• prostitusjon eller andre seksuelle ytelser

  • arbeid eller tjenester, herunder tigging
  • krigstjeneste i fremmed land
  • fjerning av organer

Alle fasene ved utnyttingen er straffbare, både rekrutteringen, transport, losjering og mottak av personen. Den som kjennes skyldig i menneskehandel risikerer fengselsstraff i inntil 10 år.

Menneskehandel rammer både barn, kvinner og menn. Ofrene i Norge er ofte utenlandske statsborgere i en sårbar situasjon, som viker tilbake for å ta kontakt eller samarbeide med politiet eller hjelpeapparatet. All utnytting av mindreårige er å anse som menneskehandel, uavhengig av om vold, trusler eller annen utilbørlig atferd er brukt.

Utnyttelsesaspektet er sentralt ved menneskehandel. Å utnytte en person betyr å bruke vedkommende for å oppnå en fordel for deg selv. Menneskehandel kan være organisert, men ofte forekommer menneskehandel uten å være organisert, ved at det er en eller flere enkeltpersoner som står bak utnyttelsen. Ofte har også den som utnytter en relasjon til offeret, for eksempel som forelder, ektefelle, kjæreste eller reisefølge.

Menneskehandel bryter grunnleggende menneskerettigheter og er grov kriminalitet som rammer ofrene svært hardt.

Regelverk:

Mer om menneskehandel:

Med misbruk av sårbar situasjon menes det å utnytte situasjoner der det ikke foreligger noe reelt og akseptabelt valg for den det gjelder, annet enn å underkaste seg menneskehandlerne.

Utilbørlig atferd kan for eksempel være å sette noen i en gjeldssituasjon det er vanskelig å komme ut av, eller å lage falske ekteskaps- eller arbeidsannonser for å lure personer inn i prostitusjon eller tvangsarbeid.

Å utnytte innebærer å bruke vedkommende for å oppnå en fordel, enten økonomisk eller ikke-økonomisk, direkte eller indirekte.

Det å forlede noen innebærer en psykisk påvirkning som fører til at den som blir forledet blir ført bak lyset, lurt eller overtalt til å være med på noe som han eller hun ellers ikke ville ha blitt med på.

Menneskehandel finner ofte sted i forbindelse med irregulær migrasjon, og kan derfor være tett knyttet opp mot menneskesmugling. Begrepene viser til ulike forhold, der skillet særlig trekkes ved formålet med handlingene:

Der formålet med menneskehandel er å utnytte en person, er formålet med menneskesmugling å forflytte en person ulovlig over en landegrense.

Menneskehandel utgjør et brudd mot personens menneskerettigheter, mens menneskesmugling utgjør et brudd mot statens suverenitet.

Ved menneskehandel er det ikke avgjørende for straffbarheten at handlingen har skjedd over landegrenser. Menneskehandel krever ikke en grensepassering, men kan finne sted innenfor et lands grenser. Ved menneskesmugling er det ikke avgjørende for straffbarheten hva personen skal gjøre i mottakerlandet.

Prostitusjon er seksuell omgang eller handling med en annen mot vederlag, det vil si salg av seksuelle tjenester. Salg av seksuelle tjenester er ikke ulovlig, men kjøp av seksuelle tjenester er straffbart.

Hallikvirksomhet er det å legge ting til rette for at noen skal drive prostitusjon av egen fri vilje, og derav tjene penger på andres prostitusjon. Et eksempel er utleie av leiligheter.

Menneskehandel ved utnyttelse til prostitusjon eller andre seksuelle ytelser betyr at en mann eller kvinne tvinges, utnyttes eller lures til dette ved at menneskehandleren bruker vold, trusler eller misbruker deres sårbare situasjon.

For utnyttelse av barn til menneskehandel er terskelen lavere. Da er det menneskehandel også om menneskehandleren ikke bruker vold, trusler eller misbruk av barnets sårbare situasjon. Med seksuelle ytelser menes å utnytte noen til å utføre seksuelle handlinger, det kan for eksempel gjelde seksuell utnyttelse av barn, eller formidling av barn til et pedofilt nettverk.

Sosial dumping er ikke et juridisk begrep og har ingen entydig definisjon. Det er et samlebegrep for de tilfeller der utenlandske arbeidstakere har vesentlig dårligere arbeids- og lønnsvilkår enn norske arbeidstakere. Det kan være vanskelig å skille mellom hva som er utnyttelse til tvangsarbeid og hva som er sosial dumping. Det mest alvorlige formen for arbeidslivskriminalitet er menneskehandel til tvangsarbeid.

Med tvangsarbeid menes at den som blir utnyttet ikke har kommet frivillig inn i arbeidsforholdet og/eller ikke kan komme frivillig ut av det. Det kan også være tvangsarbeid dersom situasjonen realistisk sett gir personen lite valg, at man settes ut av stand til å handle frivillig, eller dersom alternativene til arbeidet vil være uforholdsmessig byrdefulle.

Indikatorer på tvangsarbeid kan være at arbeiderne lever under uverdige forhold og mangler kontroll over egen arbeids- og livssituasjon og/eller har en arbeidsgiver som bryter arbeidsmiljøloven og andre viktige regler knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Der personen er mindreårig stilles det ikke for strenge krav til tvangen, men det må være utvist en form for press fra gjerningspersonen.

Tvangstjenester kan omfatte lignende situasjoner, men der personen utfører tjenester for andre, som tigging, salg av narkotika eller annen vinningskriminalitet.