Ekstreme nettsamfunn

Hva skjer? 

Politiet er kjent med at det har vokst frem internasjonale nettsamfunn som fungerer som digitale, sadistiske grupper eller "kulter", og disse miljøene sprer ekstremt voldelig innhold, utnytter sårbare barn og unge, og forsøker å radikalisere dem til å begå skadelige handlinger. 

Noen av gruppene har koblinger til høyreekstreme miljøer som hyller terror og vold for å «ødelegge samfunnet». 

Nettverkene deler innhold som kan inkludere: 

• dyremishandling og ekstrem vold (såkalt gore)
• overgrepsmateriale
• drap og selvmord
• manipulerende og ekstrem ideologi 

Disse nettverkene er ofte organisert rundt karismatisk ledere, som bruker psykisk press og manipulasjon for å kontrollere medlemmer, på samme måte som i destruktive sekter eller kulter. I denne sammenhengen handler det om grupper på internett som normaliserer ekstrem vold, utpresser ofre og radikaliserer sårbare barn og unge. Formålet til nettverkene er ofte å bryte samfunnsnormer og normalisere vold for å påvirke mindreårige til framtidige voldshandlinger. 

Hvem er de utsatte? 

Målgruppen til ekstreme nettsamfunn er ofte sårbare barn og unge mellom 8 og 17 år. Det gjelder særlig: 

• barn som sliter med psykisk helse, som depresjon eller selvmordstanker
• barn og unge som tilhører LHBTQ+-miljøer
• barn med minoritetsbakgrunn

Ekstreme nettsamfunn leter aktivt etter disse barna på vanlige plattformer: sosiale medier, spillplattformer og støttegrupper for psykisk helse. 

Hvordan går det til? 

Rekrutteringen starter gjerne med ufarlig kontakt og mye oppmerksomhet og omsorg (såkalt love bombing). Deretter utvikler det seg ofte slik: 

1. tillit bygges opp – barnet blir sett, hørt og forstått.
2. personlig informasjon samles inn – gjerne gjennom åpne kilder eller det barnet selv deler.
3. flytting til lukkede rom – kommunikasjonen flyttes til krypterte apper.
4. trusler og utpressing – informasjon brukes til å presse barnet til å sende bilder, skade seg selv, eller utføre voldelige handlinger. 

Hva blir barnet presset til? 

• begå seksuelle handlinger og dokumentere det 
• å skade seg selv (kutte seg, brenne seg, skjære inn symboler og navn i huden) 
• å skade dyr, familiemedlemmer eller fremmede 
• å forsøke eller begå selvmord 
• å spre ekstremistisk innhold
• barna må dokumentere handlingene de blir presset til og de presses til å dele det med andre deltakere.  

Hvem er de som gjør dette? 

Gjerningspersonene er ofte gutter/menn i alderen 12-25 år. De kan selv være barn som har blitt tvunget til å begå lovbrudd av andre og kan operere anonymt eller under falsk identitet, ofte som en del av et større nettverk.  

Gjerningspersonenes adferd inkluderer  

• kontakte barn og unge via populære apper, spill og sosiale medier
• bygge tillit for å danne manipulerende, falske forhold
• bruk av tvang og trusler
• tvinge ofre til å lage eksplisitt eller voldelig innhold
• kravene blir flere og mer ekstreme over tid 

Hvordan kjenne igjen faresignaler hos ofrene? 

Vær oppmerksom på følgende endringer i barn eller unges atferd, som kan indikere at de er utsatt for negativ påvirkning fra farlige nettmiljøer:

• hemmelighold om nettaktiviteter – skjuler skjermen når noen nærmer seg, bruker flere eller anonyme kontoer. 
• tilbaketrekking og isolasjon – tilbringer overdreven mye tid alene, distanserer seg fra familie og venner. 
• følelsesmessige plager – har plutselige humørsvingninger, virker engstelig eller deprimert. 
• interesse for skadelig innhold – viser interesse for vold, mørke temaer, ekstremistiske ideologier eller grafisk materiale. 
• endringer i språk eller symbolbruk – bruker ukjent slang, ekstremt språk, koder eller symboler som kan være knyttet til ekstreme nettmiljøer. 
• skjuler fysiske tegn på skade – går med klær som dekker over for selvskading, bitemerker, brannskader, utskjæringer, eller andre skader eller markeringer. 

Tegn i nettbruk 

Dette er digitale spor som kan indikere at barn eller unge er i kontakt med skadelige nettmiljøer: 

• samhandling med ukjente kontakter – engasjerer seg i samtaler med fremmede som oppmuntrer til hemmelighold og isolasjon fra andre. 
• kryptert kommunikasjon – bruker meldingsapper med høy grad av anonymitet – for eksempel apper som tilbyr ende-til-ende-kryptering.
• eksponering for skadelig innhold – tilgang til, deling eller lagring av voldelig, grafisk eller seksuelt krenkende materiale, inkludert overgrepsmateriale. 

Hva kan du gjøre? 

• vær tilgjengelig – vis at barnet kan snakke med deg uten å bli dømt
• still spørsmål med omsorg – men unngå avhør
• vær nysgjerrig – både hvilke apper og kontoer som brukes, og ha åpen samtale om hva de møter på nett.
• du trenger ikke stå alene i bekymringen – ta kontakt med helsesykepleier, skole eller andre som kjenner barnet.

Når bør du varsle politiet? 

Ta kontakt med politiet umiddelbart hvis du mistenker at noen:

• blir manipulert, truet eller utnyttet
• har blitt oppfordret til å skade seg selv eller andre
• har sendt eller mottatt overgrepsmateriale
• er i kontakt med voksne som søker skjult kontakt med barn