Menneskehandel er når en person ved hjelp av enten vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd tvinger, utnytter eller forleder noen til:

  • prostitusjon eller andre seksuelle ytelser

  • tvangsarbeid eller tvangstjenester, for eksempel tigging
  • krigstjeneste i utlandet
  • fjerning av organer

Alle fasene ved utnyttingen er straffbare. Det gjelder også det å rekruttere, frakte, losjere og motta personen som blir utnyttet. Den som blir kjent skyldig i menneskehandel, risikerer fengselsstraff i inntil 10 år.

Menneskehandel rammer både barn, kvinner og menn. Ofrene i Norge er ofte utenlandske statsborgere i en sårbar situasjon. De vegrer seg ofte for å ta kontakt eller samarbeide med politiet eller hjelpeapparatet. All utnytting av mindreårige er menneskehandel. Dette gjelder også selv om vold, trusler eller annen utilbørlig atferd ikke er brukt.

Utnyttelsesaspektet er en viktig del av menneskehandel. Å utnytte en person betyr å bruke vedkommende for å oppnå en fordel for deg selv. Menneskehandel kan både være organisert og ikke organisert. Da er det en eller flere enkeltpersoner som står bak utnyttelsen. Ofte har også den som utnytter, en relasjon til offeret. Gjerningspersonen kan for eksempel være en forelder, ektefelle, kjæreste eller et reisefølge.

Menneskehandel bryter grunnleggende menneskerettigheter. Menneskehandel er grov kriminalitet som rammer ofrene svært hardt.

Dette sier loven:

Mer om menneskehandel:

Mange ofre for menneskehandel, er i en sårbar situasjon. Det betyr ofte at de ikke har noe annet valg annet enn å underkaste seg menneskehandlerne. Menneskehandlerne utnytter den sårbare situasjonen til sin fordel.

Utilbørlig atferd kan for eksempel være å sette noen i en gjeldssituasjon det er vanskelig å komme ut av. Det kan også være å lage falske annonser for ekteskap eller arbeid for å lure personer inn i prostitusjon eller tvangsarbeid.

Å utnytte innebærer å bruke vedkommende for å oppnå en fordel. Menneskehandleren kan for eksempel tjene penger på utnyttingen. Men det kan også være å oppnå en annen type fordel.

Det å forlede eller lokke noen er å lure eller overtale vedkommende til å være med på noe som han eller hun ellers ikke ville ha blitt med på.

Menneskehandel skjer ofte under irregulær migrasjon. Menneskehandel kan derfor være tett knyttet opp mot menneskesmugling. Forskjellen ligger særlig i formålet med handlingene:

Formålet med menneskehandel er å utnytte en person. Formålet med menneskesmugling er å frakte en person ulovlig over en landegrense.

Menneskehandel er et brudd mot personens menneskerettigheter. Menneskesmugling er et brudd mot staten.

Menneskehandel krever ikke at en landegrense blir krysset. Menneskehandlerne skal bli straffet selv om utnyttingen skjer innenfor et lands grenser. Ved menneskesmugling er det ulovlig kryssing av en landegrense som er den kriminelle handlingen som skal straffes.

Prostitusjon er seksuell omgang eller handling med en annen mot betaling. Det vil si salg av seksuelle tjenester. Salg av seksuelle tjenester er ikke ulovlig. Kjøp av seksuelle tjenester er straffbart.

Hallikvirksomhet er det å legge ting til rette for at noen skal drive prostitusjon av egen fri vilje. Halliken tjener deretter penger på andres prostitusjon. Et eksempel er utleie av leiligheter.

Personer blir også utnyttet til prostitusjon eller andre seksuelle tjenester i menneskehandel. Da blir vedkommende tvunget, utnyttet eller lurt til dette. Menneskehandleren bruker vold eller trusler eller misbruker offerets sårbare situasjon.

Blir barn utnyttet? Da er det menneskehandel også om menneskehandleren ikke bruker vold eller trusler eller misbruker barnets sårbare situasjon. Med seksuelle ytelser mener vi å utnytte noen til å utføre seksuelle handlinger. Det kan for eksempel være å utnytte barn seksuelt. Et annet eksempel er å formidle barn til et pedofilt nettverk.

Sosial dumping er et ikke-juridisk samlebegrep for å beskrive situasjoner når arbeidstakere har dårlige vilkår for arbeid og lønn. Det gjelder særlig når arbeidstakere fra utlandet har vesentlig dårligere vilkår enn norske arbeidstakere.

Arbeidslivskriminalitet er handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter.

Det kan være vanskelig å skille mellom sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og menneskehandel i form av tvangsarbeid.

Menneskehandel i form av tvangsarbeid er den mest alvorlige formen for arbeidslivskriminalitet. Med tvangsarbeid mener vi at den som blir utnyttet, ikke har kommet inn i arbeidet frivillig. Vedkommende kan ha blitt tvunget inn i arbeidsforholdet. Han eller hun kan kanskje heller ikke komme frivillig ut av det. Det kan også være tvangsarbeid dersom situasjonen gir personen lite valg. Vedkommende kan også være ute av stand til å handle frivillig. I tillegg kan det være lite alternativer til arbeidet. Er personen under 18 år, er kravet om tvang ikke like strengt for å kalle det tvangsarbeid. Det må være utvist en form for press fra gjerningspersonen.

Tegn på tvangsarbeid kan være at personen lever under uverdige forhold. Vedkommende kan også mangle kontroll over egen arbeids- og livssituasjon. Arbeidsgiveren kan i tillegg bryte arbeidsmiljøloven og andre lover knyttet til helse, miljø og sikkerhet.

Menneskehandel kan også skje ved at personer blir utnyttet til å utføre tvangstjenester for andre. Dette kan for eksempel være tigging, salg av narkotika eller annen vinningskriminalitet. Offeret er ofte i en sårbar situasjon, som du kan lese mer om over.

Slik jobber politiet

Alle politidistrikter har en spesialisert menneskehandelsgruppe, og politiet samarbeider med mange etater og organisasjoner for å bekjempe menneskehandel.

Innsatsen i politidistriktene og ved Kripos

  • Hvert enkelt politidistrikt har et ansvar for å forebygge, avdekke og straffeforfølge menneskehandel.
  • Ofre eller andre som ønsker å anmelde gjerningspersoner, skal henvende seg til sitt lokale politi.
  • Kripos har et nasjonalt ansvar for analyse, bistand til politidistriktene og deltakelse i det internasjonale arbeidet mot menneskehandel. Kripos drifter også politiets nasjonale kompetansegruppe mot menneskehandel og tipsmottaket for menneskehandel.