Å oppleve vold som barn er svært skadelig, og familievold kan føre til varige skader hos barn. Ved å fortelle om situasjonen kan volden stoppe og barnet og familien få hjelp.

Ring politiet og meld din bekymring hvis du mistenker at noen blir utsatt for vold i familien eller i en nær relasjon. Du kan velge å ikke oppgi din identitet.

Ta kontakt med lokalt politi

  1. Din posisjon
1 Resultater er tilgjengelig. Bruk tastatur eller sveip-bevegelser for å navigere.

Hvis du er bekymret for et barn, kan du melde fra til barneverntjenesten i kommunen. Du kan melde anonymt til barnevernet, de plikter å undersøke saken.

Alarmtelefonen for barn og unge er en nødtelefon som barn og unge kan ringe når de opplever vold i hjemmet, er utsatt for overgrep, er redd for tvangsgifte eller opplever andre akutte og vanskelige situasjoner. Alarmtelefonen er åpen når barneverntjenesten er stengt.

Jobber du med barn og unge?

Alle har et ansvar for å avverge vold i nære relasjoner. Å avverge vold opphever taushetsplikten (straffeloven § 196). Det er svært skadelig for barn å være i hjem hvor vold blir begått.

Hvis du gjennom ditt arbeid får kjennskap til at barn eller ungdom er vitne til vold eller du mistenker at barn eller ungdom utsettes for vold og trusler, har du en selvstendig plikt til å melde fra. Du kan også ringe politiet eller barnevernet for råd og veiledning.

Det er ikke noe enkelt svar på når vi bør reagere, og det kan ofte være sammensatt av flere faktorer, så hvert enkelt tilfelle må vurderes individuelt sammen med flere opplysninger.

Alle som arbeider med barn må tørre å tenke tanken om at barn kan utsettes for vold. Vær nysgjerrig og still spørsmål til foresatte. Helsepersonell, barnevern, skole eller barnehage er der for barnas beste.

Vold mot de minste barna

De vanligste skadene ved mishandling og vold mot barn skyldes stump vold, som slag, spark, klypning og grep, sleng og risting (shaken baby syndrom). Dette kan gi skader som blåmerker, bløtdelsskader, brudd og indre blødninger. Alvorlig og dødelig mishandling rammer oftest spedbarn og dreier seg ofte om vold mot hodet.

Vold mot små barn skjer ofte i affekt og kan handle om omsorgspersoner som av forskjellige årsaker ikke klarer å håndtere at barnet gråter eller er urolig, og som utøver vold; ofte uten å vite om de alvorlige konsekvensene. Det skjer også at vold og mishandling blir brukt som en del av barneoppdragelsen. Det er ikke lov å bruke hverken fysisk eller psykisk vold som avstraffelse i Norge.

Det er viktig å reagere dersom:

  • barn ofte kommer til lege for undersøkelse
  • barn ofte legges inn på sykehus
  • barnet har skader av forskjellige alder, gjerne bruddskader
  • barnet har gjentatte sår og blåmerker som det ikke finnes noen forklaring på
  • hendelser skjer når kun én person er til stede
  • omsorgspersoner forklarer seg usammenhengende og ulikt om skadeforløpet
  • historien om hva som har skjedd endres og blir tilpasset etter hvert
  • forklaringen til foreldrene ikke stemmer ikke med skadebildet
  • omsorgspersoner unngår kommunikasjon
  • barn holder seg alene
  • barnets tannstatus er dårlig (et av de første tegn på omsorgssvikt)
  • barnet ofte har hodepine eller magesmerter
  • spedbarnet ikke vokser
  • et «friskt» spedbarn er i ferd med å «dø»
  • det går lang tid før lege/AMK varsles
  • det ikke er adekvat bekymring fra omsorgspersoner

Naturlige steder at blåmerker, arr, sår, kuler oppstår: panne, bakhodet, albuer, halebenet, knær og skinnleggen. Dette er ikke naturlig for de minste barna som ikke kan bevege seg.

Unaturlig steder hvor blåmerker, arr, sår, kuler oppstår: baksiden av kroppen (sete og rygg), underarm, håndflater, mage, underliv, låret og innsiden av lårene, øre og nese

Det viktigste er at vi tør å tenke tanken om at dette kan skje. Jo yngre barnet er, desto viktigere er det. Alvorlig fysisk mishandling rammer langt oftere de minste barna.