-kortregisteret

Rett til sletting

Etter personvernforordningen artikkel 17 har du rett til å be politiet om å slette personopplysninger om deg selv dersom:

opplysningene ikke lenger er nødvendige for formålet som de ble samlet inn eller behandlet for,
det er ditt samtykke som ligger til grunn for behandlingen, og du trekker tilbake ditt samtykke, og det ikke finnes annet rettslig grunnlag for behandlingen,
du protesterer mot behandlingen etter artikkel 21 nr. 1, og det ikke finnes mer tungtveiende berettigede grunner til behandlingen, eller du protesterer mot behandlingen i henhold til artikkel 21 nr. 2,
personopplysningene har blitt behandlet ulovlig,
personopplysningene må slettes for å oppfylle en rettslig forpliktelse i unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, eller
personopplysningene er blitt samlet inn i forbindelse med tilbud om informasjonssamfunnstjenester som nevnt i artikkel 8 nr. 1.

Unntak

Retten til sletting kommer likevel ikke til anvendelse dersom behandling av opplysningene er nødvendig:

for å utøve retten til ytrings- og informasjonsfrihet,
for å oppfylle en rettslig forpliktelse som krever behandling i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, eller for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt,
av hensyn til allmennhetens interesse på området folkehelse i samsvar med artikkel 9 nr. 2 bokstav h) og i) og artikkel 9 nr. 3,
for arkivformål i allmennhetens interesse, for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål i samsvar med artikkel 89 nr. 1 i den grad rettigheten nevnt i nr. 1 sannsynligvis vil gjøre det umulig eller i alvorlig grad vil hindre at målene med nevnte behandling nås, eller
for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav

Særlig om sletting av opplysninger i pass- og ID-kortregisteret

Særlig om sletting av opplysninger i våpenregisteret

Rett til begrensning

Etter personvernforordningen artikkel 18 kan du kreve at politiet begrenser behandling av dine personopplysninger dersom:

du har bestridt riktigheten av personopplysninger om deg. Politiet kan da begrense behandlingen av opplysningene i en periode, mens riktigheten av personopplysningene kontrolleres,
behandlingen er ulovlig og du motsetter deg sletting av personopplysningene og isteden anmoder om at bruken av personopplysningene begrenses,
politiet ikke lenger trenger personopplysningene til formålet med behandlingen, men du har behov for disse for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav,
du har protestert mot behandling i henhold til artikkel 21 nr. 1. I påvente av politiets avgjørelse av om politiets berettigede grunner går foran dine kan opplysningene begrenses.

Begrensning av behandlingen innebærer at opplysningene dine fortsatt lagres av politiet, men at de ikke brukes til noe.

Særlig om begrensning av opplysninger i pass- og ID-kortregisteret

Du har i noen tilfeller rett til å be politiet begrense hvordan vi behandler personopplysninger om deg, jf. personvernforordningen artikkel 18 og pass- og ID-forskriften § 5-5 andre ledd.

Særlig om begrensning av opplysninger i våpenregisteret

Rett til å protestere

Etter personvernforordningen artikkel 21, kan du har rett til å protestere mot politiets behandling av dine personopplysninger.

I mange tilfeller er ikke retten til å protestere aktuell når behandlingen foretas av offentlige myndigheter, slik som politiet. Dette er tilfellet dersom:

personopplysningene er nødvendige for å utføre en avtale du har med politiet.
politiet er pålagt i lov å behandle personopplysningene dine.

Rett til å klage

Du har rett til å klage på politiets vedtak om innsyn, retting og sletting m.m.
Klagen skal sendes direkte til Datatilsynet.

Om personvernerklæringen

Hva er personopplysninger?

Hva er behandling av personopplysninger?

Hvorfor behandler politiet personopplysninger?

Om det rettslige grunnlaget for politiets behandling

Behandling av opplysninger ved etterforskning av straffbare handlinger

Behandling av opplysninger ved forebygging av straffbare forhold

Behandling av opplysninger i politiets operative virksomhet

Behandling av særlige kategorier personopplysninger

Behandling av opplysninger om de som søker våpentillatelse

Behandling av opplysninger om de som søker om pass eller nasjonalt ID-kort

Behandling av opplysninger om ansatte i politiet

Behandling av opplysninger om de som søker jobb i politiet

Behandling av personopplysninger i politiets innbyggerundersøkelse

Behandling av opplysninger i Politiloggen-appen

Behandling av opplysninger i grense- og territorialkontrollregisteret

Hvilke personopplysninger kan politiet behandle?

Hvordan får politiet personopplysningene?

Hvor behandler politiet personopplysninger?

Hvem har tilgang og hvordan tar politiet vare på opplysningene?

Hvem kan politiet utlevere personopplysninger til?

Hvor lenge kan politiet lagre personopplysninger?

Ansvaret for behandling av personopplysningene

Rettigheter ved behandling av personopplysninger til politimessige formål

Rettigheter ved behandling av personopplysninger til forvaltningsmessige, administrative og sivile formål

Kontakt, personvernombud og hjelp ved spørsmål

Om personvernerklæringen

Hva er personopplysninger?

Hva er behandling av personopplysninger?

Hvorfor behandler politiet personopplysninger?

Om det rettslige grunnlaget for politiets behandling

Behandling av opplysninger ved etterforskning av straffbare handlinger

Behandling av opplysninger ved forebygging av straffbare forhold

Behandling av opplysninger i politiets operative virksomhet

Behandling av særlige kategorier personopplysninger

Behandling av opplysninger om de som søker våpentillatelse

Behandling av opplysninger om de som søker om pass eller nasjonalt ID-kort

Behandling av opplysninger om ansatte i politiet

Behandling av opplysninger om de som søker jobb i politiet

Behandling av personopplysninger i politiets innbyggerundersøkelse

Behandling av opplysninger i Politiloggen-appen

Behandling av opplysninger i grense- og territorialkontrollregisteret

Hvilke personopplysninger kan politiet behandle?

Hvordan får politiet personopplysningene?

Hvor behandler politiet personopplysninger?

Hvem har tilgang og hvordan tar politiet vare på opplysningene?

Hvem kan politiet utlevere personopplysninger til?

Hvor lenge kan politiet lagre personopplysninger?

Ansvaret for behandling av personopplysningene

Rettigheter ved behandling av personopplysninger til politimessige formål

Rettigheter ved behandling av personopplysninger til forvaltningsmessige, administrative og sivile formål

Kontakt, personvernombud og hjelp ved spørsmål