Vold som handelsvare

Begrepet vold som handelsvare beskriver hvordan voldshandlinger settes bort til kriminelle aktører som tilbyr slike tjenester mot betaling.

Fenomenet innebærer ofte at mindreårige eller unge voksne utfører trusler, voldshandlinger eller drap på oppdrag.

Rekrutteringen skjer gjerne gjennom digitale kanaler som sosiale medier, nettfora og krypterte meldingstjenester. Plattformene fungerer som markedsplasser for bestilling, koordinering og tilrettelegging for voldsoppdrag. 

Tilbudet har fått en økende grad av profesjonalisering, der kombinasjonen av relativt lav pris, tilgjengelighet og anonymitet gjør vold mer tilgjengelig og kommersialisert enn tidligere. 

Voldsoppdragene som politiet har registrert den siste tiden inneholder hele spekteret av voldskriminaltiet fra trusler til drap. 

Voldsoppdrag i Norge har i stor grad tilknytning til svenske nettverk, men det forekommer også saker der norske aktører står for hele oppdragskjeden - fra bestilling til utførelse. I tillegg har man tilfeller hvor unge, norske borgere rekrutteres til å utføre voldsoppdrag i Sverige eller andre land i Europa.

Fire nøkkelroller i voldskjeden

Politiet har sett at oppdragene følger en tydelig struktur med faste roller. Rollene ser ut til å være de samme, uansett hvilken type oppdrag det gjelder. 

Oppdragsgiver

Dette er personen som bestiller og finansierer forbrytelsen. Oppdragsgiver er ofte lokalisert i utlandet. Gjennom krypterte plattformer bestiller de oppdrag som kan omfatte alt fra skyting og bruk av eksplosiver til trusler og andre former for voldskriminalitet. 

Rekrutterer

Dette er personen som rekrutterer potensielle gjerningspersoner, vanligvis via krypterte meldingstjenester eller spill-/chatplattformer. Rekruttereren kan ha flere underrekrutterere, og mottar selv betaling for hvert oppdrag som bemannes. 

Tilrettelegger

Tilretteleggeren er personen som sørger for at forbrytelsen gjennomføres, ved å for eksempel skaffe våpen, transport og økonomiske ordninger. Et oppdrag kan involvere flere tilretteleggere, og disse har som regel kun innsikt i en begrenset del av helheten. 

Gjerningsperson

Personen som fysisk utfører forbrytelsen er ofte en uerfaren mindreårig uten tilknytning til en kriminell gruppe eller til rekruttererne. Den unge gjerningspersonen som utfører volden, kjenner kanskje verken offeret eller stedet der det skal skje. 

Rekrutteringsmekanismer

Rekruttering til voldsoppdrag skjer gjennom relasjoner og tillit. Rekrutterer opparbeider tillit gjennom sosial kontakt og gradvis tilnærming, ofte ved å vise interesse for den rekruttertes livssituasjon og behov for tilhørighet. Over tid skapes det et avhengighetsforhold der lojalitet, anerkjennelse og økonomiske insentiver brukes for å påvirke og styre atferd. 

Relasjonsbyggingen bidrar til å normalisere vold og kriminalitet, og redusere terskelen for å delta i handlinger som ellers ville blitt oppfattet som uakseptable. Dette gjør det vanskelig å gjennomskue intensjonen til rekrutterer. Det oppleves ikke som tvang i starten, men som muligheter av noen man stoler på. Utnyttelse eller det å forlede en mindreårig til eksempelvis tvangsarbeid eller tvangstjenester eller medvirke til dette kan imidlertid være straffbart uavhengig av hvordan den unge opplever situasjonen (§257 Menneskekandelbestemmelsen).

Utøvere får ikke betalt

De unge gjerningspersonene får gjerne løfte om rask betaling, status eller beskyttelse, men disse løftene blir ofte brutt. I flere tilfeller uteblir deler av eller hele betalingen, og de unge sitter igjen som den tapende part - med høy risiko for både strafferettslige konsekvenser og represalier fra de samme nettverkene som utnyttet dem. 

Utøverne pågripes ofte i forbindelse med voldsoppdragene. Dersom de ikke blir tatt, så presses eller trues de til å utføre flere oppdrag frem til de blir tatt. Rekruttereren legger frem en "exit-plan" for utøvere som gir inntrykk av at utøveren skal komme seg unna. I mange tilfeller er planene fiktive. Denne kyniske måten å operere på viser hvordan de kriminelle utnytter barn og unge og hvordan deres sårbarhet blir et verktøy i nettverkenes kriminelle virksomhet. 

Felles forståelse

Politiet kan ikke alene hindre at barn og unge rekrutteres til kriminalitet - det forebyggende arbeidet er et felles ansvar som må løftes av både skole, familie, nærmiljø og andre samfunnsaktører. Økt kunnskap og felles forståelse om hvordan rekruttering til kriminaltiet foregår er en viktig del i dette arbeidet.